– Min viktigste oppgave som helse- og omsorgsminister er å sørge for at folk i hele landet kan være trygge på at de får helsehjelp av høy kvalitet når de trenger det. Velferdsstaten skal være den beste helseforsikringen vi har i Norge. Derfor er jeg glad for at jeg kan stå sammen med arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og helseforetakene og presentere ventetidsløftet. Ventetidene skal markant ned, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Ventetidene i sykehusene har økt siden 2017. I dag må du i snitt vente 15 dager lenger enn du måtte for sju år siden. Årsakene til økningen i ventetidene er sammensatte, men pandemien har hatt en betydelig påvirkning.

– Vi skal jobbe sammen på nye måter for å snu trenden og sørge for en nedgang i gjennomsnittlig ventetid i 2024 og 2025, slik at det i perioden blir en markant reduksjon i ventetidene. Gjennom et forpliktende trepartssamarbeid skal vi legge til rette for å ta i bruk alle gode tiltak som virker, sier Vestre.

For å få ned ventetidene skal det satses på tre spor: helsepersonell, innovasjon og samarbeid.

Aktuelle tiltak er bedre ansvars- og oppgavedeling, hensiktsmessige arbeidstidsordninger, kvelds- og helgeåpne poliklinikker, færre rapporteringskrav, og samarbeid med private aktører etter avtale med og prioritering av det offentlige.

Lenke
Les hele pressemeldingen fra Helsedepartementet…

Undersøkelsen omfatter svar fra over 17 500 deltakere fra Rogaland fylke. Undersøkelsen ble gjennomført i september/oktober 2023.

– Andelen som rapporterte korsryggsmerter de siste 28 dagene var 43 prosent. Andelen var høyere blant kvinner enn blant menn, og synkende med stigende utdanningsnivå, sier Leif Edvard Aarø, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet til ffi.no.

Andelen som rapporterte nakkesmerter de siste 28 dagene var 41 prosent, langt høyere blant kvinner enn blant menn og svakt synkende med utdanningsnivå blant kvinner.

Ettersom utdanningsnivået stiger, viser de helsemessige resultatene generelt en positiv trend. Dette gjelder ikke bare helserelatert atferd, men også sosiale relasjoner, livskvalitet og deltakelse i aktiviteter. Imidlertid øker alkoholforbruket ved høyere utdanningsnivå selv om mengden alkohol som inntas per økt reduseres.

Kilde
Folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2023. Folkehelseinstituttet

Folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2023 (lenke): Fremgangsmåte og utvalgte resultater (ffi.no) 

– Vi har kommet til at Ingvild bør fratre som statsråd. Jeg er oppriktig lei meg for denne beslutningen, sa Støre ifølge NRK.

Bakgrunnen for avgjørelsen er at klagenemnda ved Nord universitet enstemmig har underkjent Kjerkols masteroppgave fra 2021 i helseledelse.

Støre begrunner fratredelsen med ansvaret statsråden har for forskere og fagfolk i sektoren.

– For at helse- og omsorgsministeren skal fungere godt er tilliten fra sektoren avgjørende. Jeg er oppriktig lei meg for denne beslutningen og for der vi er.

Lenker
NRK.no: Kjerkol går av

For mange med muskelskjelett-smerter kan det hjelpe med enkle øvelser som man kan gjøre selv et par uker i tillegg til generell fysisk aktivitet. Dette gjelder også selv om man kan ha fått diagnoser som senebetennelse, artrose, labrumskade, forkalkning, meniskskade eller lignende. En gruppe leger har samlet en del øvelser for ulike kroppsregioner som kan brukes og presentert dem på en egen nettside. Arbeidet har vært ledet av Niels Gunnar Juel ved avdeling for Allmennmedisin, institutt for Helse og Samfunn, Universitetet i Oslo.

Lenke
START-øvelser for muskel- skjelettplager

I en undersøkelse Opinion har utført for LO-Aktuelt og FriFagbevegelse, oppgir fire av ti arbeidstakere at de har brukt smertestillende medisiner på jobb den siste måneden. Hver tiende arbeidstaker tar smertestillende én gang i uka eller oftere. Frisører er en yrkesgruppe som ofte rammes av muskel- og skjelettsmerter.

Hva slags smerter pillene skal lindre, svarer ikke undersøkelsen på. Men av de som har tatt piller på jobb, svarer fire av ti at smertene i noen eller stor grad skyldes jobben.

Resultatene fra undersøkelsen er gjengitt på frifagbevegelse.no.

En klar overvekt av dem er kvinner.

– Det er et høyt tall. Det betyr jo at det er mange som har smerter når de er på jobb, og at de antakeligvis må bruke smertestillende for å fungere godt nok i jobben, sier Eirik Degerud, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) til nettstedet.

STAMI har ikke gjort egne undersøkelser av bruken av smertestillende medisiner i arbeidslivet, forteller Degerud. Men statistikken fra SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø taler sitt tydelige språk: Det er mange arbeidstakere som er plaget med smerter.

– Sju av ti arbeidstakere oppgir at de har hatt muskel- og skjelettsmerter den siste måneden. Av disse svarer godt over halvparten at plagene er relatert til jobben.
– Tre av ti har dessuten vært plaget av hodepine eller migrene. Rundt 40 prosent av disse svarer at hodepinen helt eller delvis skyldes jobben.

Dette viser undersøkelsen

• • Fire av ti sysselsatte har brukt smertestillende medisiner på jobb den siste måneden.
  • Over halvparten av kvinnene har brukt smertestillende medisiner på jobb den siste måneden.
  • 12 prosent av de sysselsatte har brukt smertestillende på jobb én gang i uka eller oftere.
  • 16 prosent av de sysselsatte oppgir at de tar smertestillende i noen eller stor grad på grunn av forhold på jobben.
  • Blant dem som tar smertestillende på grunn av jobben, er mer enn sju av ti kvinner. Ansatte innen helse og omsorg er også overrepresentert i denne gruppen.
  • Blant dem som tar smertestillende på grunn av jobben, har 45 prosent grunnskole eller videregående skole som høyest fullførte utdanning,

Muskel- og skjelettsmerter

• • 68 prosent av de sysselsatte har muskel- og skjelettsmerter.
  • 42 prosent av de sysselsatte har smerter i nakke og skuldre.
  • 18 prosent har smerter i armene.
  • 37 prosent har smerter i ryggen.
  • 32 prosent har smerter i beina.

Kilde: Statens arbeidsmiljøinstitutt

Lenke
Les sak på frifagbevegelse.no.

– Vi må gjøre alt vi kan for å hindre at pasienter blir utsatt for overgrep av helsepersonell, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Forslagene følger i hovedsak opp anbefalinger fra Pasientovergrepsutvalget, som leverte sin rapport i 2022. Lovforslagene er generelle og omfatter også andre sakstyper enn overgrep og annen grensekrenkende atferd mot pasienter.

– Vi mener vi bør endre loven for å bedre beskytte pasientene og ivareta pasientsikkerheten, men også befolkningens tillit til vår felles helsetjeneste. Hvis en pasient blir utsatt for overgrep, må det følges opp og få konsekvenser, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Karantenetid

Regjeringen foreslår å innføre en generell karantenetid på minst to år før helsepersonell som har fått tilbakekalt autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, kan søke om ny autorisasjon. I de alvorligste sakene foreslås det en karantenetid på minst ti år. Karantenetiden på ti år er en sikkerhetsventil som tar høyde for at situasjonen kan endre seg over tid også i de alvorligste tilfellene.

I tillegg foreslås det at Helsetilsynet får adgang til å ilegge forbud mot at helsepersonell som ikke lenger har autorisasjon eller lisens, fortsatt yter helsehjelp. Forutsetningen for å ilegge et slikt forbud er at helsepersonellet er en alvorlig fare for pasientsikkerheten, eller alvorlig svekker tilliten til helse- og omsorgstjenesten.

Ivareta pasientsikkerhet

– Offentlig godkjenning gjennom autorisasjon betyr at samfunnet har tillit til deg. Det skal være trygt for alle å oppsøke helse- og omsorgstjenesten. Overgrep mot pasienter er uakseptabelt og utgjør et alvorlig misbruk av den tilliten som er gitt. Det er derfor nødvendig med klar lovhjemmel for å kunne tilbakekalle autorisasjon for alltid, og for å kunne ilegge forbud mot å yte helsehjelp for helsepersonell som fortsetter en uønsket praksis selv om de har mistet autorisasjonen, sier Kjerkol.

Hun understreker at formålet med varig tilbakekall av autorisasjon og forbud mot å yte helsehjelp ikke er straff, men å ivareta å ivareta pasientsikkerheten. Varig tilbakekall av autorisasjon og forbud mot å yte helsehjelp er bare aktuelt i de alvorligste sakene.

Kvinner har i gjennomsnitt betydelig høyere sykefravær enn menn, også når en ser bort fra sykefraværet til gravide. Selv om det er forsket mye på kjønnsforskjellen i sykefravær, er mye av forskjellen fortsatt uforklart. Forskning har blant annet avkreftet at kjønnsforskjellen i sykefravær skyldes at kvinner jobber i mer belastende yrker. Nå har Nav undersøkt hvilke diagnoser som har bidratt mest til kjønnsforskjellen i det legemeldte sykefraværet i Norge de siste 20 årene.

NAV-analysen viser at kjønnsforskjellen i sykefravær i stor grad skyldes at kvinner oftere enn menn er sykmeldt med diagnoser som kvinner har større sykdomsrisiko for enn menn. Dette gjelder blant annet sykdommer og lidelser som nakke- eller skuldersmerter, migrene og hodepine, depresjon og angstlidelser, kronisk tretthetssyndrom, fibromyalgi, betennelsestilstander og autoimmune lidelser. Vi finner også at flere kvinner enn menn er sykmeldt med kreft, og at dette bidrar til kvinners høyere sykefravær.

Lenke

• Har kvinner høyere sykefravær fordi de oftere er syke? (Arbeid og velferd nr. 1-2024)

– Knapphet på arbeidskraft er en av de store utfordringene i framtiden, og vi må innrette oss slik at flere får mulighet til å stå i jobb. Når vi vet at kvinner blant annet har høyere fravær fra jobb enn menn, må vi også vite hvorfor og hva vi kan gjøre med det. Det å være i jobb er bra for den enkelte og det er bra for samfunnet. For mange er også arbeid helsefremmende i seg selv, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Muskel- og skjelettsykdommer er langt mer utbredt blant kvinner enn hos menn.

Utvalget som nå settes ned skal vurdere hvordan jobben påvirker kvinners helse og tilknytning til arbeidslivet. Det inkluderer både arbeidsforholdene og arbeidsmiljøet.

Utvalgets rapport skal bygge på faglig og dokumentert kunnskap og skal bl.a. omfatte en analyse av kunnskapsgrunnlaget og vurderinger og forslag knyttet til:

1. kvinners tilknytning til og frafall fra arbeidslivet
2. arbeidsmiljøforhold av betydning for kvinners arbeidshelse, trivsel og deltagelse i arbeidslivet
3. sammenheng mellom kvinners arbeidsmiljø, arbeidshelse, sykefravær og deltagelse i ulike yrker og næringer
4. kvinners fysiske forutsetninger, arbeidsmiljø, arbeidshelse, sykefravær og deltagelse i ulike yrker og næringer
5. betydningen av arbeidsforhold og arbeidsmiljø for helse gjennom kvinners livsfaser, med særlig blikk på reproduktiv helse, overgangsalder og sykdommer og helseutfordringer som i større grad rammer kvinner, som muskel- og skjelettplager og migrene
6. ulikheter mellom offentlig og privat sektor når det gjelder kvinners arbeidshelse og tilknytning til arbeidslivet
7. tiltak for å forebygge og tilrettelegge arbeidet ved arbeidsrelaterte plager og sykdommer (helseskader) og fremme god arbeidshelse og arbeidstilknytning blant kvinner i ulike yrker og næringer
8. rammebetingelser og oppfølgingstiltak i arbeidslivet som kan bidra til å styrke tilknytningen til arbeidslivet for kvinner som av ulike årsaker (herunder stor totalbelastning, omsorgsoppgaver, seksuell trakassering og vold), har helseutfordringer
9. økonomiske og administrative konsekvenser av foreslåtte tiltak
10. eventuelt andre forhold av betydning.

Regjeringen setter ned utvalget for kvinners arbeidshelse etter anbefaling fra Kvinnehelseutvalget fra 2023. Utvalget skal ledes av Nina Tangnæs Grønvold og skal legge fram rapport innen 1. april 2025.

Lenke
Regjeringen: Vil ha mer kunnskap om kvinners arbeidshelse

Det sier helseminister Ingvild Kjekol. I dag la hun fram Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027.

– De tre største utfordringene er tilgang på fagfolk, for dårlig samhandling mellom tjenestene og at det ikke er likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester for befolkningen.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan presenterer regjeringen seks hovedgrep som skal gjøre helsetjenesten mer bærekraftig:

• Tiltak for å rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse
• Endre finansieringsordningene
• Nytt rekrutterings- og samhandlingstilskudd
• Ny strategi for digitalisering av helse- og omsorgstjenestene
• Forenkle og tydeliggjøre regelverk
• En god og tilgjengelig allmennlegetjeneste

Regjeringen vil blant annet legge til rette for tverrfaglige fastlegekontorer, større handlingsrom for kommunene, redusere oppgaver og endre kompetansekravene.

Helseforetakene har fått i oppdrag å vurdere utprøving av alternative arbeidstidsordninger og oppgavedeling mellom yrkesgrupper.

– Jeg oppfordrer partene til å fortsette innsatsen for heltidsstillinger, mot sykefravær og for livsløpstilpasninger. Fagfolka skal ha gode, trygge arbeidsforhold, og de skal trives på jobb, sier Kjerkol.

Lenker

• Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027
• Pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet 1. mars 2024

Oslo Universitetssykehus, OUS, omtaler på sine nettsider en placebokontrollert studie som har undersøkt om såkalt mini-invasiv bekkenleddsavstivning var bedre enn liksom-kirurgi hos pasienter med langvarige bekkenleddsmerter. Resultatene ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet eClinicalMedicine nylig.

Behandling av bekkenleddsmerter er krevende og utfordrende. Mange har prøvd flere ulike behandlingstiltak uten å bli bedre. Selv om bekkenleddet har svært liten bevegelse er det mulig å stive av leddet i håp om å få mindre smerter og økt funksjonsevne. Siden det er usikkert om gode erfaringer med avstiving av bekkenledd skyldtes selve implantatet som settes inn eller om det også var en bidragende placeboeffekt, ville sykehuset gjennomføre en placebo-kontrollert studie. Målet var å finne ut om ekte kirurgi var bedre enn liksom-kirurgi.

Pasienter med langvarige bekkenleddsmerter ble invitert til å delta i forskningsstudien. Halvparten av pasientene fikk operert inn tre implantater i bekkenleddet og den andre halvparten fikk kun et snitt i huden (liksom-kirurgi). 63 pasienter ble inkludert i studien. 59 av disse var kvinner, hvorav 20 var i full jobb. Gjennomsnittsalderen var 45 år (26-63). 32 pasienter ble trukket til implantat (implantatgruppen), mens 31 pasienter ble trukket til liksom-kirurgi (placebo).

Resultatene etter seks måneder var:

• Pasientene i implantatgruppen hadde en gjennomsnittlig nedgang av smerte på 2,6 smertepoeng. Dette ble målt på en skala fra null (ingen smerte) til 10 (helt uutholdelig smerter).
• I liksom-kirurgi gruppen var det en reduksjon på 1,7 poeng, som er en betydelig nedgang det også. Da man sammenlignet gruppene med statistiske metoder fant man ut at det ene poenget forskjell i smerteskår ikke var nok forskjell til å bevise at implantatkirurgi var bedre enn liksomkirurgi med tanke på å redusere smerte i leddet.
• Det var en liten bedring i begge gruppene også når det gjaldt fysisk funksjon og helse relatert livskvalitet, men ikke nok til å bevise at kirurgi var bedre enn liksom-kirurgi.

Da pasientene ble spurt om de hadde hatt noen effekt av inngrepet, svarte 45 prosent av de opererte at de var bedre eller mye bedre enn før operasjonen. Dette var til sammenligning 31 prosent i liksom-kirurgigruppen.

Samtidig var det så mange som 38 prosent i kirurgigruppen ikke hadde hatt noen effekt av inngrepet eller var verre.  Det samme tallet i liksom-kirurgi-gruppen var 21 prosent, men i denne gruppen var det flere som hadde uendret status.

Forskerne ved OUS konkluderer med at studien viste at:

• kirurgi for bekkenleddsmerter ikke var bedre enn liksom-kirurgi (placebo).
• det er en stor placebo-effekt ved avstivning av bekkenleddene.
• noen pasienter blir bra og er fornøyde etter inngrepet, andre har ingen effekt og noen få blir dessverre verre.

– Den store utfordringen er å i forkant finne ut av hvem som kan ha nytte av operasjon og ikke. Målet for fremtiden må være å få et bedre grunnlag til å velge ut de pasientene vi mener kan ha effekt av inngrepet, skriver forskerne.

Kilde
Langvarige bekkenleddsmerter – operasjon eller ikke?