Forskere har undersøkt over 350 millioner legebesøk i den norske befolkningen i perioden januar 2006 til desember 2019. Fastleger koder hver konsultasjon basert på pasientens hovedutfordring. Dette gjorde det mulig for forskere å se nærmere på hva fastlegene møter i hverdagen.

Av 350 millioner konsultasjoner på fastlegekontorene i studieperioden, var nesten 61 millioner konsultasjoner – eller 17,4 prosent – relatert til skade eller sykdom i muskel- og skjelettapparatet.

Smerter i korsryggen er et av mest utbredte helseproblemene i verden. Beregninger fra 2020 viser at over 600 millioner mennesker sliter med slike plager og de fleste som først har fått smerter i korsryggen én gang, har en tendens til å få tilbakevendende smerter. Sju av ti opplever å få vondt igjen før et år har gått.

Dette var bakgrunnen for at Natasha Pocovi fra Macquarie University, Australia og hennes kollegaer ønsket å undersøke om å gå tur kan forebygge residiverende korsryggsmerter, skriver forskning.no.

Forskerne rekrutterte 701 deltagere som i utgangspunktet var lite fysisk aktive. Felles for dem var at de i løpet av det siste halve året hadde kommet seg etter å ha hatt vondt i korsryggen.

Deltagerne ble delt i to grupper. Den ene fikk ingen spesiell behandling eller oppfølging, men stod fritt til å søke behandling om de ville. Dette er ikke ulikt situasjonen til mange mennesker med ryggproblemer.

Den andre gruppa fikk seks økter med opplæring og instruksjon om å begynne å gå. Opplæringen skulle gi deltagerne innsikt i moderne smerteforskning og mindre frykt for ryggsmerter. I tillegg fikk de altså et gå-program hvor målet var å øke aktiviteten gradvis til de gikk i minst 30 minutter, fem dager i uka.

Forskerne fulgte deltagerne i minst ett år. De som først ble med i eksperimentet, ble fulgt over to og et halvt år til sammen.

Resultatene viste at gå-gruppa klarte seg vesentlig bedre. Det gikk i gjennomsnitt 208 dager før de fikk vondt i ryggen igjen. Deltagerne i den andre gruppa fikk derimot neste episode etter gjennomsnittlig 112 dager.

– Gå-gruppa oppnådde omtrent like gode resultater som man har sett i tidligere forskning på treningsprogrammer, skriver forskerne.

Samtidig er denne behandlingen billigere fordi det ikke koster noe å gå tur.

– Våre resultater antyder at denne intervensjonen kan redusere den personlige og samfunnsmessige belastningen av korsryggsmerter betydelig hvis den iverksettes bredt, skriver forskerne i The Lancet.

Lenker
Les mer om saken i forskning.no

Natasha C Pocovi, m. fl., Effectiveness and cost-effectiveness of an individualised, progressive walking and education intervention for the prevention of low back pain recurrence in Australia (WalkBack): a randomised controlled trial, The Lancet, juni 2024.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, skal bidra til å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.

Flere tidligere studier har undersøkt hvordan IA-avtalen har påvirket det norske sykefraværet. Resultatene har variert fra at den har hatt liten effekt, til at den har hatt en positiv effekt på hvor mange som er sykmeldt og hvor lenge de er det.

Funn fra et forskningsprosjekt ved STAMI tyder på at IA-avtalen kan ha positiv effekt på både arbeidsdeltakelse og lengden på sykefravær.

I dette webinaret skal STAMI-forsker Rachel Hasting presentere funn fra forskningsprosjektet, som ved bruk av registerbaserte data og metoder kan si litt mer om effekten av IA, ikke bare sammenhenger.

Hasting vil også si noe om hva IA-avtalen er og hvorfor den finnes. I tillegg vil hun si litt om hvilke implikasjoner funnene i forskningsprosjektet kan ha for arbeidslivet.

Webinaret arrangeres 13. juni og varer fra klokka 9 til ca. klokka 9.25.

Les mer og meld deg på seminaret her…

– Min viktigste oppgave som helse- og omsorgsminister er å sørge for at folk i hele landet kan være trygge på at de får helsehjelp av høy kvalitet når de trenger det. Velferdsstaten skal være den beste helseforsikringen vi har i Norge. Derfor er jeg glad for at jeg kan stå sammen med arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og helseforetakene og presentere ventetidsløftet. Ventetidene skal markant ned, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Ventetidene i sykehusene har økt siden 2017. I dag må du i snitt vente 15 dager lenger enn du måtte for sju år siden. Årsakene til økningen i ventetidene er sammensatte, men pandemien har hatt en betydelig påvirkning.

– Vi skal jobbe sammen på nye måter for å snu trenden og sørge for en nedgang i gjennomsnittlig ventetid i 2024 og 2025, slik at det i perioden blir en markant reduksjon i ventetidene. Gjennom et forpliktende trepartssamarbeid skal vi legge til rette for å ta i bruk alle gode tiltak som virker, sier Vestre.

For å få ned ventetidene skal det satses på tre spor: helsepersonell, innovasjon og samarbeid.

Aktuelle tiltak er bedre ansvars- og oppgavedeling, hensiktsmessige arbeidstidsordninger, kvelds- og helgeåpne poliklinikker, færre rapporteringskrav, og samarbeid med private aktører etter avtale med og prioritering av det offentlige.

Lenke
Les hele pressemeldingen fra Helsedepartementet…

Undersøkelsen omfatter svar fra over 17 500 deltakere fra Rogaland fylke. Undersøkelsen ble gjennomført i september/oktober 2023.

– Andelen som rapporterte korsryggsmerter de siste 28 dagene var 43 prosent. Andelen var høyere blant kvinner enn blant menn, og synkende med stigende utdanningsnivå, sier Leif Edvard Aarø, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet til ffi.no.

Andelen som rapporterte nakkesmerter de siste 28 dagene var 41 prosent, langt høyere blant kvinner enn blant menn og svakt synkende med utdanningsnivå blant kvinner.

Ettersom utdanningsnivået stiger, viser de helsemessige resultatene generelt en positiv trend. Dette gjelder ikke bare helserelatert atferd, men også sosiale relasjoner, livskvalitet og deltakelse i aktiviteter. Imidlertid øker alkoholforbruket ved høyere utdanningsnivå selv om mengden alkohol som inntas per økt reduseres.

Kilde
Folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2023. Folkehelseinstituttet

Folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2023 (lenke): Fremgangsmåte og utvalgte resultater (ffi.no) 

– Vi har kommet til at Ingvild bør fratre som statsråd. Jeg er oppriktig lei meg for denne beslutningen, sa Støre ifølge NRK.

Bakgrunnen for avgjørelsen er at klagenemnda ved Nord universitet enstemmig har underkjent Kjerkols masteroppgave fra 2021 i helseledelse.

Støre begrunner fratredelsen med ansvaret statsråden har for forskere og fagfolk i sektoren.

– For at helse- og omsorgsministeren skal fungere godt er tilliten fra sektoren avgjørende. Jeg er oppriktig lei meg for denne beslutningen og for der vi er.

Lenker
NRK.no: Kjerkol går av

I en undersøkelse Opinion har utført for LO-Aktuelt og FriFagbevegelse, oppgir fire av ti arbeidstakere at de har brukt smertestillende medisiner på jobb den siste måneden. Hver tiende arbeidstaker tar smertestillende én gang i uka eller oftere. Frisører er en yrkesgruppe som ofte rammes av muskel- og skjelettsmerter.

Hva slags smerter pillene skal lindre, svarer ikke undersøkelsen på. Men av de som har tatt piller på jobb, svarer fire av ti at smertene i noen eller stor grad skyldes jobben.

Resultatene fra undersøkelsen er gjengitt på frifagbevegelse.no.

En klar overvekt av dem er kvinner.

– Det er et høyt tall. Det betyr jo at det er mange som har smerter når de er på jobb, og at de antakeligvis må bruke smertestillende for å fungere godt nok i jobben, sier Eirik Degerud, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) til nettstedet.

STAMI har ikke gjort egne undersøkelser av bruken av smertestillende medisiner i arbeidslivet, forteller Degerud. Men statistikken fra SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø taler sitt tydelige språk: Det er mange arbeidstakere som er plaget med smerter.

– Sju av ti arbeidstakere oppgir at de har hatt muskel- og skjelettsmerter den siste måneden. Av disse svarer godt over halvparten at plagene er relatert til jobben.
– Tre av ti har dessuten vært plaget av hodepine eller migrene. Rundt 40 prosent av disse svarer at hodepinen helt eller delvis skyldes jobben.

Dette viser undersøkelsen

• • Fire av ti sysselsatte har brukt smertestillende medisiner på jobb den siste måneden.
  • Over halvparten av kvinnene har brukt smertestillende medisiner på jobb den siste måneden.
  • 12 prosent av de sysselsatte har brukt smertestillende på jobb én gang i uka eller oftere.
  • 16 prosent av de sysselsatte oppgir at de tar smertestillende i noen eller stor grad på grunn av forhold på jobben.
  • Blant dem som tar smertestillende på grunn av jobben, er mer enn sju av ti kvinner. Ansatte innen helse og omsorg er også overrepresentert i denne gruppen.
  • Blant dem som tar smertestillende på grunn av jobben, har 45 prosent grunnskole eller videregående skole som høyest fullførte utdanning,

Muskel- og skjelettsmerter

• • 68 prosent av de sysselsatte har muskel- og skjelettsmerter.
  • 42 prosent av de sysselsatte har smerter i nakke og skuldre.
  • 18 prosent har smerter i armene.
  • 37 prosent har smerter i ryggen.
  • 32 prosent har smerter i beina.

Kilde: Statens arbeidsmiljøinstitutt

Lenke
Les sak på frifagbevegelse.no.

– Vi må gjøre alt vi kan for å hindre at pasienter blir utsatt for overgrep av helsepersonell, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Forslagene følger i hovedsak opp anbefalinger fra Pasientovergrepsutvalget, som leverte sin rapport i 2022. Lovforslagene er generelle og omfatter også andre sakstyper enn overgrep og annen grensekrenkende atferd mot pasienter.

– Vi mener vi bør endre loven for å bedre beskytte pasientene og ivareta pasientsikkerheten, men også befolkningens tillit til vår felles helsetjeneste. Hvis en pasient blir utsatt for overgrep, må det følges opp og få konsekvenser, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Karantenetid

Regjeringen foreslår å innføre en generell karantenetid på minst to år før helsepersonell som har fått tilbakekalt autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, kan søke om ny autorisasjon. I de alvorligste sakene foreslås det en karantenetid på minst ti år. Karantenetiden på ti år er en sikkerhetsventil som tar høyde for at situasjonen kan endre seg over tid også i de alvorligste tilfellene.

I tillegg foreslås det at Helsetilsynet får adgang til å ilegge forbud mot at helsepersonell som ikke lenger har autorisasjon eller lisens, fortsatt yter helsehjelp. Forutsetningen for å ilegge et slikt forbud er at helsepersonellet er en alvorlig fare for pasientsikkerheten, eller alvorlig svekker tilliten til helse- og omsorgstjenesten.

Ivareta pasientsikkerhet

– Offentlig godkjenning gjennom autorisasjon betyr at samfunnet har tillit til deg. Det skal være trygt for alle å oppsøke helse- og omsorgstjenesten. Overgrep mot pasienter er uakseptabelt og utgjør et alvorlig misbruk av den tilliten som er gitt. Det er derfor nødvendig med klar lovhjemmel for å kunne tilbakekalle autorisasjon for alltid, og for å kunne ilegge forbud mot å yte helsehjelp for helsepersonell som fortsetter en uønsket praksis selv om de har mistet autorisasjonen, sier Kjerkol.

Hun understreker at formålet med varig tilbakekall av autorisasjon og forbud mot å yte helsehjelp ikke er straff, men å ivareta å ivareta pasientsikkerheten. Varig tilbakekall av autorisasjon og forbud mot å yte helsehjelp er bare aktuelt i de alvorligste sakene.

Kvinner har i gjennomsnitt betydelig høyere sykefravær enn menn, også når en ser bort fra sykefraværet til gravide. Selv om det er forsket mye på kjønnsforskjellen i sykefravær, er mye av forskjellen fortsatt uforklart. Forskning har blant annet avkreftet at kjønnsforskjellen i sykefravær skyldes at kvinner jobber i mer belastende yrker. Nå har Nav undersøkt hvilke diagnoser som har bidratt mest til kjønnsforskjellen i det legemeldte sykefraværet i Norge de siste 20 årene.

NAV-analysen viser at kjønnsforskjellen i sykefravær i stor grad skyldes at kvinner oftere enn menn er sykmeldt med diagnoser som kvinner har større sykdomsrisiko for enn menn. Dette gjelder blant annet sykdommer og lidelser som nakke- eller skuldersmerter, migrene og hodepine, depresjon og angstlidelser, kronisk tretthetssyndrom, fibromyalgi, betennelsestilstander og autoimmune lidelser. Vi finner også at flere kvinner enn menn er sykmeldt med kreft, og at dette bidrar til kvinners høyere sykefravær.

Lenke

• Har kvinner høyere sykefravær fordi de oftere er syke? (Arbeid og velferd nr. 1-2024)