Polynevropati skyldes oftest metabolske, toksiske og autoimmune tilstander, men kryptogene polynevropatier utgjør sannsynligvis opp mot 50 %. I vestlige land er diabetes mellitus den hyppigste årsaken. Dette manifesterer seg oftest i form av en distal symmetrisk polynevropati med langsomt progredierende smerter eller nummenhet i føttene.

Pasientens sykehistorie bestod av langsomt progredierende smerter i underekstremitetene over få måneder, ledsaget av nyoppståtte symptomer i form av nummenhet, ustøhet og lette pareser i begge underekstremitetene. Det ble gjennomført flere undersøkelser og flere differensialdiagnostiske spor ble fulgt opp. Årsaken til tilstanden viste seg til slutt å å være bruk av lystgass i rusøyemed.

Global Drug Survey 2022 viser at bruken av lystgass som rusmiddel er klart økende, spesielt under pandemien. Globalt sett angir 17 % av unge voksne å ha prøvd lystgass i rusøyemed, hvorav 42 % de siste tolv månedene. Nevrologiske bivirkninger med myelonevropati, subakutt kombinert degenerasjon, eventuelt med eller uten samtidig megaloblastanemi, er rapportert. Pasienten som legetidsskriftet omtaler hadde utviklet alvorlige nerveskader etter overforbruk av lystgass. Han var én av de første av flere liknende tilfeller som er påvist med denne tilstanden ved Oslo universitetssykehus.

Kilde
My Vuong Hermansen m. fl.: En mann i 20-årene med svakhet og nummenhet i beina. Tidsskr Nor Legeforen 2022. doi: 10.4045/tidsskr.22.0642

En analyse av en stor kohort med ryggsmertepasienter i et britisk biobankregister tyder på at de som hadde brukt et NSAID-preparat mot sine ryggsmerter, hadde større risiko for kroniske smerter enn dem som hadde brukt paracetamol, skriver legetidsskriftet.

– Dette er en stor og spennende studie som stiller spørsmål ved bruk av antiinflammatoriske legemidler i den akutte fasen ved korsryggsmerter, sier Frode Jahnsen, som er professor i patologi ved Universitetet i Oslo til tidsskriftet.

– Studien kan tyde på at den akutte inflammatoriske prosessen som oppstår ved akutt smerte, beskytter mot å utvikle kroniske smerter. Den bør derfor ikke dempes med antiinflammatoriske legemidler. Resultatene må likevel tolkes med forsiktighet, da de ikke gir noen mekanistisk forståelse av funnene. De forklarer heller ikke hvorfor de som utvikler kronisk smerte, har lavere inflammatorisk respons i akuttfasen, sier Jahnsen.

Lenke
Akutt inflammasjon kan forhindre kronisk smerte. Tidsskr Nor Legeforen 2022 doi: 10.4045/tidsskr.22.0403

Melbourne, Australia er arrangør for «11th Interdisciplinary World Congress on Low Back & Pelvic Girdle Pain». Kongressen ble første gang avholdt i 1992 og samler deltakere fra hele verden. Formålet er å fremme tverrfaglig kunnskap og konsensus når det gjelder forebygging, diagnostisering og behandling av akutte og kroniske smerter i korsrygg og bekken.

Forskere som vil presentere studier må sende inn sammendrag på eget skjema innen 20. desember 2022, se her…

Lenke til kongressens nettsider… 

Det skriver Peter O’Sullivan, professor i muskel- og skjelett fysioterapi ved Curtin University og to av hans kolleger, ifølge forskning.no.

De har undersøkt sammenhengen mellom kroppsholdning og ryggsmerter i flere studier.

Deres egne undersøkelser og andre oppsummeringsstudier på feltet har funnet lite støtte for at god eller dårlig holdning er viktig for ryggsmerter. En oppsummeringsstudie i Journal of Biomechanics fra 2020 fant for eksempel ikke holdbare bevis for at enkelte positurer forårsaker ryggsmerter.

Kjartan Vibe Fersum er manuellterapeut og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Han er enig i at det ikke er bevis for at god holdning forebygger eller hjelper mot ryggsmerter.

– Jeg tror forskere flest, i alle fall de som kjenner litteraturen, vil være enige i at vi ikke har forskning som dokumenterer at det å sitte rett i ryggen er bra for ryggen.

Les hele saken på forskning.no…

Hele 31 prosent i den samme aldersgruppen sier de er plaget med smerter i kroppen, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Nettstedet forskning.no skriver at tallene kommer fram i den SSB-rapporten «Kvinners liv og helse siste 20 år» som er utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Unge kvinner i dag har litt dårligere helse sammenlignet med jevnaldrende kvinner for rundt 20 år siden. Mens 90 prosent av kvinner i alderen 16–24 år oppga å ha god helse i 2002, var andelen 87 prosent i 2019, ifølge SSB.

Blant kvinner i alderen 25–44 år oppga 85 prosent å ha god helse i 2019, mens 6 prosent sa at helsen var dårlig. Også i denne aldersgruppen er det mange som har vedvarende smerter og plager. 43 prosent oppga å være plaget med varige eller tilbakevendende hodesmerter, og 37 prosent var plaget med smerter i kroppen. Også her er det en betydelig økning de siste 20 årene, ifølge rapporten.

Muskel- og skjelett vanligste grunn til å oppsøke fastlege

Ifølge SSB-rapporten tar kvinner kontakt med fastlegen sin av en rekke ulike grunner, fra regelmessige legesjekker til konsultasjoner i forbindelse med ulike infeksjoner, men særlig er plager og sykdommer i muskel- og skjelettsystemet vanlig. Her vil vi finne alt fra ryggsmerter, nakkesmerter, ulike typer brudd, artrose (slitasjegikt) og andre revmatiske sykdommer, som blant annet Bekhterevs. Blant gravide er det ikke uvanlig med bekkensmerter, og for noen fortsetter disse plagene også etter endt svangerskap.

Ifølge Levekårsundersøkelsen om helse fra 2019 oppgir 27 prosent av kvinnene og 23 prosent av mennene (16 år og eldre) langvarige rygg- og nakkelidelser, mens 17 prosent kvinner og 9 prosent menn oppgir artrose. Ulike muskel- og skjelettlidelser er den vanligste grunnen til å oppsøke fastlegen og står for 17 prosent av alle fastlegekonsultasjonene blant kvinner. Andelen legebesøk for muskel- og skjelettplager varierer med alderen, og er særlig høy i aldersgruppen 50 til 66 år, her dreier hver fjerde konsultasjon seg om en form for muskel- og skjelettplager. Dette er en aldersgruppe hvor de fleste kvinner fortsatt er i jobb, men hvor slitasjeskader og aldersrelaterte plager kan begynne å vise seg, særlig for kvinner med fysisk anstrengende arbeid.

Lenker

• Elin Skretting Lunde, Jorun Skoglund Ramm og Astri Syse: Kvinners liv og helse siste 20 år. SSB-rapport 2022/41 
• Halvparten av unge kvinner sliter med hodepine eller migrene, forskning.no

Kuler i hendene er ikke en uvanlig problemstilling i klinikken. De aller fleste kuler i hånd og håndledd er benigne og gir ikke grunn til bekymring. Men ved usikker diagnose bør man vurdere videre utredning. Legetidsskriftet beskriver i en kasuistikk en slik utredningsprosess.

Kuler som vokser raskt, gir uvanlige symptomer eller har dypere beliggenhet, må utredes. Det samme gjelder når det er mistanke om at tumor ligger tett på større nerver eller kar. I slike tilfeller er MR-undersøkelse anbefalt. Ultralyd kan identifisere væskeinnhold og er først og fremst verdifullt for å skille overfladiske ganglier fra solide tumorer. Røntgen bør tas ved mistanke om skjelettaffeksjon. Nasjonal kompetansetjeneste for sarkom ved Oslo universitetssykehus har utarbeidet et flytskjema for hvilke pasienter med bløtvevstumorer som skal utredes med MR-undersøkelse, og hvilke som skal henvises til sarkomgruppe.

• Les hele artikkelen i legetidsskriftet her…
• Les mer om sarkomer og Nasjonal kompetansetjeneste for sarkom her…

Kriteriene for å få prisen er at vedkommende er medlem av Manuellterapeutenes Servicekontor og har bidratt til å synliggjøre manuellterapi, enten via forskning, i media, gjennom fremragende klinisk praksis, gjennom utdanningsvirksomhet eller på annet vis.

Forslag med begrunnelse kan sendes til info@manuellterapi.no. En jury oppnevnt av styrene i Manuellterapeutenes Servicekontor og Norsk Manuellterapeutforening velger blant de innkomne forslagene.

Frist for innsending av begrunnede forslag av kandidater er 1. oktober 2022.

Smertestillende medikamenter, som for eksempel paracetamol, brukes ofte ved muskel- og skjelettproblematikk. I en ny rapport fra NOVA, OsloMet kommer det fram at slike medikamenter brukes hyppig også av barn og ungdom. Så mange som 24 prosent har brukt smertestillende tabletter i løpet av siste uke, ifølge forsker Frøydis Enstad i en artikkel på OsloMets nettsider.

På 7. trinn har 29 prosent av jentene og 21 prosent av guttene brukt smertestillende. Rapporten «Ungdata Junior» baserer seg på undersøkelser gjennomført i 199 kommuner og Svalbard i 2020, 2021 og 2022. Kommunene er spredt over hele landet, og dataene er nasjonalt representative for denne aldersgruppen. Rapporten baserer seg svar fra til sammen 102.851 barn. Den samlede svarprosenten er 83 prosent.

I undersøkelsen ble det blant annet kartlagt hvor mange som opplevde følgende helseplager i løpet av den siste måneden: kvalme, hodepine og vondt i magen, nakken eller skuldre. Svaralternativene var aldri, noen ganger, mange ganger eller daglig. Det er ikke uvanlig at barn har noen av disse plagene, men for de aller fleste gjelder dette «noen ganger». En god del barn opplever imidlertid disse plagene jevnlig – og en mindre andel av barna har en eller flere av disse plagene hver dag.

Andelen med daglige plager er høyere blant jenter enn gutter. For guttene reduseres andelen fra 9 % i 5. trinn til 8 % i 7. trinn. Blant jentene øker utbredelsen tydelig med alderen. Mens 12 % av jentene i 5. trinn er plaget daglig, gjelder det 17 % av jentene i 7. trinn.

Hvor mange som daglig opplever fysiske helseplager varierer lite mellom de ulike stedene i landet eller etter sosioøkonomisk status.

Kilde
Enstad, F. og Bakken, A. (2022). Ungdata Junior. NOVA-rapport-6-2022.pdf (841.8Kb)

Tittelen på saken ble endret 23.8.2022

I Norge er håndleddsbrudd (distale radiusfrakturer) den vanligste bruddtypen, med en forekomst på ca. 15.000 per år. Det er flere behandlingsalternativer, og både ekstern fiksasjon og gipsing benyttes for å holde bruddet på plass (se her…).

Mange pasienter med distal radiusfraktur (DRF) som er immobilisert med gips opplever smerte og funksjonshemming etter at gipsen er fjernet. Målet med en ny, norsk studie var å undersøke om fotobiomodulasjonsterapi (PBMT) anvendt etter at gipsen har blitt fjernet, gir en tilleggseffekt til et hjemmebasert treningsprogram i rehabiliteringen etter distal radiusfraktur.

I den trippelblindede placebokontrollerte studien ble 50 pasienter med konservativt behandlet DRF randomisert til å motta enten aktiv PBMT eller placebo PBMT etter at gips var fjernet, i tillegg til et hjemmebasert treningsterapiprogram. Resultatmålene var spørreskjemaet «Pasientvurdert håndledd og håndevaluering» (PRWHE), grad av nattsmerter (NP) og hvor mye smertestillende medikamenter som ble inntatt (AM). Resultatmålene ble evaluert etter at gipsen ble fjernet ved 4 (baseline), 8, 12 og 26 uker etter skade. Nattsmerter og bruk av smertestillende medikamenter ble også evaluert 7 uker etter skade (slutten av aktiv/placebo PBMT).

Resultatene viste at det var en signifikant forskjell mellom gruppene i PRWHE-skårer til fordel for aktiv PBMT 8, 12 og 26 uker etter distal radiusfraktur. Nattsmerter og forbruk av smertestillende medikamenter var signifikant lavere i den aktive PBMT-gruppen fra 7 til 26 uker. Det var en minimum klinisk viktig forbedring mellom gruppene til fordel for aktiv PBMT i totalskåre ved 12 uker, i smertesubscore ved 8, 12 og 26 uker, og i funksjonshemmingssubscore ved 8 og 12 uker.

Forskerne konkluderer med at PBMT er trygt og har langsiktig positiv effekt på smerte og funksjonshemming hos pasienter med distal radiusfraktur, når det brukes i kombinasjon med et hjemmebasert treningsprogram.

En annen studie, publisert i 2021, viste at  PBMT anvendt under immobiliseringsperioden ikke hadde effekt på opplevd smerte og funksjon som vurdert ved bruk av PRWHE. Nattsmerter ble imidlertid signifikant redusert etter tre uker ved PBMT. PBMT førte også til betydelige økninger i så vel AROM som klype- og grepstyrke.   

I denne dobbeltblindede og placebokontrollerte studien ble 53 pasienter med DRF randomisert til å motta ni behandlinger av enten PBMT eller placebo-PBMT. Strålebehandlingen ble gitt gjennom åpninger i gipsen. «Pasient-vurdert håndledd og hånd-evaluering» (PRWHE) spørreskjema ble benyttet og kliniske resultater registrert ved baseline samt 4, 8, 12 og 26 uker etter traumet. 

Det ble ikke funnet signifikante forskjeller på PRWHE-skåre og det ble heller ikke funnet signifikante forskjeller i bruk av smertestillende sammenlignet med placebo. Aktiv bevegelse (AROM) ved uke 4 og 26 var imidlertid signifikant større enn placebo ved uke 4 95% CI (-65,25° til -20,42°) og uke 26 95% CI (-25,57° til -0,73°). Det ble også funnet en signifikant større greps-styrke ved uke 4 sammenlignet med placebo (95% CI (-12,1 kg til -1,67 kg)). Når det gjelder grep og klypestyrke var forskjellen mellom skadet og ikke skadet håndledd signifikant mindre i PBMT-gruppen sammenlignet med placebogruppen ved uke 4 (95 % CI: Henholdsvis 0,89 til 8,87 kg og 0,55 til 3,79 kg). Det var betydelig færre pasienter i PBMT-gruppen som rapporterte om nattesmerter ved uke 3.  

Kilder

• Sæbø H, Fjell Naterstad I , Joensen J, Stausholm MB, Bjordal JM: Pain and Disability of Conservatively Treated Distal Radius Fracture: A Triple-Blinded Randomized Placebo-Controlled Trial of Photobiomodulation Therapy. Photobiomodulation, Photomedicine, and Laser Surgery 2022 Jan;40(1):33-41, DOI: 10.1089/photob.2021.0125
• Sæbø H, Bjordal JM, Stausholm MB, Fjell Naterstad I, Joensen J: Treatment of Distal Radius Fracture During Immobilization with an Orthopedic Cast: A Double-Blinded Randomized Controlled Trial of Photobiomodulation Therapy. Photobiomodulation, Photomedicine, and Laser Surgery, 2021 Apr;39(4):280-288. DOI: 10.1089/photob.2020.4964 
  

Les kasuistikk i legetidsskriftet om en kvinne i 40-årene som etter tre dagers sykehistorie med konstante nakkesmerter, slapphet og redusert matinntak på grunn av svelgsmerter ble lagt inn på sykehus.

Ved klinisk undersøkelse var hun afebril, var svært palpasjonsøm paravertebralt i nakken og hadde redusert sidemobilitet. Klinisk undersøkelse avdekket ingen nevrologiske utfall, rubor eller utbukning i svelget. Det var heller ingen synlig hevelse på halsen.

Kalsifiserende tendinitt i m. longus colli omtales i litteraturen også som prevertebral kalsifiserende tendinitt, retrofaryngeal tendinitt eller longus colli-tendinitt, og kjennetegnes av et typisk klinisk bilde med akutte og sterke nakke- og svelgsmerter og redusert nakkebevegelighet. Det kan foreligge ledsagende feber, mild leukocytose og forhøyet CRP og SR.

Kasuistikken viser at bildediagnostikk essensielt for å stille diagnosen. Gullstandarden er CT av collum med intravenøs kontrast, som fremstiller de patognomoniske forkalkningene i longus colli-senen i de øvre fibrene i nivå med C1–C2

• Les kasuistikken her…

Kilde: Tidsskr Nor Legeforen 2022 doi: 10.4045/tidsskr.21.0808