Manuellterapeutenes Servicekontor tilbyr en fullstendig oversikt over landets manuellterapeuter på finnmanuellterapeut.no. Oversikten er svært godt besøkt av publikum.
Manuellterapeuter kan nå registrere sin spesialkompetanse på denne oversikten. Dersom du har spesialkompetanse innen
– behandling av spedbarn
– injeksjonsterapi
– ultralyddiagnostikk
– eller er spesialist,
og ønsker dette registrert, ber vi om at du fyller ut skjemaet som ligger her…
Det skriver Norsk Manuellterapeutforbund, NMF, på sin nettside
Oppgavedeling i helsetjenesten var tema da NMF og Fagforbundet inviterte til debatt på Arendalsuka. Medlem av Helsepersonellkommisjonen, Iren Luther fra Fagforbundet, pekte på at helsepersonells kompetanse må rendyrkes og utnyttes bedre. Helsepersonellkommisjonen vurderer at helse- og omsorgstjenestenes andel av samfunnets totale arbeidsstyrke ikke kan øke vesentlig. I framtida blir det derfor færre ansatte per pasient. Både Helsepersonellkommisjonen og Ekspertutvalget for gjennomgang av allmennlegetjenesten peker på at mange oppgaver kan og bør løses av flere personellgrupper, under forutsetning av at forsvarlighetskravet ivaretas.
Eksempel på oppgavedeling
Manuellterapeut Harald Bjørge (bilde t.h.) har driftsavtale med Stavanger kommune og arbeider sammen med fem fastleger og en ortoped på samme klinikk. Han fortalte en fullsatt sal hvordan et forpliktende samarbeid mellom manuellterapeut og fastlegeklinikk kan fungere.
– Når muskelskjelett-pasienter henvender seg til fastlegeklinikken, setter sekretæren opp time hos manuellterapeuten. Pasientene får rask tilgang til relevant undersøkelse og behandling, mens fastlegene i klinikken avlastes, fortalte Bjørge.
– Dette viser hvordan fastlegene enkelt kan avlastes på muskelskjelett-området. Vi har god kompetanse på et stort behandlingsområde for fastlegene og vi har lignende fullmakter som legenes. Vi har også et takstsystem som gjør at vi kan tre direkte inn i en sånn ordning, sa NMFs leder Peter Chr. Lehne.
Oppgavedeling må stimuleres
Han mente at myndighetene bør stimulere til at manuellterapeuter og fastleger inngår formelt og forpliktende samarbeid om behandling av muskelskjelett-pasienter.
– Det kan skje at gis tilskudd til leger og manuellterapeuter som inngår samarbeid. Det kan også opprettes driftstilskudd for manuellterapeuter ved fastlegepraksiser, eller ved at eksterne manuellterapiklinikker inngår formelt og forpliktende samarbeid om behandling av muskelskjelett-pasienter på en eller flere fastlegers lister.
I debatten, der stortingsrepresentant Cecilie Myrseth deltok, var det stor enighet om at bedre oppgavedeling vil gi et bedre pasienttilbud. Myrseth, som er første nestleder i helse- og omsorgskomiteen og leder Aps helsefraksjon, fortalte at dette vil bli fulgt opp i Nasjonal helse- og samhandlingsplan som kommer senere i år.
Bildet øverst, fra venstre: Peter Chr. Lehne, Cecilie Myrseth og Iren Luther.
Sykmelding etter e-konsultasjon har vært midlertidig tillatt i forbindelse med Covid 19-pandemien. Stortinget har nå vedtatt en endring i folketrygdloven som innebærer at manuellterapeuter og andre med sykmeldingsadgang fortsatt kan sykmelde etter e-konsultasjon med noen begrensninger. Den nye loven trer i kraft 1. juli 2023.
Hovedregelen vil fortsatt være at en erklæring om arbeidsuførhet først kan utstedes etter en fysisk undersøkelse av pasienten. Det nye unntaket er at manuellterapeuten også kan utstede erklæring etter e-konsultasjon uten etterfølgende fysisk undersøkelse hvis alle de følgende vilkårene er oppfylt:
1. Pasienten er kjent
2. Pasientens diagnose er kjent for manuellterapeuten
3. Manuellterapeuten kan vurdere pasientens arbeidsevne uten fysisk undersøkelse og
4. Manuellterapeuten anser at det er faglig forsvarlig å gjennomføre konsultasjonen som en e-konsultasjon.
Med den nye loven blir det også tillatt å sykmelde en pasient etter e-konsultasjon hvis fysisk konsultasjon ikke er mulig og man raskt følger opp med en fysisk konsultasjon. Det blir også tillatt å sykmelde etter e-konsultasjon ved allmennfarlig smittsom sykdom.
Du kan lese mer om de nye reglene for e-konsultasjon her….
Hjorthaug er aktuell med boken «Frisk Rygg – Alt du trenger for å få en sterk rygg med mindre smerter». I boken slår han i hjel mange myter om hva som hjelper for å bli kvitt ryggsmerter. Til VG- sier han at mange av disse mytene, som for eksempel at madrassen din er viktig for rygghelsen, savner vitenskapelig belegg. Manuellterapeutkollega Skotheim uttaler at det er søvnen, ikke ryggen, madrassen er viktig for.
En annen myte som Hjorthaug kommenterer i den fem-siders lange artikkelen, er myten om at trening av kjernemuskulatur er løsningen på alle ryggproblemer. – Coretrening har ikke en bedre effekt på ryggen enn andre typer trening, sier han og viser igjen til forskningen.
VG-artikkelen er illustrert med en rekke øvelser for ulike typer ryggpasienter. For Hjorthaugs poeng er at forskjellige folk trenger forskjellige råd og behandlinger.
Kilde:
Se sak på VG.no (krever innlogging)
Sterkere rygg – uten smerter, VG 14. juni 2023. Kan kjøpes som e-avis her.
Utvalget foreslår bl.a.:
– Jeg er glad for at vi nå har fått konkrete forslag til hvordan vi kan fortsette utviklingen av en mer fremtidsrettet allmennlegetjeneste, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Regjeringen satte ned det hurtigarbeidende ekspertutvalget i august 2022. Ekspertutvalget fikk i oppdrag å utrede konkrete forslag til tiltak for å gjøre allmennlegetjenesten mer bærekraftig. Utvalget skulle blant annet se på organisering og finansiering, legevakt og kompetanse. Utvalget leverte en underveis-rapport 1. desember 2022. Bakgrunnen for utvalget er at utfordringene i allmennlegetjenesten har økt over tid. Stadig flere innbyggere står uten fast lege. Unge leger søker seg i mindre grad til ordningen, og mange kommuner sliter med rekrutteringsutfordringer.
– Fra 1. mai styrker og endrer vi basistilskuddet slik at pasienter med store behov skal få bedre oppfølging, og fastleger som har mange innbyggere med store behov for fastlegetjenester på sine lister skal kunne redusere sin arbeidsbelastning. Framover vil vi også vurdere nye og andre tiltak. Her blir utvalgets råd og vurderinger viktig. Dette er første gang vi får en helhetlig vurdering av hvordan allmennlegetjenesten bør utvikles for å møte fremtiden. Den blir viktig i vårt videre arbeid som allerede er godt i gang. Jeg ser nå fram til å lese rapporten nøye og til å diskutere den i trepartssamarbeidet. Jeg vil takke utvalgsleder Kjetil Telle og de andre medlemmene for et solid og grundig arbeid, sier Kjerkol.
Utvalgets rapport vil bli fulgt opp i det videre arbeidet med statsbudsjett for 2024, i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som legges frem mot slutten av året og i meldingen om prehospitale tjenester, som etter planen legges frem mot slutten av 2024.
Lenke
Sentral i kampanjesaken er Sofie Jørgensen (35), ei svensk jente bosatt i Oslo. Hun er aktiv innen sumobryting. En serie med skader gjorde at karrieren hennes stod i fare. Med god hjelp av manuellterapeut Pål Sandvid har hun kommet tilbake til idrett, og har blant annet fått NM-gull i fristilsbrytning og deltakelse i World Games i sumobryting.
Som manuellterapeut har Sandvid anledning til å rekvirere bildediagnostikk, sykmelde, og henvise til spesialisthelsetjenesten. Fullmaktene har i Sofies behandlingsforløp blitt benyttet målrettet og aktivt. Sofie drømmer nå om å kunne delta i sumo-EM i 2024, og hun kan varmt anbefale manuellterapi til andre.
Se video med Sofie Jørgensen nedenfor | Finn manuellterapeut nær der du bor!
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=BiKaZWy05_8[/embedyt]
Sykehusutvalget har gitt en vurdering av erfaringene med dagens styring og organisering av sykehusene og helseforetaksmodellen. De har også kommet med forslag til tiltak og endringer i styringen av sykehusene som kan bidra til effektiv bruk av ressurser og spesialisthelsetjenester av god kvalitet.
Helseminister Ingvild Kjerkol, Ap
– Vi har nå fått en grundig og god utredning fra Sykehusutvalget. Jeg er glad for at utvalget er samstemte om en rekke forslag som kan bidra til å styrke vår felles helsetjenestene ved å gjøre styringen i helseforetaksmodellen bedre, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
– Målet er at vi skal kunne levere enda bedre spesialisthelsetjenester til innbyggerne våre.
Utvalget har også sett på hvordan samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan bli bedre, og de har kommet med forslag til hvordan helseforetakene kan ivareta medvirkning fra lokale og regionale politiske myndigheter på en bedre måte – slik at man kan sikre mer demokratisk innflytelse i styringen av sykehusene. Utvalget foreslår også å gjøre rammefinansiering av sykehusene til et hovedprinsipp og de foreslår en mer gunstig finansiering av sykehusutbygginger.
– Jeg ser frem til å sette meg inn i utredningen og forslagene utvalget har lagt frem. Foretaksmodellen har vært gjenstand for mye debatt, og jeg syns derfor det er spennende at et såpass bredt sammensatt utvalg har klart å bli enige om noen felles forslag til konkrete endringer, sier Kjerkol.
– Utredningen vil bli sendt på høring i dag. Jeg ser fram til gode høringsinnspill. De endelige forslagene fra regjeringen vil bli presentert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan som skal legges fram for Stortinget før jul.
Lenke
NOU 2023: 8. Fellesskapets sykehus — Styring, finansiering, samhandling og ledelse
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol opplyser på en pressekonferanse i dag at fastlegenes basistilskudd endres fra 1. mai slik at det bedre gjenspeiler hvilke pasienter fastlegene har på listene sine. – Det gjør vi for at pasienter med stort behov skal få bedre oppfølging, sier hun.
I dag får fastlegene et fast tilskudd for hver pasient som de har på listen sin uavhengig av pasientens helsebehov. Nå innføres det en ny måte å beregne tilskuddet på. Pasienttilpasset basistilskudd innebærer at tilskuddet som følger med hver pasient avhenger av innbyggerens behov for tjenester. Det vil si at leger som blant annet har mange eldre innbyggere, kvinner og innbyggere på listen fra en kommune eller bydel med lavt utdanningsnivå får mer penger. Legene får også mer penger for pasienter med en helsetilstand som krever mer, eller når pasientene bor i mindre sentrale kommuner.
Endringen betyr at staten øker bevilgningene til basistilskuddene med 720 millioner kroner i effekt for et helt år. Dette er allerede vedtatt i statsbudsjettet 2023.
Det slår Kvinnehelseutvalget fast. Nylig overrakte utvalget en rapport om kvinners helse og betydning av kjønn for helse til helseminister Ingvild Kjerkol.
Tidlig behandling viktig
Tilstander og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet er blant de viktigste årsakene til redusert helse og nedsatt livskvalitet samt sykefravær i Norge. Dette kommer blant annet av den svært høye forekomsten av slike lidelser i befolkingen. Om lag 30 prosent av landets kvinner har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Ingen kjente intervensjoner har ført til redusert sykefravær. Rask tilgang til behandling er imidlertid viktig, heter det i rapporten.
Økning
Smerter i muskel- og skjelettsystemet er utbredt blant kvinner generelt, men spesielt kvinner som er midt i livet. Andelen kvinner med kroppssmerter og hodesmerter har økt siden 2002. Om lag 47 prosent hadde kroppssmerter og 33 prosent hadde hodesmerter i løpet av en måleperiode på tre måneder i 2019. Nakke- og ryggplager er særlig utbredt. Andelen som har smerter, er noe lavere blant kvinner som lever i parforhold med hjemmeboende barn, sammenliknet med enslige kvinner.
Hovedtypen av langvarig smerte knyttet til muskel- og skjelettlidelser er såkalt nosiseptiv eller inflammatorisk smerte. Dette er smerte som skyldes skader eller sykdom i vev, som for eksempel betennelsesreaksjoner i muskulatur, artrose eller leddgikt.
Tidlig smertedebut
Blant voksne med langvarige smerter rapporterer 80 prosent at smertene begynte i tenårene. Studier viser at de som opplever langvarig smerte over et par år, nesten utelukkende fortsetter å oppleve smerten videre i livet. For en rekke smerterelaterte lidelser øker forekomsten med alderen. Bruk av smertestillende medisiner øker også gjennom livsløpet.
Finner ikke årsak
Mange kvinner har uttalte plager, uten at helsetjenesten evner å finne en tydelig årsak til plagene. Medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS) er et samlebegrep for tilstander som karakteriseres av symptomer uten objektive funn.
Ifølge rapporten har kvinner med uforklarte plager og symptomer et generelt høy bruk av helsetjenester. En doktoravhandling viser til at pasientene kjennetegnes av «delvis overlappende symptomatologi og diagnosekriterier, høyt helsetjenesteforbruk, fare for å bli utsatt for unyttig og potensielt skadelig utredning og behandling, og negative personlige erfaringer i møte med helsevesenet». Middelaldrende kvinner som tilhører lavere sosioøkonomiske klasser, og som har økt forekomst av negative livserfaringer, er overrepresentert blant pasientene i denne gruppen.
Stort potensial
Kvinnehelseutvalget uttaler at det ligger et stort potensial i å forebygge og behandle muskel- og skjelettlidelser blant kvinner midt i livet. Utvalget er særlig opptatt av å belyse hvordan totalbelastningen kvinner opplever i denne livsfasen, påvirker muskel- og skjelettsystemet. Det trengs mer kunnskap om hvordan kroppslige endringer i forbindelse med overgangsalder samspiller med arbeidsmiljø, familieforhold, pårørendeansvar og sosioøkonomisk status.
Utvalget merker seg behovet for bedre å imøtekomme kvinner med sykdommer som ligger lavt i sykdomshierarkiet, herunder de uforklarte helseplagene mange kvinner lider av. Mange kvinner lever i dag med tilstander som medfører kronisk lidelse og nedsatt funksjonsevne, uten at det kan påvises sykdom etter objektive kriterier. Forskere innen dette feltet har påpekt at vi må støtte oss til forskning fra ulike fagfelt for å finne alternative forståelser som pasienter og helsepersonell sammen kan søke svar på. Blant annet kan forhold på jobb eller hjemme, følelse av avmakt og opplevelser etter overgrep og vold sette dype spor og prege et kvinneliv i lang tid. Samtidig er det viktig å erkjenne at det kan være tilstander og lidelser som i dag har ukjent etiologi (årsak), men som gjennom videre forskning vil kunne forstås bedre. Utvalget legger til grunn at kvinner som oppsøker helsetjenesten med sine lidelser, må tas på alvor og møtes med respekt og forståelse.
Utvalget understreker behovet for bedre kunnskap om og samordning av tjenester for kvinner som oppsøker helsetjenesten med langvarige, kroniske smerter. Den individuelle, økonomiske og samfunnsmessige byrden av kroniske smerter er økende, og det er flest kvinner som rammes av kroniske smerter. Det trengs et styrket samarbeid både innad i kommune- og spesialisthelsetjenesten og mellom tjenestenivåene for best mulig å imøtekomme denne gruppen. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at det etableres et nasjonalt kompetansesenter for kroniske smerter.
Det er konklusjonen i en studie som manuellterapeut Bertel Rune Kaale og medarbeidere har publisert i Journal of Clinical Medicine.
Posttraumatisk instabilitet i atlantoaksial-leddet (C1-2) er vanskelig å vurdere. Dette skyldes leddets beliggenhet og bevegelsesplan. Tidligere studier har vist at det er mulig å evaluere og kvantifisere grad av fasettoverlapp for leddflatene på C1 og C2 ved bruk av dynamisk aksial CT-skanning, hvor pasienten samtidig roterer hodet maksimalt til høyre og venstre. Dette kan igjen si noe om stabiliteten i leddet. I den nye studien har Kaale og medarbeidere undersøkt om A-ART-testen som kan gjennomføres i en vanlig klinisk setting, er nyttig for å kunne identifisere pasienter med CT-bekreftet skade i øvre cervicale leddbånd.
Studien er basert på materiale fra 57 pasienter undersøkt over en periode på fem år.
Lenke
Kaale BR, McArthur TJ, Barbosa M, Freeman M: Post-Traumatic Atlanto-Axial Instability: A Combined Clinical and Radiological Approach for the Diagnosis of Pathological Rotational Movement in the Upper Cervical Spine J. Clin. Med.2023, 12(4), 1469;
