– Kirurgi for bekkenleddsmerter var ikke bedre enn liksom-kirurgi

By Ukategorisert

Oslo Universitetssykehus, OUS, omtaler på sine nettsider en placebokontrollert studie som har undersøkt om såkalt mini-invasiv bekkenleddsavstivning var bedre enn liksom-kirurgi hos pasienter med langvarige bekkenleddsmerter. Resultatene ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet eClinicalMedicine nylig.

Behandling av bekkenleddsmerter er krevende og utfordrende. Mange har prøvd flere ulike behandlingstiltak uten å bli bedre. Selv om bekkenleddet har svært liten bevegelse er det mulig å stive av leddet i håp om å få mindre smerter og økt funksjonsevne. Siden det er usikkert om gode erfaringer med avstiving av bekkenledd skyldtes selve implantatet som settes inn eller om det også var en bidragende placeboeffekt, ville sykehuset gjennomføre en placebo-kontrollert studie. Målet var å finne ut om ekte kirurgi var bedre enn liksom-kirurgi.

Pasienter med langvarige bekkenleddsmerter ble invitert til å delta i forskningsstudien. Halvparten av pasientene fikk operert inn tre implantater i bekkenleddet og den andre halvparten fikk kun et snitt i huden (liksom-kirurgi). 63 pasienter ble inkludert i studien. 59 av disse var kvinner, hvorav 20 var i full jobb. Gjennomsnittsalderen var 45 år (26-63). 32 pasienter ble trukket til implantat (implantatgruppen), mens 31 pasienter ble trukket til liksom-kirurgi (placebo).

Resultatene etter seks måneder var:

  • Pasientene i implantatgruppen hadde en gjennomsnittlig nedgang av smerte på 2,6 smertepoeng. Dette ble målt på en skala fra null (ingen smerte) til 10 (helt uutholdelig smerter).
  • I liksom-kirurgi gruppen var det en reduksjon på 1,7 poeng, som er en betydelig nedgang det også. Da man sammenlignet gruppene med statistiske metoder fant man ut at det ene poenget forskjell i smerteskår ikke var nok forskjell til å bevise at implantatkirurgi var bedre enn liksomkirurgi med tanke på å redusere smerte i leddet.
  • Det var en liten bedring i begge gruppene også når det gjaldt fysisk funksjon og helse relatert livskvalitet, men ikke nok til å bevise at kirurgi var bedre enn liksom-kirurgi.

Da pasientene ble spurt om de hadde hatt noen effekt av inngrepet, svarte 45 prosent av de opererte at de var bedre eller mye bedre enn før operasjonen. Dette var til sammenligning 31 prosent i liksom-kirurgigruppen.

Samtidig var det så mange som 38 prosent i kirurgigruppen ikke hadde hatt noen effekt av inngrepet eller var verre.  Det samme tallet i liksom-kirurgi-gruppen var 21 prosent, men i denne gruppen var det flere som hadde uendret status.

Forskerne ved OUS konkluderer med at studien viste at:

  • kirurgi for bekkenleddsmerter ikke var bedre enn liksom-kirurgi (placebo).
  • det er en stor placebo-effekt ved avstivning av bekkenleddene.
  • noen pasienter blir bra og er fornøyde etter inngrepet, andre har ingen effekt og noen få blir dessverre verre.

– Den store utfordringen er å i forkant finne ut av hvem som kan ha nytte av operasjon og ikke. Målet for fremtiden må være å få et bedre grunnlag til å velge ut de pasientene vi mener kan ha effekt av inngrepet, skriver forskerne.

Kilde
Langvarige bekkenleddsmerter – operasjon eller ikke?

 

 

IA-avtalen kan gi økt arbeidsdeltakelse og kortere sykefravær

By Ukategorisert

STAMI-stipendiat Rachel Hasting har i sitt doktorgradsarbeid  tatt for seg utbredelse og varighet av sykefravær knyttet til muskel- og skjelettdiagnoser og psykiske lidelser, arbeidsrelaterte utfall etter retur til arbeid fra sykefravær og arbeidsrelaterte utfall blant gravide. I arbeidet har hun sammen med kolleger brukt fødselskohorten fra STAMI, som er en registerbasert kohort med 626.928 personer født i Norge mellom 1967-1976, til å studere effekten av IA-avtalen på legemeldt sykefravær og andre arbeidsrelaterte utfall.

− Resultatene varierte stort avhengig av utfallet, sykefraværsdiagnose, kjønn og industri. Men, de tyder på at IA-bedrifter kan ha kortere lengde av sykefravær, særlig i gruppen med muskelskjelettrelatert sykefravær, sier Hasting til STAMIs nettside.

Hun er ærlig på at forskjellene mellom gruppene for alle disse resultatene var små og stort sett ikke signifikante.

− Det at resultatene er veldig varierende indikerer at det er vanskelig å studere IA og sykefravær på et overordnet nivå, dersom det er mange faktorer som spiller inn, som her, understreker hun.

Et ganske uventet funn var at ansatte i IA-bedrifter hadde lavere sannsynlighet for å falle ut av arbeidslivet gjennom arbeidsledighet eller økonomisk inaktivitet.

Denne tilstanden var ikke veldig veldefinert, men kan tyde på at IA-arbeid bidrar til å hindre frafall fra jobb.  Det er noe jeg håper å undersøke nærmere fremover, sier Hasting.

Rachel Hasting disputerte for sin doktorgrad 22. januar 2024 på Statens arbeidsmiljøinstitutt med avhandlingen “The Norwegian Agreement on a More Inclusive Working Life (IA Agreement) and its effects on sickness absence and work participation: A registry-based Norwegian cohort study”.

Rekordmange erstatningskrav til NPE

By Ukategorisert

Nesten 5.800 personer fikk ja eller nei i 2023. Mange søknader vitner om at flere kjenner til ordningen, men ventetiden oppleves lang.

Det skriver NPE på sin egen nettside.

– Vi har full forståelse for at det er tungt å vente på svar, og at ventetiden oppleves frustrerende, sier Kristin Cordt-Hansen, direktør i Norsk pasientskadeerstatning.

I alt 1,4 milliarder kroner ble utbetalt i erstatning i fjor. Det beløpet er høyere enn noen gang. I løpet av 2023 fikk 1602 erstatningssøkere medhold. 4143 fikk avslag.

– Vi har aldri før behandlet så mange saker som i 2023. Våre saksbehandlere har jobbet smidig og effektivt over lang tid for å behandle den store bunken med søknader, sier Cordt-Hansen.

NPE skal være synlige og lett tilgjengelige, og aktivt opplyse om retten til erstatning.

– Det er ingen hemmelighet at en økning på nesten 800 søknader fra et år til et annet kunne ha ført til at det tar lengre tid før du som erstatningssøker får vite om du har rett til erstatning. Fordi våre saksbehandlere har behandlet flere saker  enn før, har heldigvis ikke saksbehandlingstiden økt. Men bunken med nye søknader inn gjør at de kan bli liggende i en slags kø før vi får startet på dem, sier Cordt-Hansen.

Kilde: Se NPE.no

Følg sykehustalen

By Ukategorisert

I den årlige sykehustalen presenterer helse- og omsorgsministeren forventningene sine til sykehusene for 2024.

Arrangementet blir overført direkte via video, se her. Du også laste ned videofilen fra regjeringen.no i etterkant.

Helsenorge.no

Velg behandlingssted

By Ukategorisert

Manuellterapeuter kan, som leger og en del andre helsepersonellgrupper, henvise til spesialisthelsetjeneste. Du har rett til å velge hvilket behandlingssted du henvises til. Du kan be manuellterapeuten din sende henvisingen til det behandlingsstedet du selv velger. Dette kan du gjøre allerede ved første konsultasjon, hvis du vet hvor du ønsker å bli behandlet.

Du kan velge mellom alle offentlige og flere private behandlingssteder i Norge. For at du skal kunne velge et privat behandlingssted og få dekket utgifter til behandling og undersøkelse der, må behandlingsstedet ha en avtale med den offentlige spesialisthelsetjenesten. Du kan også velge å bruke en avtalespesialist. Avtalespesialisten kan vurdere og behandle tilstander som ikke krever innleggelse.

I tjenesten Velg behandlingsstedhelsenorge.no får du oversikt over behandlingssteder, behandlingstilbud og ventetider. Dette kan være nyttig når du skal velge behandlingssted. I tjenesten kan du

  • sammenligne forventede ventetider ved ulike behandlingssteder
  • se antall behandlinger utført ved et behandlingssted i løpet av et år

Gå til tjenesten «Velg behandlingssted» på helsenorge.no

 

By Ukategorisert

Andersen arbeider til daglig ved Trimmen Manuellterapi i Drammen. Der behandler han både barn og voksne for sykdommer, skader og plager i muskelskjelettapparatet. Mange kjenner han kanskje best som manuellterapeut for herrelandslaget i alpint gjennom ti år. Her var hovedoppgaven å holde Aksel Lund Svindal, Kjetil Jansrud og de andre alpinstjernene friske og i fin form. Via Facebook og sosiale medier rapporterte han om landslagets mange turer rundt om i verden. Alltid stod han fram som alpinguttas manuellterapeut, og fikk mange «likes». På denne måten profilerte han manuellterapien på fin måte.

Andersen har også bidratt med organisatorisk arbeid i fagmiljøet. I perioden 2007-2012 satt han i styret i Manuellterapeutenes Servicekontor. Her var han sponsoransvarlig og bidro på dette viset til god økonomi i foreningen.

Årets manuellterapeut ble kåret på seminaret «Raskere til relevant behandling» som gikk av stabelen i Drammen, Åsmund Andersens egen hjemby. Kåringen ble foretatt av en egen jury, og prisen består av et diplom og et bilde av Harald Kryvi.

På bildet: Prisvinner Åsmund Andersen i midten. Til venstre: Peter Chr. Lehne, leder av Norsk Manuellterapeutforening og Manuellterapeutenes Servicekontor. Til høyre: Per Å. W. Johansen, juryleder.

Nominér «Årets manuellterapeut»

By Ukategorisert

Et nytt år er snart over, og det er på tide å finne ut hvem som er verdig tittelen «Årets manuellterapeut». Prisen deles ut på det store muskel- og skjelettseminaret som går av stabelen i Drammen 9.-11- november.

Kriteriene for å få prisen er at vedkommende er medlem av Manuellterapeutenes Servicekontor og har bidratt til å synliggjøre manuellterapi, enten via forskning, i media, gjennom fremragende klinisk praksis, gjennom utdanningsvirksomhet eller på annet vis.

Frist for innsending av begrunnede forslag av kandidater er 6. november 2023. Forslag med begrunnelse sendes til info@manuellterapi.no. En jury oppnevnt av styrene i Manuellterapeutenes Servicekontor og Norsk Manuellterapeutforening kårer vinner blant de innkomne forslagene.

Registrer din spesialkompetanse

By Ukategorisert

Manuellterapeutenes Servicekontor tilbyr en fullstendig oversikt over landets manuellterapeuter på finnmanuellterapeut.no. Oversikten er svært godt besøkt av publikum.

Manuellterapeuter kan nå registrere sin spesialkompetanse på denne oversikten. Dersom du har spesialkompetanse innen
– behandling av spedbarn
– injeksjonsterapi
– ultralyddiagnostikk
– eller er spesialist,
og ønsker dette registrert, ber vi om at du fyller ut skjemaet som ligger her…

 

Manuellterapeuter på Arendalsuka

By Ukategorisert

Det skriver Norsk Manuellterapeutforbund, NMF, på sin nettside 

Oppgavedeling i helsetjenesten var tema da NMF og Fagforbundet inviterte til debatt på Arendalsuka. Medlem av Helsepersonellkommisjonen, Iren Luther fra Fagforbundet, pekte på at helsepersonells kompetanse må rendyrkes og utnyttes bedre.  Helsepersonellkommisjonen vurderer at helse- og omsorgstjenestenes andel av samfunnets totale arbeidsstyrke ikke kan øke vesentlig. I framtida blir det derfor færre ansatte per pasient. Både Helsepersonellkommisjonen og Ekspertutvalget for gjennomgang av allmennlegetjenesten peker på at mange oppgaver kan og bør løses av flere personellgrupper, under forutsetning av at forsvarlighetskravet ivaretas.

Eksempel på oppgavedeling
Manuellterapeut Harald Bjørge (bilde t.h.) har driftsavtale med Stavanger kommune og arbeider sammen med fem fastleger og en ortoped på samme klinikk. Han fortalte en fullsatt sal hvordan et forpliktende samarbeid mellom manuellterapeut og fastlegeklinikk kan fungere.

– Når muskelskjelett-pasienter henvender seg til fastlegeklinikken, setter sekretæren opp time hos manuellterapeuten.  Pasientene får rask tilgang til relevant undersøkelse og behandling, mens fastlegene i klinikken avlastes, fortalte Bjørge.

– Dette viser hvordan fastlegene enkelt kan avlastes på muskelskjelett-området. Vi har god kompetanse på et stort behandlingsområde for fastlegene og vi har lignende fullmakter som legenes. Vi har også et takstsystem som gjør at vi kan tre direkte inn i en sånn ordning, sa NMFs leder Peter Chr. Lehne. 

Oppgavedeling må stimuleres
Han mente at myndighetene bør stimulere til at manuellterapeuter og fastleger inngår formelt og forpliktende samarbeid om behandling av muskelskjelett-pasienter.

– Det kan skje at gis tilskudd til leger og manuellterapeuter som inngår samarbeid. Det kan også opprettes driftstilskudd for manuellterapeuter ved fastlegepraksiser, eller ved at eksterne manuellterapiklinikker inngår formelt og forpliktende samarbeid om behandling av muskelskjelett-pasienter på en eller flere fastlegers lister.

I debatten, der stortingsrepresentant Cecilie Myrseth deltok, var det stor enighet om at bedre oppgavedeling vil gi et bedre pasienttilbud.  Myrseth, som er første nestleder i helse- og omsorgskomiteen og leder Aps helsefraksjon, fortalte at dette vil bli fulgt opp i Nasjonal helse- og samhandlingsplan som kommer senere i år.

Bildet øverst, fra venstre: Peter Chr. Lehne, Cecilie Myrseth og Iren Luther.

Sykmelding ved e-konsultasjon

By Ukategorisert

Sykmelding etter e-konsultasjon har vært midlertidig tillatt i forbindelse med Covid 19-pandemien. Stortinget har nå vedtatt en endring i folketrygdloven som innebærer at manuellterapeuter og andre med sykmeldingsadgang fortsatt kan sykmelde etter e-konsultasjon med noen begrensninger. Den nye loven trer i kraft 1. juli 2023.

Hovedregelen vil fortsatt være at en erklæring om arbeidsuførhet først kan utstedes etter en fysisk undersøkelse av pasienten. Det nye unntaket er at manuellterapeuten også kan utstede erklæring etter e-konsultasjon uten etterfølgende fysisk undersøkelse hvis alle de følgende vilkårene er oppfylt:

1. Pasienten er kjent
2. Pasientens diagnose er kjent for manuellterapeuten
3. Manuellterapeuten kan vurdere pasientens arbeidsevne uten fysisk undersøkelse og
4. Manuellterapeuten anser at det er faglig forsvarlig å gjennomføre konsultasjonen som en e-konsultasjon.

Med den nye loven blir det også tillatt å sykmelde en pasient etter e-konsultasjon hvis fysisk konsultasjon ikke er mulig og man raskt følger opp med en fysisk konsultasjon. Det blir også tillatt å sykmelde etter e-konsultasjon ved allmennfarlig smittsom sykdom.

Du kan lese mer om de nye reglene for e-konsultasjon her….