Jostein har nylig avsluttet sitt virke som universitetslektor ved Universitetet i Bergen, UiB, der han har drevet banebrytende arbeid ved masterutdanningen i manuellterapi. Han har vært med å utvikle faget fra et erfaringsbasert profesjonsutdanningsfag til evidensbasert masterutdanning. Gjennom sitt arbeid ved UiB har han deltatt i utvikling av fagplaner og undervisningsopplegg, samt undervist, inspirert og kjempet for faglige rettigheter. Han har systematisert teoretisk bakgrunn for manipulasjonsbehandling og undervist studentene i klinisk resonnement.

Jostein Ellingsen har i en årrekke undervist på kurs og seminarer rundt omkring i hele landet, og han ble kåret til «Årets manuellterapeut» i 2009.

Automatiseringen har blitt mulig fordi de fleste behandlere med refusjonsrett nå er tilkoblet Norsk Helsenett og rapporterer egenandeler og pasientdata digitalt. Privatpersoner kan selv logge seg inn på helsenorge.no og se sine registrerte egenandeler og se hvor langt de har igjen til frikort.

Etter at begge frikortsordningene ble fullautomatisert, har det i 2017 automatisk blitt sendt ut 1,6 millioner frikort. Frikort egenandelstak 1 ble automatisert i 2010, og frikort egenandelstak 2 i 2017.

Les mer på Regjeringens nettsider…

Statens Arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, har publisert rapporten «Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager». Rapporten gir en kunnskapsstatus på feltet og oppsummerer kunnskap om dokumenterte sammenhenger. I tillegg graderer den også hvor sikker man kan være på en sammenheng.

Muskel- og skjelettplager er vanlige i dagens arbeidsliv, og står for en stor andel av sykefraværet i Norge. Manuell håndtering av utstyr og varer, ugunstige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tunge løft er eksempler på mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som forekommer på en rekke arbeidsplasser.

De fleste typer jobber har sammensatte eksponeringer og arbeidsoppgaver varierer over tid. Det er derfor umulig å gjennomføre ideelle vitenskapelige undersøkelser av sammenheng mellom arbeid og helse. Det konkluderes derfor med høyest mulig evidens når dokumentasjonen viser tilstrekkelige entydige funn.

Det er den høyest mulige evidens for en sammenheng mellom:

• manuell håndtering (herunder spesielt løft) og muskel- og skjelettplager i nakke/skulder/arm, rygg og hofteartrose
• kraftkrevende manuell håndtering alene og muskel- og skjelettplager i underarm og hånd
• arbeid med nakken foroverbøyd og nakkeplager
• foroverbøyd stilling i overkroppen og ryggplager
• kombinasjon av foroverbøyd stilling og/eller rotasjon/sidebøyning og ryggplager
• arbeid med armene hevet (spesielt med albue over skulderhøyde) og skulderplager
• kne/huksittende arbeid og kneartrose
• PC-bruk med tastatur/mus og musbruk alene og akutte kortvarige plager i nakke/skulder og arm. Evidensen er ikke tilstrekkelig for kroniske plager.
• arbeid med vibrerende verktøy og vasospastiske symptom (hvite fingre) og sensonevrale symptom på hendene

Det er tilstrekkelig evidens for en sammenheng mellom:

• manuell håndtering og kneartrose
• manuell håndtering og skiveforandringer i ryggen
• dra/skyveoppgaver og skulderplager
• forflytning av pasienter og ryggplager
• arbeid i ikke-nøytrale stillinger i håndledd og plager i underarm og hånd
• arbeid med armene hevet og nakkeplager
• kne/huksittende arbeid og ryggplager
• statisk muskelaktivering i nakken og nakkesmerter
• arbeid med tastatur og akutte kortvarige plager i nakke/skulder og arm. Evidensen er ikke tilstrekkelig for kroniske plager.
• arbeid med støtte for underarmen og akutte plager i nakke/skulder og arm
• fysisk tungt arbeid og skulderplager, kne/hofteartrose og ryggplager
• repetitivt manuelt arbeid og plager i nakke/skulder og arm
• helkroppsvibrasjon (herunder kjøring av transportmiddel) og ryggplager/isjiassymptom
• arbeid med vibrerende verktøy og nakke-/skuldersmerter samt karpal tunnel syndrom (CTS).

Ifølge rapporten er det tilstrekkelig dokumentert sammenheng mellom flere mekaniske eksponeringer og muskel- og skjelettplager til at man bør vurdere mulige tiltak. Dette gjelder både myndighetskrav, så vel som praktiske tiltak på arbeidsplassen. STAMI håper at dokumentasjonen kan brukes i det forebyggende arbeidet for å redusere risikoen for arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager.

Les hele rapporten her…

Danske helsemyndigheter går nå ut med en advarsel til menn om ibuprofen, som i Norge først og fremst er å finne i de reseptfrie smertestillende legemidlene Ibux, Ibumetin, Brufen, Ibuprofen og Ibuprox. Legemidlene brukes ofte av muskel- og skjelettpasienter.

I et forsøk fikk fjorten unge menn smertestillende legemidler med virkestoffet ibuprofen i to uker. Resultatet var at de fikk en hormonell balanse på linje med en 70-årings.

– Det er bekymringsfullt fordi hos menn er det svært viktig at testosteronnivået er på et stabilt nivå. Ellers kan de ha problemer for eksempel med muskelbygging, humør og styrke, sier seniorforsker David Møbjerg Kristensen ved Rigshospitalet i København til videnskab.dk.

– Ikke alle ser på smertestillende medisiner som ibuprofen, som virkelige medisiner, noe som er bekymringsfullt. Alle medisiner har bivirkninger, selv de som kan kjøpes på det lokale supermarkedet, sier han.

Forskerne som tok vevsprøver fra testiklene til mennene som var med i undersøkelsen, fant at ibuprofen ikke bare påvirker testosteronnivået, men nesten alle hormoner.

Les mer her…

En ny studie fra Ohio State University Wexner Medical Center har undersøkt hva som kan forårsake kroniske ryggsmerter i løpere og hvilke øvelser som kan forhindre det. Studien, som er publisert i Journal of Biomechanics, hevder at løpere med svak dyp kjernemuskulatur har høyere risiko for å utvikle ryggsmerter.

Forskerne fant at svake dype kjernemuskler tvinger mer overfladiske muskler, som magemusklene, å jobbe hardere og bli raskere slitne. Når de overfladiske musklene gjør arbeidet den dype kjernen bør gjøre, får det ofte smertefulle konsekvenser.

– Når de dype kjernemusklene er svake, kompenserer kroppen med å ta i bruk andre muskelgrupper for å løpe på samme måte. Men det øker belastningen på ryggraden og kan føre til ryggsmerter, sier professor Ajit Chaudhari ved Ohio State University.

Tradisjonelle mageøvelser med et stort spekter av bevegelse, som sit-ups eller rygghev, vil ikke gi deg den sterke kjernemuskulaturen som trengs for å avlaste ryggraden.

Vil du gjøre ryggen sterkere, bør du heller satse på statiske øvelser som har fokus på å stabilisere de dype ryggmusklene fra nakken og helt ned til underlivet, ifølge forskeren. For å trene disse muskelgruppene mener han det er bra å gjøre øvelser som for eksempel planke. Det er særlig bra å gjøre øvelsene på ustabile flater, for eksempel en balanseball.

Les mer her…

– Dette kan ikke fortsette på samme måte, sier Hauglie til Dagens Næringsliv.

– Sykefraværet er bare halvert, og nedgangen har flatet ut siden 2012, antall funksjonshemmede i jobb har ikke økt en millimeter, og eldre arbeidstakere står lengre på grunn av pensjonsavtalen – ikke på grunn av IA-avtalen, oppsummerer hun.

IA-avtalen er en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet og gjelder til 2018. Målet er å redusere sykefraværet, inkludere flere funksjonshemmede og få eldre arbeidstakere til å bli lengre i jobb. Muskel- og skjelettsykdommer er den viktigste årsaken til sykefravær og nye uførepensjoneringer i Norge.

Ifølge Hauglie har staten bidratt med omkring 21 milliarder kroner siden avtalen ble etablert i 2001. Hun sier at det må tenkes nytt om avtalen skal fornyes neste år.

– Bare å videreføre den er ikke et alternativ, sier hun.

LOs andre nestleder, Roger Haga Heimli, sier LO ønsker å beholde en IA-avtale.

– Vårt utgangspunkt er: Hvordan ville det sett ut hvis vi ikke hadde hatt IA-avtalen, sier han, og legger til at LO ikke har tatt stilling til hvilke og hvor store endringer organisasjonen ser for seg i avtalen.

Les mer her…

Forskningssjef ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, Johannes Gjerstad leder et forskerteam med ryggsmerter som spesialfelt. Nylig publiserte de i samarbeid med Oslo Universitetssykehus en studie i tidsskriftet Pain, der de så nærmere på genetiske forhold hos pasienter med korsryggssmerter og isjias.

Forskerne fulgte 296 pasienter med korsryggssmerter i en femårsperiode. Målet var blant annet å finne ut om genetiske faktorer påvirket pasientens smerteforløp.

– Vi fant at genetisk variabilitet hadde betydning. Spesielt to av gen-varianetene, OPRM1 rs1799971 og MMP9 17576, var assosiert med smerte. I tillegg fant vi, som forventet, forskjeller mellom kvinner og menn. Det er viktig å poengtere at det er assosiasjoner vi har undersøkt, ikke årsakssammenhenger, sier Gjerstad til STAMIs nettsted.

– I løpet av de siste årene er et panel av genvarianter er blitt studert. Genvariantene vi har sett på er enten knyttet til perifer inflammasjon eller smerteprosessering i hjernen.  Vi mener genene kan være viktige for det som skjer i ryggen, men også for prosesseringen av smertesignaler i hjernen. Sammen gjør dette at genene har betydning for pasientens opplevelse av smerte, utdyper han.

Det er likevel ikke slik at smerte forutbestemt av genene våre.

– Genene er kun moderatorer, forklarer Gjerstad.

– De har en viss betydning, men samtidig relativt liten gjennomslagskraft. Sammenliknet med andre faktorer som psykososiale forhold og fysisk aktivitet, har genetikken relativt lite å si. Det er mest sannsynlig interaksjonen mellom arbeidsbelastningen og de genetiske faktorene som avgjør hvordan smertene utvikler seg.

Lenke
Ryggsmerter og genetiske faktorer, Sak på STAMIs nettside

En forskergruppe ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo har undersøkt sammenhengen mellom paracetamolbruk i svangerskapet og ADHD-diagnoser blant 112 973 barn i Den norske mor og barn-undersøkelsen, inkludert 2 246 barn med ADHD-diagnose. Paracetamol er et mye brukt smertestillende legemiddel ved muskel- og skjelettsmerter.

Gruppen fant at korttidsbruk av paracetamol ved for eksempel feber i svangerskapet, er ufarlig. Men barn som var blitt eksponert for paracetamol i mors mage i 29 dager eller mer, fikk ADHD-diagnose dobbelt så ofte som barn som ikke var blitt utsatt for dette legemidlet.

For bruk i mer enn 7 dager, viste studien at risikoen for at barnet blir diagnostisert med ADHD øker jo lengre det er utsatt for paracetamol.

Støtter råd fra legemiddelmyndighetene

Funnene støtter rådene fra legemiddelmyndighetene: Førstevalg er paracetamol ved smerte, men man skal være restriktiv med all legemiddelbruk i svangerskapet.

Legemiddelverket gir råd til gravide om hvilke legemidler de kan bruke under graviditeten:

Graviditet og bruk av medisiner – Legemiddelverket

Helsedirektoratet har ansvar for de nasjonale retningslinjene for svangerskapsomsorgen i Norge, der omtales også bruk av legemidler i svangerskapet (se side 32 i retningslinjen).

Nasjonal retningslinje for svangerskapsomsorgen – Helsedirektoratet

Les hele saken hos Forskningsinstituttet

En studie nylig publisert i Acta Neurochirurgica har sett på hva pasienter synes om viktigheten av MR-funn når det gjelder nakkekirurgi. 210 pasienter fra München og Stavanger, og med degenerative forandringer i nakken, deltok i studien.

Stor tillit til MR-bildene

– 67 prosent mente at MR-resultatet var viktigere enn sykehistorie og resultater fra klinisk undersøkelse, sier førsteforfatter Clemens Weber, nevrokirurg ved Stavanger Universitetssykehus til Dagens Medisin.

Hele 47 prosent av deltagerne ville la seg operere kun på bakgrunn av at MR-undersøkelsen viste unormale funn, selv om de hadde få eller ingen symptomer.

– Vi synes det er litt skremmende at pasienten er villig til å la seg operere for noe som ofte ikke trenger en operasjon, med tanke på risiko og mulige komplikasjoner, sier Weber

Hele pasientgruppen hadde slitasjeforandringer i nakken, som var påvist på MR. Derfor ble de henvist til nevrokirurgisk vurdering med spørsmål om operativ behandling.

– Flesteparten av pasientene som ble vurdert trengte imidlertid ikke kirurgi, påpeker Weber.

Ingen fasit

Han påpeker at MR skal brukes for å bekrefte en forandring, for eksempel nakkeprolaps, som i utgangspunktet baseres på en klinisk tilstand.

– Men mange pasienter har for stor tro på MR-funnene. MR er ikke fasiten, det er et hjelpemiddel for å bekrefte diagnosen, sier han.

Weber mener pasientenes sterke tro på MR-funnene kan føre til forventninger om operasjon.

For dårlig informasjon

Weber sier at nevrokirurgene bruker mye tid på å informere pasienter som ikke trenger operasjon.

– De kunne allerede ha fått denne informasjonen fra fastleger eller andre behandlere. Men pasienter som har fått operasjon tidligere har fortsatt samme feiloppfatninger, så også vi er for dårlige til å informere pasientene, innrømmer han.

Les om saken på Dagens Medisin
https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/11/09/-pasientene-tror-mr-funnene-er-fasiten/

Det er konklusjonen i en fersk studie som har sammenlignet de to behandlingsformene når det gjelder selvrapportert bedring i funksjon, symptomer og håndgrep hos kvinner med karpaltunnelsyndrom (Carpal tunnel syndrom, CTS, på engelsk).

Karpaltunnelsyndrom er en vanlig smertetilstand, og kan bli behandlet både kirurgisk og konservativt.

100 kvinner med CTS ble fordelt på to like store grupper. Den ene fikk manuellterapi, den andre kirurgi. Etter 12 måneder hadde 94 kvinner fullført behandlingen. Analysene viste at manuellterapigruppen hadde signifikant bedre selvrapportert funksjon og gripestyrke etter én måned. Ved tre-, seks- og 12 måneders oppfølgingen var resultatene like. Det var ikke forskjell når det gjaldt symptom-forbedring mellom gruppene på noe tidspunkt i oppfølgingsperioden. Verkenhttp://www.jospt.org/doi/full/10.2519/jospt.2017.7090 manuellterapi eller kirurgi hadde effekt på cervical ROM.

Kilde
J Orthop Sports Phys Ther 2017;47(3):151–161. Epub 3 Feb 2017. doi:10.2519/jospt.2017.7090