Seminaret åpner torsdag 5. mars med en kollegasamling der forsker og fysioterapeut Ingrid Eitzen innleder til diskusjon om hvordan man kan vurdere forskning kritisk, mens psykolog Frank Abrahamsen innleder om hvordan klinisk praksis kan utvikles og endres. Senere på dagen arrangeres generalforsamling i Foreningen Manuellterapeutenes Servicekontor.

Fra fredag til søndag arrangeres fagseminaret «Moderne manuellterapi». Programmet spenner over en rekke kliniske problemstillinger som er sentrale i manuellterapeuters arbeid i primærhelsetjenesten. Deltakerne får blant annet foredrag om kvinnehelse, sykmelding, alvorlige nevrologiske sykdommer, hodepine, idrett, cervikal arteriell disseksjon, vestibulær diagnostikk, søvn og hormoners betydning for muskelskjeletthelsen.

Seminaret åpnes fredag med en panelsamtale om fremtidens manuellterapi, der blant andre statssekretær Renate Tårnes fra Helse- og omsorgsdepartementet og LO-nestleder Henriette Jevnaker  deltar.

Som en del av programmet presenteres også bidragene til Muskel&Skjelett-prisen, norsk manuellterapis forskningspris, før vinneren kåres lørdag.

I tillegg til det faglige programmet er seminaret en viktig møteplass for fagmiljøet. Fredag kveld arrangeres «Get together», og lørdag samles deltakerne til bankett og kåring av «Årets manuellterapeut».

Muskelskjelettseminaret arrangeres av Norsk Manuellterapeutforening i samarbeid med Faggruppen for manuellterapi i NFF og Manuellterapeutenes Servicekontor.

Lenke
Muskelskjelettseminaret 2026: Moderne manuellterapi

Halebeinssmerter, koksygodyni, er en tilstand som flere pasienter lever med i lang tid, ofte med betydelig funksjonstap. Tilstanden kan være vanskelig å diagnostisere, samtidig viser både klinisk erfaring og forskning at riktig behandling kan gjøre en stor forskjell for mange pasienter.

Smertene kan være forårsaket av traume eller barnefødsel, men forekommer også uten kjent årsak. De fleste med koksygodyni er kvinner, og vanligvis avtar symptomene i løpet av få måneder. Hovedsymptomet er smerte ved sitting. Smertelindring kan oppnås ved å avlaste halebeinet og ved injeksjonsbehandling med kortikosteroider. Kirurgi kan være aktuelt ved manglende bedring.

I en nylig publisert klinisk oversikt gir Legetidsskriftet en omfattende oppdatering på området. Se Rainer Günter Knobloch, Ante Matti Kalstad, Vilhjalmur Finsen: Klinisk oversikt: Halebeinssmerter (Tidsskr Nor Legeforen 2026 Vol. 146).

En ny, omfattende studie gir nå et tydeligere bilde av hvor utbredt hodepine er i den norske befolkningen. PopHEAD-studien, gjennomført med over 8 000 deltakere mellom 18 og 70 år, kartlegger hvor mange som opplever ulike typer hodepine, og gir helsepersonell og pasienter et bedre grunnlag for forebygging og behandling

Spenningshodepine topper listen

Spenningshodepine er den klart mest utbredte formen. Ifølge PopHEAD-studien rapporterte nesten 47,9 prosent av voksne at de har hatt denne typen hodepine det siste året. Tilstanden forekommer hos både menn og kvinner, men var noe vanligere hos menn i denne studien.

Migrene og medikamentoverforbruk

Migrene er fortsatt en betydelig utfordring, særlig for kvinner – én av tre kvinner har migrene, mot under én av ti menn. I tillegg viser studien at nesten seks prosent har hodepine som skyldes overforbruk av smertestillende medisiner, en bekymringsfull økning. Dette samsvarer med tidligere forskning som viser at migrene er betydelig mer vanlig hos kvinner enn menn og ofte debuterer i yngre voksen alder.

Medikamentoverforbruks-hodepine: mer utbredt enn antatt

En annen viktig bekymring som studien avdekker, gjelder medikamentoverforbruks-hodepine. Det er en hodepineform som kan utvikle seg når smertestillende brukes for ofte. PopHEAD-data tyder på at nesten seks prosent av befolkningen har denne formen for hodepine – betydelig mer enn tidligere antatt. Tilstanden var mest utbredt blant voksne i alderen 26–45 år og oftere hos kvinner.

Manuellterapiens rolle

For manuellterapeuter er funnene spesielt relevante. Spenningshodepine har ofte sammenheng med muskelspenninger og stress, noe som kan behandles med målrettet manuellterapi, kombinert med råd om livsstil og ergonomi. Kartlegging av medikamentbruk og samarbeid med leger er også viktig for å forebygge medikamentoverforbruk.

Lenke
Oslo Universitetssykehus: Hvor vanlig er hodepine i Norge? Ny stor studie gir svar 

Muskel&Skjelettprisen er norsk manuellterapis forskningspris, og utdeles på det årlige muskelskjelettseminaret i regi av Norsk Manuellterapeutforening og NFFs faggruppe for manuellterapi. Prisen er på 20.000 kroner.

Forskningsprosjekter basert på kvantitativ og kvalitativ metode, inkludert litteraturstudier, er aktuelle. Alle manuellterapeuter, leger, kiropraktorer og fysioterapeuter i Norge kan delta.

Ønsker du å presentere ditt forskningsprosjekt på seminaret kan du søke om dette ved å sende inn sammendrag av ditt prosjekt på forhånd til info@manuellterapi.no. Sammendraget skal være på maksimum 300 ord og være skrevet på norsk. Frist for innsendelse er 20. februar 2026.

En priskomité vil foreta vurdering, gradering og endelig utvelgelse av vinner(e) av prisen.

Les statuttene for prisen her….

Les mer om Muskelskjelettseminaret2026, se her…

I talen presenterte Vestre «Vår helse 2030» med tre visjoner for hvordan helse- og omsorgstjenestene skal se ut i årene fremover.

Regjeringen har i sin plan for Norge løftet frem trygghet for helsa som en av hovedprioriteringene for denne stortingsperioden.

Kortere ventetider, en bedre arbeidshverdag og en friskere befolkning
– «Vår helse 2030» er vår målsetting for hvordan helse-Norge skal utvikles fremover mot 2030. Dette skal gjennomsyre alt vi gjør. Vi setter ambisiøse mål og vi skal gjøre opp status hvert år fremover, sier Vestre.

«Vår helse 2030» innebærer:

1. I 2030 har vi en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste tilpasset folks hverdag, med korte ventetider, digitale løsninger og mer valgfrihet.
2. I 2030 har vi en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste der helsepersonellet vårt får bruke mer av tiden sin på pasienter og eldre, og der fagfolk opplever tillit, mestring og eierskap.
3. I 2030 har vi en friskere befolkning og bedre beredskap – i Norge og i verden.

– Under hvert av disse områdene og som en del av regjeringens plan for Norge skal vi jobbe med en rekke konkrete prosjekter, inkludert en ny helsereform, helsepersonellplan, raskere helsehjelp, Eldreløftet og en friskere befolkning. Folk vil merke disse endringene i hverdagen, sier Vestre.

– Pasientene skal oppleve en helsetjeneste som henger sammen hele veien, slik at ingen blir kasteballer mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Ventetidene for videre utredning og behandling skal markant ned, fritt sykehusvalg skal styrkes, Norge skal bli ledende på digitalisering og vi skal gjennomføre et medarbeiderløft for å ta best mulig vare på alle de dyktige fagfolkene i helse- og omsorgstjenestene våre, sier Vestre.

Godt utgangspunkt
Norge rangeres høyt på lister over verdens best helse- og omsorgstjenester, blant annet hos The Lancet (thelancet.com).

– Vi behandler stadig flere sykdommer og psykiske lidelser, og vi lever stadig lenger. I Norge har vi bedre dekning av leger og sykepleiere enn mange andre land. De siste fem årene har vi investert om lag 118 milliarder i nye sykehus, utstyr og teknologi, sier Vestre.

– Samtidig vet vi at det er ting som ikke fungerer bra nok. Det er pasienter som fortsatt venter for lenge på helsehjelp, eldre som ikke har riktig botilbud og fagfolk som trenger bedre støtte. Det skal vi gjøre noe med, og «Vår helse 2030» staker ut kursen videre, sier Vestre.

Det står i «Plan for Norge» som er regjeringens nye styringsdokument, presentert av statsminister Jonas Gahr Støre i dag.

– God helse gir frihet og trygghet – for den enkelte og for samfunnet – og sikrer høy arbeidsdeltakelse. Når vi blir syke eller gamle, skal vi vite at fellesskapet stiller opp – og at vi får hjelp. Vår felles helsetjeneste skal være førstevalget både for pasientene og for medarbeiderne som jobber der, heter det i dokumentet,

Regjeringen skriver at fastlegekrisen er i ferd med å bli løst, og at Ventetidsløftet har fått ventetidene tilbake på nivå før pandemien.

Utdanning og arbeidsdeling mellom helsepersonell
– Samtidig vet vi at antallet eldre med omsorgsbehov vil øke kraftig i årene som kommer og at arbeidskraften er knapp.

Regjeringen vil arbeide for en friskere befolkning, mindre sosiale helseforskjeller og redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

– Vi skal bruke personellressursene våre bedre, slik at vi får mer helse igjen for innsatsen. Hver pasient skal oppleve én helsetjeneste som henger sammen – hele veien, hele livet. Vi vil fortsette å modernisere fastlegeordningen, redusere ventetider og ta i bruk ny teknologi og kunstig intelligens. Vi vil prioritere helsefaglige utdanninger og forbedre arbeidsdelingen mellom helsepersonell.

Lenke
Regjeringens plan for Norge («Trygghet for helsa» er kapittel 4)

Her finner man både strategier, veiledning og rammeverk som skal sikre trygg og effektiv bruk av KI i helsesektoren.

Nettsiden gir en god oversikt for de som ønsker å holde seg orientert om hvordan KI vil påvirke både pasientmøter, dokumentasjon og fremtidige verktøy i klinisk praksis.

Veiledning for å ta i bruk KI
Klinikker og virksomheter som vurderer KI-verktøy – for eksempel beslutningsstøtte, journalassistanse eller digitale pasienttjenester – kan få én-til-én-veiledning fra Helsedirektoratet. Dette kan være aktuelt for manuellterapeuter som ønsker å utforske nye digitale løsninger.

Personvern og informasjonssikkerhet
Nettsiden gir en tydelig oversikt over krav til sikker bruk av KI, inkludert beskyttelse av pasientdata. For manuellterapeuter som håndterer sensitive helseopplysninger, er dette helt sentrale føringer.

Nasjonal plan og standarder
Arbeidet med en nasjonal KI-plan vil legge føringer for fremtidig bruk av KI i helse- og omsorgstjenesten, også i primærhelsetjenesten der manuellterapeuter har sin virksomhet.

Les mer her
www.helsedirektoratet.no/digitalisering-og-e-helse/kunstig-intelligens/

Det totale sesongjusterte sykefraværet hadde en svak nedgang fra 6,6 prosent i 2. kvartal til 6,5 prosent i 3. kvartal 2025.

Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet (som også inkluderer sykmeldinger fra manuellterapeuter) var på 5,5 prosent i 3. kvartal 2025. Det egenmeldte sykefraværet holdt seg stabilt på 1 prosent i samme periode.

– Sykefraværet økte svært raskt under og etter pandemien, og det tar tid å få det ned igjen. Det er fremdeles høyt, men det har gått nedover så langt i år, og det er positivt. Nå gjelder det å fortsette det gode arbeidet, sier konstituert arbeids- og velferdsdirektør Eve V. Bergli (bildet).

Det legemeldte (ikke-sesongjusterte) sykefraværet var på 4,8 prosent i 3. kvartal 2025. Det er 0,3 prosentpoeng lavere enn samme kvartal året før, som er en betydelig nedgang.

Sykefraværet gikk ned for begge kjønn og i alle aldersgrupper i 3. kvartal. Det falt mest for kvinner. Sykefraværet for menn var på 3,7 prosent, mens kvinners sykefravær var på 6,1 prosent.

Totalt gikk over 7,5 millioner dagsverk tapt til legemeldt sykefravær i 3. kvartal 2025. Samlet for årets tre første kvartaler, var sykefraværet lavere enn i samme periode i 2024.

– En million færre dagsverk gikk tapt til legemeldt sykefravær i årets tre første kvartaler, sammenliknet med tilsvarende periode i 2024. Tallene bekrefter de positive tegnene vi så i begynnelsen av året, da sykefravær med spesielt psykiske lidelser begynte å avta, sier Bergli.

Det er særlig diagnosene som har hatt en kraftig økning de siste årene, som nå avtar. Innenfor psykiske lidelser gjelder dette spesielt «psykiske symptomer og plager», som inkluderer stress og utbrenthet. Diagnosen slapphet/tretthet, som inkluderer utmattelse etter virusinfeksjon, steg kraftig under og etter pandemien.  I 4. kvartal 2024 var det for første gang siden pandemien en reduksjon i sykefravær med denne diagnosen, og nedgangen fortsatte i de tre første kvartalene av 2025. Nivået er fortsatt betydelig høyere enn før pandemien. Sykefravær med slapphet/tretthet utgjorde 4,2 prosent av det totale sykefraværet i 3. kvartal 2025, som tilsvarer 317 879 tapte dagsverk. En reduksjon i denne diagnosen får dermed betydning for det totale sykefraværet.

Det skriver Helse Stavanger på sine nettsider.

Universitetssykehuset vil nå ha to hovedlokasjoner.  Psykisk helsevern og mange poliklinikker blir værende på det gamle sykehuset på Våland.

Pasienter som har time på sykehuset må derfor sjekke innkallingsbrevet nøye for å finne riktig oppmøtested.

På Ullandshaug er det helt nye bygg for sengeområder, røntgen, operasjon, akuttmottak, laboratorier og mange poliklinikker.  Akuttpasienter som må hentes av ambulanse, vil bli fraktet til Ullandhaug. Skal du til skadepoliklinikk, eller ta røntgen etter at du har vært på legevakt, er det til Ullandhaug du skal. Det samme gjelder hvis du skal ha en operasjon og legges inn over natten, eller skal til dialyse eller stråleterapi, heter det på nettsiden…

(Bilde: Stavanger Universitetssykehus)