Spinal manipulasjon av nakke

By Ukategorisert

Hvilken behandling gir best effekt ved akutte nakkeslengskader, og hvor omfattende trenger behandlingen å være? Dette var utgangspunktet for en spansk studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Healthcare i mars 2025. Forskerne sammenlignet effekten av cervikal manipulasjonsbehandling med et konvensjonelt fysioterapiprogram hos pasienter med akutt whiplash-associated disorder (WAD) grad II. Dette er pasienter med nakkesmerter og kliniske funn fra muskel- og skjelettsystemet, men uten nevrologiske utfall eller påvist brudd eller luksasjon.

Studien viste at begge behandlingsformene ga bedring i smerte, funksjon og bevegelighet. Det ble ikke funnet klare forskjeller i de viktigste kliniske resultatene mellom gruppene.

Behandlingsomfanget var imidlertid svært ulikt. Mens manipulasjonsgruppen fikk tre behandlinger, gjennomførte fysioterapigruppen et program med 20 behandlinger.

119 pasienter fordelt på to behandlingsgrupper

Studien ble gjennomført som en randomisert, enkeltblindet klinisk studie. Totalt 119 pasienter mellom 18 og 60 år ble tilfeldig fordelt mellom to behandlingsgrupper.

Den ene gruppen, med 59 pasienter, fikk cervikal manipulasjon etter en metode kalt Specific Adjustment Technique (SAT). Behandlingen besto av tre konsultasjoner, gjennomført ved oppstart og etter 15 og 30 dager.

Den andre gruppen, med 60 pasienter, fikk et konvensjonelt fysioterapiprogram med 20 behandlinger fordelt over fire uker. Programmet omfattet blant annet øvelser for nakke og øyebevegelser, kombinerte øvelser og tøyninger.

Pasientene ble undersøkt ved behandlingsstart og etter 15, 30 og 120 dager. Forskerne registrerte smerteintensitet, nakkefunksjon, bevegelighet, angst- og depresjonssymptomer samt nakkens kurvatur målt på røntgenbilder.

Små forskjeller mellom gruppene

Resultatene viste bedring i begge behandlingsgruppene gjennom oppfølgingsperioden.

Når det gjaldt smerteintensitet og funksjonsbegrensninger, målt med henholdsvis visuell analog skala (VAS) og Neck Disability Index (NDI), fant forskerne ingen tydelig overlegenhet for noen av behandlingsformene.

Manipulasjonsgruppen hadde statistisk signifikant bedre resultater på enkelte bevegelighetsmål, blant annet nakkefleksjon (p = 0,041) og sidebøy mot venstre (p = 0,022). For de øvrige bevegelighetsmålene var resultatene i hovedsak sammenlignbare.

Samlet sett konkluderte forskerne med at manipulasjonsbehandlingen ga resultater som var sammenlignbare med det konvensjonelle fysioterapiprogrammet.

Færre behandlinger kan gi bedre ressursutnyttelse

Et sentralt poeng i studien er den betydelige forskjellen i antall behandlinger.

Dersom et begrenset antall manipulasjonsbehandlinger kan gi omtrent samme kliniske resultat som et langt mer omfattende rehabiliteringsprogram, kan det potensielt ha betydning for behandlingskostnader, ressursbruk og pasientenes tidsforbruk.

Forskerne fremhever dette som et argument for at cervikal manipulasjon kan vurderes som et behandlingsalternativ hos selekterte pasienter med akutt WAD grad II.

Studien dokumenterer imidlertid ikke at manipulasjon er mer kostnadseffektivt gjennom en fullstendig helseøkonomisk analyse. Den viser først og fremst at sammenlignbare kliniske resultater ble oppnådd med svært ulikt antall behandlinger.

Begrensninger

Selv om studien er randomisert, har den flere begrensninger.

Verken pasientene eller behandlerne var blindet for hvilken behandling som ble gitt. Dette kan ha påvirket både forventninger og rapporterte behandlingsresultater.

Oppfølgingstiden var begrenset til 120 dager. Studien gir derfor ikke svar på om behandlingsformene har ulik effekt på risikoen for langvarige plager etter nakkeslengskade.

Et annet viktig forhold er at mange pasienter med akutte nakkeslengskader blir bedre over tid, uavhengig av behandling. Siden studien ikke inkluderte en gruppe uten aktiv behandling, er det vanskelig å avgjøre hvor stor del av bedringen som skyldtes behandlingen, og hvor mye som kan tilskrives naturlig tilheling.

Funnene gjelder dessuten en spesifikk manipulasjonsteknikk og en avgrenset pasientgruppe. De kan derfor ikke uten videre generaliseres til alle former for manipulasjonsbehandling eller alle pasienter med nakkeslengskader.

Resultatene er interessante fordi de utfordrer forestillingen om at et mer omfattende behandlingsopplegg nødvendigvis gir bedre kliniske resultater.

Samtidig er det viktig å skille mellom effekten av den undersøkte manipulasjonsteknikken og verdien av et bredere rehabiliteringstilbud som inkluderer informasjon, rådgivning, aktivitet og individuelt tilpassede øvelser.

Studien gir ikke grunnlag for å konkludere med at aktiv rehabilitering er overflødig, eller at cervikal manipulasjon bør være førstevalg ved akutte nakkeslengskader, WAD grad II. Den avklarer heller ikke sikkerheten ved manipulasjon tilstrekkelig til å erstatte grundig klinisk vurdering og screening for kontraindikasjoner.

Resultatene tyder likevel på at et kort behandlingsforløp med cervikal manipulasjon kan være et aktuelt alternativ for utvalgte pasienter.

Kilde
Parera-Turull J, Garolera M, Navarro JB, Bech-Decareda DE, Gual-Beltran J, Toledo-Marhuenda JV, et al. The Effects of Cervical Manipulation Compared with a Conventional Physiotherapy Program for Patients with Acute Whiplash Injury: A Randomized Controlled Trial. Healthcare (Basel). 2025;13(7):710. DOI: https://doi.org/10.3390/healthcare13070710

Forskere vil ha krafttak for bedre artrosebehandling

By Ukategorisert

I en ny artikkel publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet advarer forskerne om at nær én milliard mennesker kan ha artrose innen 2050. Samtidig er sykdommen lavt prioritert i helsepolitikken, og altfor mange pasienter får ikke tilgang til kunnskapsbasert behandling. Forskerne trekker frem tre hovedgrep:

  • Gi artrose høyere prioritet i helsepolitikken, blant annet gjennom bedre kunnskap om sykdomsbyrde og samfunnskostnader.
  • Sikre tilgang til effektiv behandling, med vekt på pasientopplæring, trening, egenmestring og bedre integrering av artrosebehandling i primærhelsetjenesten.
  • Styrke forebyggingen, særlig gjennom tiltak mot overvekt og leddskader.

Professor May Arna Risberg ved Norges idrettshøgskole (bildet) er en av forskerne bak artikkelen. Til Dagens Medisin understreker hun at Norge har mye å hente på å ta i bruk behandlingstiltak som allerede har dokumentert nytte og er kostnadseffektive.

Forskerne ønsker også å gjøre opp med forestillingen om at artrose er en uunngåelig slitasjetilstand som det er lite å gjøre med. Tilpasset trening, pasientinformasjon og veiledning er sentrale deler av den anbefalte grunnbehandlingen ved artrose. Utfordringen er å sørge for at flere pasienter faktisk får tilgang til disse tiltakene.

Les mer
Dagens Medisin: Forskere med tre hovedgrep for bedre artrosehåndtering

Originalartikkelen i The Lancet. Prof Andrew M Briggs, PhD et al.: Strengthening health systems to prioritise, provide care, and prevent osteoarthritis: a roadmap for global health policy. DOI: 10.1016/S0140-6736(26)01700-9

 

– PRP kan ha effekt ved enkelte muskel- og skjelettlidelser

By Ukategorisert

Manuellterapeut Stavros Litsos (bildet) er hovedforfatter av en ny vitenskapelig artikkel om bruk av blodplateberiket plasma, PRP, ved muskel- og skjelettlidelser. Artikkelen er skrevet sammen med revmatolog Andreas P. Diamantopoulos og ortoped Marius Molund.

I artikkelen gjennomgår forfatterne forskningen på PRP-behandling ved artrose og ulike senelidelser. PRP fremstilles av pasientens eget blod og inneholder en høy konsentrasjon av blodplater og vekstfaktorer. Behandlingen har fått økende utbredelse, men dokumentasjonen varierer betydelig mellom de ulike diagnosene.

Gjennomgangen viser at PRP kan være et aktuelt andrelinjetiltak for utvalgte pasienter med mild til moderat kneartrose. Det finnes også lovende resultater ved blant annet plantar fasciopati, degenerativ rotatorcuff-tendinopati og gluteal tendinopati. Dokumentasjonen er mer usikker ved lateral epikondylitt og patellartendinopati, mens forskningen ikke støtter bruk av PRP ved kronisk midtparti-akillestendinopati eller ankelartrose.

Forfatterne understreker at PRP ikke bør erstatte strukturert rehabilitering, men eventuelt inngå som en del av et aktivt behandlingsforløp. De etterlyser også bedre standardisering av PRP-produktene og flere placebokontrollerte studier.

Artikkelen «Platelet-rich plasma in the management of musculoskeletal disorders: a narrative review of clinical evidence and practical considerations» ble publisert 15. september 2026 i det internasjonale, fagfellevurderte tidsskriftet Frontiers in Medicine, seksjon revmatologi.

Les artikkelen i Frontiers in Medicine

Muskel- og skjelettlidelser fortsatt største årsak til sykefravær

By Ukategorisert

Det samlede sesongjusterte sykefraværet økte fra 6,6 prosent i første kvartal til 6,7 prosent i andre kvartal 2026. Det legemeldte sykefraværet økte samtidig fra 5,6 til 5,7 prosent.

I andre kvartal gikk mer enn 7,8 millioner dagsverk tapt som følge av legemeldt sykefravær. Det er over 200 000 flere tapte dagsverk enn i samme kvartal i 2025. Ifølge NAV skyldes økningen først og fremst at de sykmeldte i gjennomsnitt er borte fra arbeid lenger – ikke at flere blir sykmeldt.

Muskel- og skjelettlidelser størst

Muskel- og skjelettlidelser utgjør fortsatt den største diagnosegruppen i sykefraværet, foran psykiske lidelser. Fraværet i begge diagnosegruppene økte i andre kvartal sammenlignet med året før.

Også sykepengestatistikken illustrerer omfanget. I første kvartal 2026 stod muskel- og skjelettlidelser for 34,3 prosent av sykepengedagene og 32,7 prosent av sykepengetilfellene. Blant sykepengetilfellene der retten til sykepenger var brukt opp, skyldtes 35,1 prosent muskel- og skjelettlidelser.

Tallene understreker dermed at lidelser i muskel- og skjelettsystemet fortsatt er en helt sentral utfordring i arbeidet med å redusere sykefraværet.

Rekordmange er gradert sykmeldt

De nye tallene viser økt bruk av gradert sykmelding. 31 prosent av sykefraværene var graderte i andre kvartal, den høyeste andelen NAV har registrert. I samme kvartal året før var andelen i underkant av 29 prosent. Gradert sykmelding innebærer at arbeidstakeren opprettholder kontakt med arbeidsplassen og arbeider så mye helsen tillater.

Kilde: NAV, sykefraværsstatistikk for 2. kvartal 2026, publisert 3. september 2026.

Politikerne ville ikke love nasjonal plan for muskelskjeletthelse

By Ukategorisert

I Arendal stilte Rådet for muskelskjeletthelse politikerne et spørsmål organisasjonen mener har blitt stadig vanskeligere å komme utenom: Trenger Norge en nasjonal strategi for muskelskjeletthelse? Bakgrunnen er at muskel- og skjelettplager rammer svært mange og står for rundt en tredel av sykefraværet. Professor Erik Lønnmark Werner ved Universitetet i Oslo beskrev situasjonen som et «kjempefolkehelseproblem». Lite har endret seg siden situasjonen ble kartlagt for over 20 år siden: Muskelskjelettområdet plager flest, koster mest og får minst.

Kristine Vegstein, styreleder i Rådet for muskelskjeletthelse

Styreleder i rådet, manuellterapeut Kristine Vegstein (bildet) utfordret derfor politikerne på hvorfor Norge har nasjonale strategier og handlingsplaner for områder som hjernehelse, rus og psykiatri, men ikke for muskelskjeletthelse.

Pasientene ønsker nasjonal strategi

Fra pasientorganisasjonene i panelet, Ryggforeningen i Norge og Norsk Revmatikerforbund, kom det også et klart ønske om en nasjonal strategi.

Politikerne i panelet – Ragnhild Bergheim (Ap), Julia Brännström Nordtug (FrP) og Erlend Svardal Bøe (H) – ville imidlertid ikke love at en nasjonal muskelskjelettstrategi kommer.

De hadde også ulike syn på hvordan området bør prioriteres.

Ap: Satsingen skjer allerede på flere områder

Ragnhild Bergheim (Ap) viste til at regjeringen allerede har flere satsinger som berører muskelskjeletthelse, selv om de ikke har denne merkelappen.

Hun trakk blant annet fram kvinnehelsestrategien, forskning på kvinners arbeidshelse og tiltak knyttet til HMS og arbeidsmiljø.

Bergheim la særlig vekt på sammenhengen mellom muskelskjeletthelse og arbeidsliv. Skal flere kunne stå lenger i jobb – ikke minst i fysisk krevende yrker – må arbeidsmiljø og forebygging få større oppmerksomhet.

Budskapet fra Ap-representanten var dermed at en satsing på muskelskjeletthelse ikke nødvendigvis må organiseres gjennom en egen nasjonal strategi.

FrP: – Vi trenger ikke flere planer, vi trenger handling

Julia Brännström Nordtug (FrP) var tydelig på at muskelskjelettområdet må prioriteres høyere, men stilte spørsmål ved om en ny strategi er løsningen.

– Vi trenger ikke flere planer, vi trenger handling, sa Nordtug.

Hun etterlyste samtidig en mer helhetlig politisk tilnærming. Som eksempel viste hun til regjeringens kutt i refusjonene til kiropraktikk. En innsparing på helsebudsjettet kan ifølge Nordtug gi økte kostnader andre steder dersom konsekvensen blir senere behandling og lengre sykefravær.

Når muskel- og skjelettplager står for rundt en tredel av sykefraværet, mente hun at «alarmklokkene» burde ringe.

Høyre vil ha hurtigspor

Erlend Svardal Bøe (H) viste til Høyres forslag fra valgkampen i fjor om et pakkeforløp for muskel- og skjelettlidelser. Forslaget innebærer et hurtigspor der pasienter skal få raskere tilgang til riktig hjelp, med mål om å redusere sykefravær og få flere tilbake i arbeid.

Høyre-representanten ga dermed heller ikke noe løfte om en nasjonal strategi, men viste til konkrete tiltak rettet mot pasientforløp og arbeidsdeltakelse.

Enighet om problemet – ikke om løsningen

Debatten viste bred politisk enighet om at muskel- og skjelettplager representerer en stor helse- og samfunnsutfordring. Det var mindre enighet om behovet for en egen nasjonal strategi.

Dermed fikk Rådet for Muskelskjeletthelse ingen løfter om en nasjonal strategi. Politikerne ga likevel uttrykk for at de ønsker å bidra til løsninger på et område som både har stor betydning for folkehelsen, sykefraværet og samfunnskostnadene. Styreleder Kristine Vegstein oppsummerte møtet med at Rådet nå vil holde politikerne fast på signalene som ble gitt:

– Vi i Rådet for Muskelskjeletthelse kommer til å følge dette tett videre, sa Vegstein.

For Rådet blir dermed spørsmålet om en nasjonal satsing ikke avsluttet med Arendalsuka. Snarere blir oppgaven å følge opp om den politiske enigheten om problemet også blir omsatt i konkrete prioriteringer – og om det etter hvert kan bli grunnlag for en samlet og forpliktende nasjonal strategi for muskelskjeletthelse.

Bildet øverst: Eli Steen fra Ryggforeningen, Stine Wasenius Dahl fra Norsk Revmatikerforbund, Julia Brännström Nordtug fra Frp, Erlend Svardal Bøe fra Høyre og Ragnhild Bergheim fra Ap 

Work Ability Score (WAS) kan forutsi risiko for langvarig sykefravær

By Ukategorisert

Forskerne fulgte over 2 700 pasienter som deltok i arbeidsrettet rehabilitering ved 17 rehabiliteringsinstitusjoner. Pasientenes egenvurdering av arbeidsevne ble koblet med registerdata fra NAV om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

I studien ble Work Ability Score (WAS) benyttet – et enkelt spørsmål der pasienten vurderer sin nåværende arbeidsevne på en skala fra 0 til 10, hvor 10 tilsvarer arbeidsevnen på sitt beste:

«Sett at din arbeidsevne på sitt beste har fått 10 poeng. Hvilket tall vil du gi din nåværende arbeidsevne i dag?»

Resultatene viste at pasienter med høyere WAS-skår hadde betydelig færre dager med helserelaterte ytelser det påfølgende året. Sammenhengen var tydelig også etter at forskerne justerte for blant annet alder, diagnose og tidligere sykefravær.

Arbeid og arbeidsevne er sentrale temaer i oppfølgingen av mange pasienter med muskel- og skjelettplager. Studien viser at Work Ability Score (WAS) kan være et enkelt og nyttig verktøy for å identifisere pasienter som har økt risiko for langvarig sykefravær, og som kan ha behov for tettere oppfølging eller arbeidsrettede tiltak.

For manuellterapeuter, som både utreder, behandler og følger opp sykmeldte pasienter, kan WAS være et verdifullt supplement til den kliniske undersøkelsen. Samtidig understreker studien at arbeidsevne påvirkes av langt mer enn smerter og fysisk funksjon. Mestring, psykososiale forhold, arbeidsmiljø og jobbkrav inngår også i pasientens samlede vurdering av egen arbeidsevne.

Studien støtter dermed en biopsykososial tilnærming til arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og viser at pasientens egen vurdering kan gi viktig informasjon om framtidig arbeidsdeltakelse.

Referanse

Skinnes MN, Moe RH, Kjeken I, et al. Associations between work ability and work participation after rehabilitation: a longitudinal multicentre cohort study. EULAR Rheumatology Open. 2026;2(2):100163. https://doi.org/10.1016/j.ero.2026.03.011

Ryggsmerter: Aktiv oppfølging viktigere enn paracetamol

By Medlem

Akutte korsryggsmerter er svært vanlig, og mange pasienter får råd om å bruke reseptfrie smertestillende midler for å komme gjennom den første fasen. Paracetamol har lenge vært betraktet som et trygt førstevalg ved mange smertetilstander. For korsryggsmerter er dokumentasjonen imidlertid lite oppløftende. I Cochrane-gjennomgangen Paracetamol for low back pain undersøkte forskerne effekten og sikkerheten av paracetamol hos personer med uspesifikke korsryggsmerter. Gjennomgangen inkluderte to randomiserte studier, hvor hovedvekten av deltakerne kom fra én stor studie av akutte korsryggsmerter.

Resultatet var klart: Paracetamol, gitt i dosen 4 gram daglig, var ikke bedre enn placebo for å lindre akutte korsryggsmerter. Det gjaldt både på kort sikt og over noe lengre oppfølging. Cochrane-forskerne fant heller ingen relevant forskjell mellom paracetamol og placebo når det gjaldt funksjon, livskvalitet, søvnkvalitet eller pasientenes egen opplevelse av bedring. Evidensen ble vurdert som høy kvalitet for hovedutfallene. Det betyr at forskerne har høy tillit til at resultatene ligger nær den reelle effekten. Bivirkninger ble rapportert hos omtrent én av fem deltakere, men det var få alvorlige bivirkninger, og det var ingen tydelig forskjell mellom paracetamol- og placebogruppene.

Kliniske implikasjoner
Mange pasienter forventer en medikamentell løsning når smertene er sterke. Samtidig peker forskningen i retning av at paracetamol alene ikke gir bedre smertelindring enn placebo ved akutte uspesifikke korsryggsmerter. Det understreker betydningen av god klinisk undersøkelse, informasjon, trygging og råd om å holde seg i hensiktsmessig aktivitet. Ved akutte og subakutte korsryggsmerter uten røde flagg anbefales det generelt å unngå unødvendig bildediagnostikk, avdramatisere tilstanden og støtte pasienten i å opprettholde eller gradvis gjenoppta normal aktivitet.

De norske ryggretningslinjene anbefaler manipulasjonsbehandling som et alternativ for å redusere smerte og bedre funksjon i akutt fase. Retningslinjene sier at manipulasjon kan brukes «tidlig i forløpet» og effekten beskrives som liten/moderat. Ved subakutte korsryggsmerter er formuleringen mer forsiktig: Retningslinjene sier at det ikke er grunnlag for å gi en egen anbefaling om manipulasjon alene, men at manipulasjon kan inngå i kombinasjonsbehandling sammen med undersøkelse og råd, øvelser, massasje og eventuelt andre tiltak.

 

 

Manuellterapeuter med Norge til VM

By Ukategorisert

Lystad ble senest omtalt av NRK i går, der han ble trukket fram som en av få i den norske VM-troppen med erfaring fra forrige gang Norge deltok i et fotball-VM. Manuellterapeuten fra Molde var nemlig også en del av det medisinske støtteapparatet da Norge spilte VM i Frankrike i 1998.

Også manuellterapeut Thomas Ødegaard fra Oslo er med rundt landslaget. Sammen inngår de to i det medisinske apparatet som skal bidra til at spillerne holder seg friske, skadefrie og best mulig forberedt gjennom mesterskapet.

Bildet. Leif Arne Lystad ble omtalt i NRK Dagsrevyen i forbindelse med Norges VM-deltakelse. Skjermdump: NRK

Lenke
Denne mannen skal holde VM-gutta på beina, NRK.no

 

Forskere søker ryggpasienter

By Ukategorisert

Det mangler kunnskap om hvordan vi kan behandle pasienter med ryggsmerter og Modic forandringer. Ved Formidlingsenheten for muskel og skjelettplager (FORMI) ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål pågår det nå en studie som tester ut en ny behandling for pasienter med Modic forandringer. I ZAMBA-studien blir pasientene randomisert til intravenøs behandling med Zoledronsyre (medikament mot benskjørhet) eller placebo. Ikke-fertile kvinner og menn mellom 18 og 65 år med ryggsmerter som har vedvart i minst 6 måneder og med type 1 Modic forandringer er velkomne til en vurdering. Aktuelle pasienter kan henvises til Nakke og rygg poliklinikken, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo universitetssykehus. Postboks 4956 Nydalen, 0424 Oslo. Mer informasjon om studien er tilgjengelig via HelseNorge (Osteoporose-medisin mot langvarige korsryggsmerter med Modic-forandringer – Oslo universitetssykehus HF).

Studien er åpen for rekruttering fra 01.11.2025 fram til 30.06.2028. Ved eventuelle spørsmål kan nasjonal koordinator for studien kontaktes: FOU, Nevroklinikken  Oslo Universitetssykehus, e-post kliniskestudier.nevro@ous-hf.no