De viktigste årsakene til sykdom og redusert helse, ifølge Folkehelserapporten, er muskel- og skjelettsykdommer, psykiske plager og lidelser, hjerte- og karsykdommer og kreft.

Det er Folkhelseinstituttet som gir ut rapporten. I årets utgave står det at sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet er svært vanlig: Omtrent 1 av 4 har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet; 27 prosent av kvinner og 18 prosent av menn. Det viser tall fra perioden 2002-2012 (Kinge, 2015). Forekomsten var høyest blant de eldre, blant kvinner over 70 år hadde mer enn halvparten slike plager (Kinge 2015).

Pasienter med sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet utgjør en stor del av pasientene i helsetjenesten (Kinge, 2015).

Tall fra SSBs helseundersøkelse i 2015 tyder på at forekomsten av muskel- og skjelettplager endret seg lite fra 2002 til 2012 (SSB, 2016).

Resultater fra helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) viser imidlertid at andelen med smerte eller stivhet i muskler eller ledd har økt noe. Andelen var litt høyere i 2006-2008 (48 prosent) sammenlignet med 11 år tidligere (45 prosent) (Hagen, 2011). Økningen var størst i aldersgruppen 20-29 år.

Hyppigst hos kvinner og eldre

Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet er vanligere blant kvinner enn blant menn, og er vanligere hos eldre enn hos yngre (Lærum 2013, Kinge 2015).

Sosioøkonomiske og geografiske forskjeller

Muskel- og skjelettplager er vanligere hos personer med lavere sosioøkonomisk status enn i befolkningen som helhet. En oppfølgingsstudie over 11 år viste at personer med lav utdanning hadde omkring tre ganger så høy risiko for å bli uføre på grunn av en rygglidelse sammenlignet med personer med høy utdanning (Hagen, 2000).

Tall fra levekårsundersøkelser i Norge tyder på at sammenhengen har blitt sterkere over tid (Dahl, 2014).

Det er også store fylkesvise forskjeller i bruk av helsetjenesten for tilstander knyttet til muskel- og skjeletthelse.

Last ned Folkehelserapporten 2018 her…

Kroniske smerter er et stort problem. 30 prosent av befolkningen er rammet, og blant eldre er tallet trolig enda høyere. Det har imidlertid vist seg vanskelig å finne gode løsninger på problemet. Noen av medisinene mot smerte, som morfinbaserte midler, er avhengighetsdannende eller knyttet til alvorlige bivirkninger. Dessuten har mange legemidler rett og slett dårlig effekt.

Psykologiske terapier, som mindfullness og kognitiv adferdsterapi, anbefales ofte som behandlingsformer. Men hvor mye hjelper disse metodene?

Et team av forskere har gått igjennom studiene som er gjort på slik psykologisk behandling av smertepasienter over 60. 22 ulike studier med over 2600 deltagere til sammen ble vurdert. Forskerne tok for seg ulike behandlingsformer, fra mindfullness, meditasjon og avslapningsøvelser til behandling for å endre adferd eller uheldige tankemønstre.

Resultatene var ikke særlig oppløftende.

På den positive siden fant forskerne en effekt. Det så ut til at de som fikk psykologisk behandling hadde mindre smerte, mindre tendens til katastrofetenkning og sterkere følelse av å kunne håndtere tilstanden. Dette gjaldt spesielt de som hadde deltatt i gruppebasert terapi.

Den dårlige nyheten er at effekten var liten. Smerten ble for eksempel bare redusert med et halvt poeng på en skala fra null til 10, mens det var en 5 prosents reduksjon i katastrofetenkning. Virkningen så heller ikke ut til å vare særlig lenge.

Etter seks måneder var alle effekter bortsett fra en liten reduksjon i smerte forsvunnet. Få studier fulgte pasientene lenger enn dette. Men i undersøkelsene som gjorde det, var all virkning borte innen et år.

Les hele saken her…

Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse (FORMI) ved Oslo Universitetssykehus, i samarbeid med Landsforeningen for Kvinner med Bekkenleddsmerter (LKB) og forskere fra ortopedisk klinikk OUS og Folkehelseinstituttet har laget filmen «Bekkenleddsmerter (forklart av FORMI)».

Bekkenleddsmerter rammer ca. 12 000 gravide kvinner hvert år. De aller fleste blir bra like etter fødsel, men mellom 2000 – 4000 fortsetter å ha plager også etter fødselen. Mange får ikke den veiledningen og behandlingen de trenger.

Studien er publisert i tidsskriftet Cephalalgia og omtalt på Dagens Medisins nettsider.

En prospektiv studie randomiserte pasienter med medikamentoverforbruk-hodepine (MOH), med primærdiagnose migrene og eller spenningshodepine, til enten nullinntak av smertestillende og migrenemedisin eller nedtrapping av disse legemidlene til to dager i uken. Pasientene ble fulgt opp etter to, seks og 12 måneder.

Begge typer behandling var effektive, men aller størst effekt ble sett i gruppen som helt sluttet med medisiner, skriver Dagens Medisin.

Etter seks måneder var antallet dager per måned med hodepine redusert med 46 prosent hos de pasientene som sluttet helt med medisiner, mens reduksjonen var 22 prosent i gruppen som trappet ned.

I førstnevnte gruppe fikk 70 prosent av pasientene endret diagnosen til episodisk hodepine, mens det samme var tilfelle for 42 prosent i nedtrappingsgruppen.

Omtrent 0,5% av nordmenn har kronisk leddgikt. Dersom betennelsen i ledd ikke blir godt behandlet med medikamenter, kan det oppstå varig skade på brusk og bein. Behandlingsmål er derfor fravær av betennelse eller lav sykdomsaktivitet. For å nå målet må revmatologer skaffe seg et bilde av grad av sykdomsaktiviteten slik at behandlingen kan endres dersom målet ikke nås. Senkingsreaksjonen (SR) og C-reaktivt protein (CRP) er blodmarkører som til en viss grad reflekterer sykdomsaktivitet. Det trengs markører som bedre reflekterer leddgiktsaktivitet. Nordal har i sin doktorgradsavhandling undersøkt om proteinkomplekset calprotectin (S100A8/A9) og proteinet S100A12 kan være slike markører.

Les mer om hennes funn her…

Filmen heter Bekkenleddsmerter og er laget av Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse (FORMI) ved Oslo Universitetssykehus OUS, i samarbeid med Landsforeningen for Kvinner med Bekkenleddsmerter (LKB), forskere fra ortopedisk klinikk OUS og Folkehelseinstituttet.

Filmen bygger blant annet på denne forskningen fra Folkehelseinstituttet:

• Vaginal fødsel er tryggest ved sterke bekkenleddsmerter (artikkel i Tidsskriftet 2014)
• Når graviditeten blir uventet tung (artikkel på forskning.no 24.10.2011)
• Gir hormonell prevensjon økt risiko for bekkenløsning? (artikkel i Tidsskriftet 2014)
• Trening før graviditet kan forebygge bekkenleddsmerter
• Ammestopp hindrer ikke bekkensmerter

Bekkenleddsmerter rammer ca. 12 000 gravide kvinner hvert år. De aller fleste blir bra like etter fødsel, men mellom 2 000 – 4 000 fortsetter å ha plager også etter fødselen, og vil ha behov for helsetjenester.

Boken heter «Temporomandibulær dysfunksjon – Teori, undersøkelse og behandling» og kommer i salg 16. april.

TMD er en samlebetegnelse for tilstander som karakteriseres av tegn og symptomer i og fra kjeveledd, kjeveleddsmuskulatur og omkringliggende strukturer. Optimal behandling av kjeveleddsproblematikk ved TMD forutsetter inngående kunnskap både når det gjelder diagnostisering, vurdering av den enkelte tilstand og behandling av denne. En lærebok med beskrivelser av relevante undersøkelser og behandling, spesielt når det gjelder manuelle teknikker, har derfor lenge vært etterspurt i norske fagmiljøer, skriver forlaget CappelenDamm i en pressemelding.

Boken vil være relevant for både studenter og undervisere på bachelor- og mastergradsnivå innen fysioterapi, manuellterapi, medisin, odontologi, kiropraktikk, osteopati og naprapati. Den vil også kunne benyttes av helsepersonell som behandler personer med TMD samt som pensum på videreutdanningskurs for fysioterapeuter og felleskurs for manuellterapeuter og kiropraktorer.

Redaktør og hovedforfatter Elisabeth Heggem Julsvoll fikk Muskel & Skjelettprisen 2014 for sin forskning på temporomandibulær dysfunksjon. Hun holder også jevnlig kurs for manuellterapeuter, fysioterapeuter og kiropraktorer på området. Neste kurs for manuellterapeuter og kiropraktorer er 26.-28. april, se her…

Se bokpresentasjon på forlagets nettside…

Korsryggsmerter er den viktigste enkeltårsaken til folkehelsetap. 29 forskere som har gått sammen om en serie artikler i Lancet, skriver at problemet vil øke på verdensbasis i takt med økt levealder.

En av forskerne, professor Jan Hartvigsen ved Institutt for Idrett og Biomekanikk ved Syddansk Universitet, retter i en pressemelding skarp kritikk av hvordan helsevesenet håndterer ryggproblemer.

– Vi kaster bort penger ved å feilbehandle og holde mennesker med ryggsmerter fast i en pasientrolle som sykeliggjør dem. I stedet for  gi pasientene effektiv behandling og holde dem i arbeid, gir vi dem for mye medikamenter, unødvendige skanninger og operasjoner – og vi sykmelder for mange. Dette kan vi ikke være bekjent av.

Hartvigsen sier at vi har gode, veldokumenterte behandlingsmetoder som virker på mange. Medisin og operasjon er billig for pasientene, men dyrt for samfunnet.

Hvis en del av de pengene som brukes på nåværende behandlinger, i stedet anvendes til utdannelse og trening og, for noen – manuell behandling – vil det understøtte pasientenes evne til å hjelpe seg selv.

– Det mangler vilje til å flytte på ressursene, og så forsker vi alt for lite på området. Ryggsmerter er den hyppigste årsaken til funksjonsnedsettelse i alle voksne aldersgrupper. Likevel bruker vi mindre enn 1 prosent av forskningsmidlene innen helseområdet til å forske på ryggproblemer, sier Hartvigsen.

Lenker

• Artikkelserie om rygg i Lancet
• Pressemelding fra Syddansk Universitet

Ifølge ferske tall fra NAV og Statistisk sentralbyrå var sykefraværet på 6,5 prosent i fjerde kvartal 2017. Det en liten økning på 0,6 prosent i forhold til fjerde kvartal 2016.

Siden 2001 har sykefraværet gått ned med 9,1 prosent. Målet om 20 prosent reduksjon er videreført i den ny IA-avtalen. Det er dermed fortsatt mye som gjenstår før målet i IA-avtalen er nådd.

Den klart viktigste årsaken til sykefravær er muskel- og skjelettsykdommer. Cirka 37 % av sykefraværsdagsverkene og cirka 32 % av sykepengene er relatert til denne sykdomsgruppen. Menn er mer sykmeldt for muskel- og skjelettsykdommer enn kvinner, selv om kvinner har flere tapte dagsverk. Menn er spesielt mer sykmeldt for ryggproblemer.

Psykiske lidelser står for cirka 15 % av sykefraværsdagsverkene og 20 % av sykepengeutbetalingene. Kvinner er mer sykmeldt for psykiske lidelser enn menn, og det er i kategorien lettere psykiske lidelser at forskjellen er størst.

Les mer…

Årets manuellterapeut er en tittel som deles ut til et medlem av Servicekontoret som har bidratt til å synliggjøre manuellterapi, enten via forskning, i media, gjennom fremragende klinisk praksis, gjennom utdanningsvirksomhet eller på annet vis.

Gro Camilla Riis arbeider på NIMI Ullevål. Hun har 11 år i styret for Manuellterapeutenes Servicekontor og 10 år i fagkomiteen for Servicekontorets muskelskjelett-seminarer. Hun sitter også i redaksjonsutvalget for Tidsskriftet Muskel & Skjelett, er veileder for manuellterapistudenter og jobber som timelærer i muskeskjelett-teamet på fysioterapiutdanningen ved OsloMet.

Hun er tilknyttet VIF fotball som behandler og er selv aktiv fotballspiller. I tillegg forsker hun på nevrovitenskap og ryggsmerter, bidrar med egne foredrag og leder paneldebatter.

På bildet: Gro Camilla Riis (til venstre) ble overrakt prisen av Lena Brustad, styremedlem i Manuellterapeutenes Servicekontor.