Rapport om sykdomsbyrde i Norden
Dette går fram av nye sykdomsbyrdeberegninger publisert i tidsskriftet The Lancet Public Health.
Tidligere er sykdomsbyrderesultat for de nordiske landene publisert som en del av store, oppsummerende oversikter. For første gang er det nå gjort en grundig analyse der sykdomsbyrden i de ulike nordiske landene og Grønland er sammenlignet.
Analysen viser at disse sykdommene betyr mest
Menn
Ryggplager og hjertesykdom er de to viktigste årsakene til sykdomsbyrde blant menn i de nordiske landene.
Danske menn hadde større sykdomsbyrde knyttet til lungekreft, kols og skadelig alkoholbruk enn nordiske menn generelt.
Finske menn hadde større sykdomsbyrde enn menn generelt i Norden for en rekke årsaker, blant annet hjertesykdom, selvmord og skadelig alkoholbruk.
Kvinner
Ryggplager, hodepine, depresjon og angst er de viktigste årsakene til sykdomsbyrde blant kvinner i Norden. Det er liten variasjon mellom landene.
Islandske og danske kvinner hadde større sykdomsbyrde på grunn av lungekreft og kols enn generelt for Norden.
Analysen slår fast hodepine, muskelskjelettsykdommer og mentale lidelser er de viktigste årsakene til ikke-dødelige sykdommer i Norden. Disse forårsaker store økonomiske konsekvenser for samfunnet gjennom sykefravær og utgifter til helsetjenester. Sammenlignet med dødelige sykdommer, er effektiv forebygging av ikke-dødelige sykdommer dårlig etablert, skriver forskerne i Lancet-artikkelen.
Siste nytt
Ny praksis for bestilling av pasientreiser gir betre tenester og sparar tid
Fra 1. april blir en ny rekvisisjonspraksis for pasientreiser innført.
Bilder, film og lydopptak i helsevesenet – dette må du vite
Helsedirektoratet har publisert et nytt, oppdatert rundskriv som gir veiledning …
Nedgang i sykefraværet mot slutten av 2024
Sykefraværet økte fra 2023 til 2024, og samlet for året var sykefraværet på…