Den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd i Norge er sykdommer og skader i muskel- og skjelettapparatet. Nå forskes det på å finne årsaker til den store økningen siden 70-tallet og for å finne nye strategier og behandlingsmetoder. Det anslås at hodepine og muskelskjelettsmerter står for hele 21% av helsetapet i den norske befolkningen. Korsryggsmerter alene ble for noen år siden estimert til å koste det norske samfunn omtrent 15 milliarder kroner i året.

Ønsker å finne nye strategier

​Forskere ved Oslo universitetssykehus og UiO er engasjert i ulike smerteforskningsprosjekt. Forskningsprosjektet «Mekanismer for utvikling av hodepine og muskel/skjelettsmerter» ønsker å forske frem strategier for å redusere omfanget av helsetapet.

Smerteforskningsgruppen, under ledelse av Professor John A. Zwart, er bredt sammensatt med kompetanse innen basal, klinisk og epidemiologisk forskning. Gruppen har et omfattende samarbeid med forskere nasjonalt og internasjonalt. Deler av gruppen jobber ved Forsknings- og formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser, FORMI, ved Oslo universitetssykehus.

Kronisk smertefull tilstand

– De fleste som har en kronisk smertefull tilstand har ofte hatt en eller flere episoder med akutte smerter. De akutte smertene kan ofte behandles, eller de går over av seg selv, forklarer overlege Kristian Bernhard Nilsen.

Han utdyper at det dessverre er noen mennesker som utvikler kroniske smerter selv om årsaken til den akutte smerten ikke lenger er til stede.

– Kroniske smerter etter isjas og kronisk hodepine er eksempler på dette. Årsakene til denne typen kroniske smerter er lite forstått, og det er noe vi forsker på. Vi tror at nervesystemet i slike tilfeller blir svært sensitivt og «overtolker» nervesignaler som egentlig er helt normale signaler som ikke er uttrykk for vevskade.

– Vi forsker spesielt på genetiske varianter som kan forklare hvorfor noen mennesker ser ut til å være mer utsatt for å utvikle kroniske smerter.

Hvordan oppfatter nervesystemet smerter?

Forskerne forklarer at nervesystemet har egne nervebaner for smertesignaler. Når disse nervene blir aktivert i hud og muskler, sendes signaler gjennom tynne nervefibre først inn til ryggmargen. Der overføres signalene til en ny gruppe nerver som går videre til hjernen. Der signalene går fra en nerve til en annen kan signalene forsterkes eller dempes.

– Hvis vi for eksempel forventer at noe blir smertefullt, vil kroppen forsterke signalene i disse overgangene. Vi undersøker for tiden om spesielle genvarianter kan forklare hvorfor noen ser ut til å forsterke disse signalene i ryggmargen mer enn andre, forteller Nilsen.

Les hele saken her…

Det kommer frem av rapporten «Arbeidsmiljøet i Norge og EU – en sammenlikning», som STAMI presenterte 12. oktober. Rapporten beskriver status og trender for hvordan sysselsatte i Norge opplever eget arbeid og arbeidsmiljø sammenliknet med Europa forøvrig.

Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken til arbeidsuførhet, både midlertidig og langvarig. Slike plager er en fellesbetegnelse på smerter, ubehag eller nedsatt funksjon i knokler, ledd, muskler, sener eller nerver. De fleste mennesker opplever muskel- og skjelettplager fra tid til annen. Årsakene til langvarige smerter i muskel- og skjelettsystemet er ofte sammensatte. I arbeidssammenheng er det påvist at både mekaniske og psykososiale forhold har betydning for omfanget og intensiteten av slike plager.

I EU er det ryggsmerter som er den mest utbredte muskel- og skjelettplagen, mens det i Norge er smerter i skuldre, nakke og/eller armer. Om lag halvparten av alle norske yrkesaktive rapporterer slike plager. Det er ellers ikke noe tydelig mønster i forekomsten av muskel- og skjelettplager blant landene. Norge ligger lavere enn EU-snittet for ryggsmerter og for muskelsmerter i beina, men noe over når det gjelder muskelsmerter i skuldre, nakke og/eller armer. For muskelsmerter i armer er det en overhyppighet av nordiske land blant dem med høyest forekomst.

Disse plagene er generelt hyppigere blant kvinner enn blant menn, og de øker med alderen. Dette mønsteret er helt tydelig i EU-snittet, og til dels også i Norge. Kvinner rapporterer en tydelig høyere forekomst av nakke- og skuldersmerter, mens forskjellen mellom menn og kvinner når det gjelder andre typer muskel- og skjelettplager, er mindre.

Det er også laget et samlemål på muskel- og skjelettplager, en indeks som angir andelen som i løpet av det siste året har hatt minst én muskel- og skjelettplage, herunder hodepine/øyeplager. Listen toppes av Finland, Frankrike og Danmark, som alle har hatt over 80 prosent muskel- og skjelettproblemer siste år. Også Norge ligger relativt høyt, med ca. 74 prosent. EU-gjennomsnittet ligger rundt 65 prosent.

Her kan du se presentasjonen og laste ned rapporten.

55ape-Dataflyt-I en ny multinasjonal studie har forskere fra Universitetet i Oslo, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Nasjonalt Folkehelseinstitutt sett på årsakene til sykefravær blant gravide. Denne studien inkluderte kvinner fra 12 europeiske land i én studie, med formål å undersøke forekomsten av – og årsaker til sykefravær – på tvers av landene i Europa.

Studien viste at:
• Det er store forskjeller i sykefravær blant gravide i Europa (32% – 71%)
• Norge ligger nær toppen (62%).
• De hyppigste årsakene til sykefravær er svangerskapskomplikasjoner (27%), smerter i nakken, ryggen eller bekkenet (16%) og kvalme og oppkast (16%).
• Kvinnenes helsetilstand og legemiddelbruk har stor innvirkning på grad av sykmelding.
• Kvinner fra land med en dårlig sykefraværsordning er mindre sykmeldt sammenliknet med kvinner fra land med en middels god sykefraværsordning.

Resultatene fra denne studien bidrar med ny kunnskap omkring sykefravær blant gravide og kan brukes til å sette i gang forebyggende tiltak. Slik kunnskap vil være av stor økonomisk interesse for samfunnet, men vil også være fordelaktig for helsepersonell som behandler gravide kvinner i svangerskapsomsorgen.

Studien kan du lese her …

Studien har vært ledet av Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR). Leder av NKRR, Kåre Birger Hagen, forteller at det har vært lite forskning på i hvilken grad artrose opptrer i ett eller flere leddområder og hvilke helsemessige konsekvenser utbredelse av artrose har.

– Vi har undersøkt fordelingen av hånd-, kne- og hofteartrose i befolkningen. Vi inviterte personer som rapporterte at de hadde artrose i en befolkningsundersøkelse i Ullensaker til en klinisk undersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus. Basert på anerkjente kliniske diagnosekriterier ble til sammen 606 personer klassifisert på følgende måte:

128 (21,1%) hadde ingen klinisk artrose

154 (25,4%) hadde kun håndartrose

136 (22,4%) hadde artrose i enten hofte eller kne

188 (31%) hadde artrose i minst to leddområder (utbredt artrose)

Dårligere helserelatert livskvalitet

Blant de som hadde artrose i minst to leddområder fant forskerne at kombinasjonen av hofte- og håndartrose var mest vanlig. Når de sammenlignet helserelatert livskvalitet mellom de fire gruppene fant de at personene som hadde hofte- eller kneartrose og utbredt artrose skåret vesentlig dårligere på de fleste områder, som smerter, fysisk funksjon, generelle helsetilstand, utmattelse og sosial fungering enn de to andre gruppene. De som hadde utbredt artrose hadde vesentlig mer smerter og dårligere fysisk funksjon enn de som «bare» hadde artrose i enten kne- eller hofteleddet.

– Vi prøvde også å identifisere hvilke andre karakteristikker som skiller de fire gruppene, og fant at de som hadde utbredt artrose var eldre, hadde høyere kroppsvekt, mer artrose i den nære familien og at de i større utstrekning hadde vært utsatt for skader og traumer i de affiserte leddområdene. De fleste behandlingsprogrammer og forskningsprosjekter har fokus på ett leddområde, men omfanget og konsekvensene av utbredt artrose tilsier at denne gruppen bør få større oppmerksomhet både når det gjelder behandling og forskning, sier Hagen.

Kilde: NKKR/Nyheter

Studien finner du her …