Utvalget foreslår bl.a.:

• Høyere andel basistilskudd til fastlegene
• Mer oppgavedeling og bruk av andre helsepersonellgrupper på legekontoret
• Profesjonsnøytrale takster og økt bruk av delegering
• Åpne for samlet listeansvar og at kommuner kan inngå avtale med fastlegeselskap
• At overdragelse av fastlegepraksiser reguleres
• At fravær i videregående skole håndteres i utdanningssektoren
• Slutte å utstede sykmelding for korttidsfravær i arbeidslivet
• Alle med fullført veiledet praksis etter studiet (LIS1) skal kunne være vikar i fastlege­tjenesten og ta legevakter
• Forenkling av kompetansekrav for leger i kommunene
• Flere ordinære LIS1-plasser
• Etablere rammer for hvor mye legevaktarbeid fastleger kan pålegges
• Økt bruk av andre leger i legevakt og mer bruk av fastlønn
• Legge til rette for nye arbeidsformer i legevakttjenesten

– Jeg er glad for at vi nå har fått konkrete forslag til hvordan vi kan fortsette utviklingen av en mer fremtidsrettet allmennlegetjeneste, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Regjeringen satte ned det hurtigarbeidende ekspertutvalget i august 2022. Ekspertutvalget fikk i oppdrag å utrede konkrete forslag til tiltak for å gjøre allmennlegetjenesten mer bærekraftig. Utvalget skulle blant annet se på organisering og finansiering, legevakt og kompetanse. Utvalget leverte en underveis-rapport 1. desember 2022. Bakgrunnen for utvalget er at utfordringene i allmennlegetjenesten har økt over tid. Stadig flere innbyggere står uten fast lege. Unge leger søker seg i mindre grad til ordningen, og mange kommuner sliter med rekrutteringsutfordringer.

– Fra 1. mai styrker og endrer vi basistilskuddet slik at pasienter med store behov skal få bedre oppfølging, og fastleger som har mange innbyggere med store behov for fastlegetjenester på sine lister skal kunne redusere sin arbeidsbelastning. Framover vil vi også vurdere nye og andre tiltak. Her blir utvalgets råd og vurderinger viktig. Dette er første gang vi får en helhetlig vurdering av hvordan allmennlegetjenesten bør utvikles for å møte fremtiden. Den blir viktig i vårt videre arbeid som allerede er godt i gang. Jeg ser nå fram til å lese rapporten nøye og til å diskutere den i trepartssamarbeidet. Jeg vil takke utvalgsleder Kjetil Telle og de andre medlemmene for et solid og grundig arbeid, sier Kjerkol.

Utvalgets rapport vil bli fulgt opp i det videre arbeidet med statsbudsjett for 2024, i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som legges frem mot slutten av året og i meldingen om prehospitale tjenester, som etter planen legges frem mot slutten av 2024.

Lenke

Ekspertutvalgets rapport, lagt fram 18. april 2023

Se sak om manuellterapi på VG.no

Sentral i kampanjesaken er Sofie Jørgensen (35), ei svensk jente bosatt i Oslo. Hun er aktiv innen sumobryting. En serie med skader gjorde at karrieren hennes stod i fare. Med god hjelp av manuellterapeut Pål Sandvid har hun kommet tilbake til idrett, og har blant annet fått NM-gull i fristilsbrytning og deltakelse i World Games i sumobryting.

Som manuellterapeut har Sandvid anledning til å rekvirere bildediagnostikk, sykmelde, og henvise til spesialisthelsetjenesten. Fullmaktene har i Sofies behandlingsforløp blitt benyttet målrettet og aktivt. Sofie drømmer nå om å kunne delta i sumo-EM i 2024, og hun kan varmt anbefale manuellterapi til andre.

Se video med Sofie Jørgensen nedenfor | Finn manuellterapeut nær der du bor!

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=BiKaZWy05_8[/embedyt]

Sykehusutvalget har gitt en vurdering av erfaringene med dagens styring og organisering av sykehusene og helseforetaksmodellen. De har også kommet med forslag til tiltak og endringer i styringen av sykehusene som kan bidra til effektiv bruk av ressurser og spesialisthelsetjenester av god kvalitet.

– Vi har nå fått en grundig og god utredning fra Sykehusutvalget. Jeg er glad for at utvalget er samstemte om en rekke forslag som kan bidra til å styrke vår felles helsetjenestene ved å gjøre styringen i helseforetaksmodellen bedre, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

– Målet er at vi skal kunne levere enda bedre spesialisthelsetjenester til innbyggerne våre.

Utvalget har også sett på hvordan samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan bli bedre, og de har kommet med forslag til hvordan helseforetakene kan ivareta medvirkning fra lokale og regionale politiske myndigheter på en bedre måte – slik at man kan sikre mer demokratisk innflytelse i styringen av sykehusene. Utvalget foreslår også å gjøre rammefinansiering av sykehusene til et hovedprinsipp og de foreslår en mer gunstig finansiering av sykehusutbygginger.

– Jeg ser frem til å sette meg inn i utredningen og forslagene utvalget har lagt frem. Foretaksmodellen har vært gjenstand for mye debatt, og jeg syns derfor det er spennende at et såpass bredt sammensatt utvalg har klart å bli enige om noen felles forslag til konkrete endringer, sier Kjerkol.

– Utredningen vil bli sendt på høring i dag. Jeg ser fram til gode høringsinnspill. De endelige forslagene fra regjeringen vil bli presentert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan som skal legges fram for Stortinget før jul.

Lenke
NOU 2023: 8. Fellesskapets sykehus — Styring, finansiering, samhandling og ledelse

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol opplyser på en pressekonferanse i dag at fastlegenes basistilskudd endres fra 1. mai slik at det bedre gjenspeiler hvilke pasienter fastlegene har på listene sine. – Det gjør vi for at pasienter med stort behov skal få bedre oppfølging, sier hun.

I dag får fastlegene et fast tilskudd for hver pasient som de har på listen sin uavhengig av pasientens helsebehov. Nå innføres det en ny måte å beregne tilskuddet på. Pasienttilpasset basistilskudd innebærer at tilskuddet som følger med hver pasient avhenger av innbyggerens behov for tjenester. Det vil si at leger som blant annet har mange eldre innbyggere, kvinner og innbyggere på listen fra en kommune eller bydel med lavt utdanningsnivå får mer penger. Legene får også mer penger for pasienter med en helsetilstand som krever mer, eller når pasientene bor i mindre sentrale kommuner.

Endringen betyr at staten øker bevilgningene til basistilskuddene med 720 millioner kroner i effekt for et helt år. Dette er allerede vedtatt i statsbudsjettet 2023.

Lenke
Statsrådens tale på pressekonferansen 14.3.2023

Det slår Kvinnehelseutvalget fast. Nylig overrakte utvalget en rapport om kvinners helse og betydning av kjønn for helse til helseminister Ingvild Kjerkol.

Tidlig behandling viktig
Tilstander og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet er blant de viktigste årsakene til redusert helse og nedsatt livskvalitet samt sykefravær i Norge. Dette kommer blant annet av den svært høye forekomsten av slike lidelser i befolkingen. Om lag 30 prosent av landets kvinner har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Ingen kjente intervensjoner har ført til redusert sykefravær. Rask tilgang til behandling er imidlertid viktig, heter det i rapporten.

Økning
Smerter i muskel- og skjelettsystemet er utbredt blant kvinner generelt, men spesielt kvinner som er midt i livet. Andelen kvinner med kroppssmerter og hodesmerter har økt siden 2002. Om lag 47 prosent hadde kroppssmerter og 33 prosent hadde hodesmerter i løpet av en måleperiode på tre måneder i 2019. Nakke- og ryggplager er særlig utbredt. Andelen som har smerter, er noe lavere blant kvinner som lever i parforhold med hjemmeboende barn, sammenliknet med enslige kvinner.

Hovedtypen av langvarig smerte knyttet til muskel- og skjelettlidelser er såkalt nosiseptiv eller inflammatorisk smerte. Dette er smerte som skyldes skader eller sykdom i vev, som for eksempel betennelsesreaksjoner i muskulatur, artrose eller leddgikt.

Tidlig smertedebut
Blant voksne med langvarige smerter rapporterer 80 prosent at smertene begynte i tenårene. Studier viser at de som opplever langvarig smerte over et par år, nesten utelukkende fortsetter å oppleve smerten videre i livet. For en rekke smerterelaterte lidelser øker forekomsten med alderen. Bruk av smertestillende medisiner øker også gjennom livsløpet.

Finner ikke årsak
Mange kvinner har uttalte plager, uten at helsetjenesten evner å finne en tydelig årsak til plagene. Medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS) er et samlebegrep for tilstander som karakteriseres av symptomer uten objektive funn.

Ifølge rapporten har kvinner med uforklarte plager og symptomer et generelt høy bruk av helsetjenester. En doktoravhandling viser til at pasientene kjennetegnes av «delvis overlappende symptomatologi og diagnosekriterier, høyt helsetjenesteforbruk, fare for å bli utsatt for unyttig og potensielt skadelig utredning og behandling, og negative personlige erfaringer i møte med helsevesenet». Middelaldrende kvinner som tilhører lavere sosioøkonomiske klasser, og som har økt forekomst av negative livserfaringer, er overrepresentert blant pasientene i denne gruppen.

Stort potensial
Kvinnehelseutvalget uttaler at det ligger et stort potensial i å forebygge og behandle muskel- og skjelettlidelser blant kvinner midt i livet. Utvalget er særlig opptatt av å belyse hvordan totalbelastningen kvinner opplever i denne livsfasen, påvirker muskel- og skjelettsystemet. Det trengs mer kunnskap om hvordan kroppslige endringer i forbindelse med overgangsalder samspiller med arbeidsmiljø, familieforhold, pårørendeansvar og sosioøkonomisk status.

Utvalget merker seg behovet for bedre å imøtekomme kvinner med sykdommer som ligger lavt i sykdomshierarkiet, herunder de uforklarte helseplagene mange kvinner lider av. Mange kvinner lever i dag med tilstander som medfører kronisk lidelse og nedsatt funksjonsevne, uten at det kan påvises sykdom etter objektive kriterier. Forskere innen dette feltet har påpekt at vi må støtte oss til forskning fra ulike fagfelt for å finne alternative forståelser som pasienter og helsepersonell sammen kan søke svar på. Blant annet kan forhold på jobb eller hjemme, følelse av avmakt og opplevelser etter overgrep og vold sette dype spor og prege et kvinneliv i lang tid. Samtidig er det viktig å erkjenne at det kan være tilstander og lidelser som i dag har ukjent etiologi (årsak), men som gjennom videre forskning vil kunne forstås bedre. Utvalget legger til grunn at kvinner som oppsøker helsetjenesten med sine lidelser, må tas på alvor og møtes med respekt og forståelse.

Utvalget understreker behovet for bedre kunnskap om og samordning av tjenester for kvinner som oppsøker helsetjenesten med langvarige, kroniske smerter. Den individuelle, økonomiske og samfunnsmessige byrden av kroniske smerter er økende, og det er flest kvinner som rammes av kroniske smerter. Det trengs et styrket samarbeid både innad i kommune- og spesialisthelsetjenesten og mellom tjenestenivåene for best mulig å imøtekomme denne gruppen.  Utvalget foreslår på denne bakgrunn at det etableres et nasjonalt kompetansesenter for kroniske smerter.

Lenke
NOU 2023:5 Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydning av kjønn for helse

Det er konklusjonen i en studie som manuellterapeut Bertel Rune Kaale og medarbeidere har publisert i Journal of Clinical Medicine.

Posttraumatisk instabilitet i atlantoaksial-leddet (C1-2) er vanskelig å vurdere. Dette skyldes leddets beliggenhet og bevegelsesplan. Tidligere studier har vist at det er mulig å evaluere og kvantifisere grad av fasettoverlapp for leddflatene på C1 og C2 ved bruk av dynamisk aksial CT-skanning, hvor pasienten samtidig roterer hodet maksimalt til høyre og venstre. Dette kan igjen si noe om stabiliteten i leddet. I den nye studien har Kaale og medarbeidere undersøkt om A-ART-testen som kan gjennomføres i en vanlig klinisk setting, er nyttig for å kunne identifisere pasienter med CT-bekreftet skade i øvre cervicale leddbånd.

Studien er basert på materiale fra 57 pasienter undersøkt over en periode på fem år.

Lenke
Kaale BR, McArthur TJ, Barbosa M, Freeman M: Post-Traumatic Atlanto-Axial Instability: A Combined Clinical and Radiological Approach for the Diagnosis of Pathological Rotational Movement in the Upper Cervical Spine J. Clin. Med.2023, 12(4), 1469;

Helsepersonellkommisjonen ble oppnevnt i desember 2021. Den 2. februar 2023 presenterte kommisjonens leder Gunnar Bovim (bildet) sluttrapporten «NOU 2023:4 Tid for handling — Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste». Utredningen er nå sendt på høring med frist 2. mai 2023.

I rapporten leverer kommisjonen sin tolkning av utfordringer knyttet til den fremtidige tilgangen på helse- og omsorgspersonell. Den peker på følgende innsatsområder:

• Organisering og samhandling i helse- og omsorgstjenestene
• Oppgavedeling
• Arbeidsforhold og arbeidstid
• Utdanning og kompetanseutvikling
• Prioritering og overbehandling
• Digitalisering og teknologisk utvikling

Lenke
Høringen om «Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste»

 

Det skriver Dagensmedisin.no.

En smertefull skulder med rotatorcuff-ruptur kan behandles både kirurgisk eller ikke-kirurgisk. Tall fra Norsk pasientregister tyder på at det er variasjon i bruk av kirurgi på tvers av de regionale helseforetakene i Norge. Dette er en av metodene Beslutningsforum for nye metoder skal ta stilling til i sitt kommende møte, 13. februar.

Beslutningsforum tar avgjørelser om hvilke behandlinger og prosedyrer som skal innføres i de offentlige sykehusene, og kan også fatte beslutninger om metoder som ikke bør benyttes.

Folkehelseinstituttet (FHI) har på oppdrag fra Bestillerforum for nye metoder utarbeidet en 130 sider lang metodevurdering om behandling av rotatorcuff-ruptur. Fem randomiserte og 18 ikke-randomiserte studier er inkludert. Studiene er sammenstilt i metaanalyser og vurderer tilliten til effektestimatene med GRADE-tilnærmingen.

FHIs konklusjoner er:

• For pasienter med ruptur i én sene gir kirurgi liten eller ingen klinisk relevant forskjell i smerte, nattesmerte, funksjon, pasienttilfredshet og helserelatert livskvalitet sammenlignet med ikke-kirurgisk behandling ved ett år (GRADE: middels til lav).

• For pasienter med ruptur i én eller to sener gir kirurgi litt høyere pasienttilfredshet, men liten eller ingen klinisk relevant forskjell i smerte, nattesmerte, funksjon og helserelatert livskvalitet sammenlignet med ikke-kirurgisk behandling ved ett år (GRADE: middels til lav).

• Re-ruptur / manglende tilheling forekom hos mellom 5 % og 35 % seks måneder til ti år etter kirurgi og økt rupturstørrelse hos 59 % etter ti år ved ikke-kirurgisk behandling (GRADE: ikke vurdert).

• Det ble rapportert få alvorlige uønskede hendelser, men kunnskapsgrunnlaget her er tynt og FHI er usikre på absolutt risiko.

• Den helseøkonomiske hovedanalysen viste at kirurgi er det mest kostbare alternativet, med en kostnadsforskjell på 36 516 kroner og en forventet akkumulert forskjell i effekt over fem år på 0,09 QALYs. Dette gir en IKER på 405 733 kroner per QALY.

• Potensielle årlige kostnadsbesparelser ved å velge kun ikke-kirurgisk behandling framfor kirurgi kan utgjøre inntil 81 millioner kroner. Estimatet er usikkert, og vil antakelig være noe lavere siden kirurgi vil være et behandlingsalternativ for enkelte pasienter.

Lenker
Dagens Medisin: Beslutningsforum skal diskutere om skulderkirurgi er unødvendig

FHI: Sutur av degenerative rotatorcuff-rupturer. Metodevurdering 2023. 

Utvalget har vært ledet av Gunnar Bovim (bildet), tidligere rektor ved NTNU og administrerende direktør i Helse Midt Norge RHF.

Helsepersonellkommisjonen har vurdert behovene for fagfolk og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene frem mot 2040. Kommisjonen foreslår også tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifiserte fagfolk til helse- og omsorgstjenestene i hele landet, for å møte utfordringene både på kort og lang sikt.

– Helsepersonellkommisjonen har gitt oss en virkelighetsbeskrivelse som vi sammen må ta på alvor, og sier selv de ble etablert på riktig tidspunkt. Jeg vil takke dem for en viktig rapport. Den viser at vi nå må handle. I felleskap skal vi sikre trygghet, både for dem som har bygget velferdsstaten, og for generasjonene som kommer. Vi trenger særlig flere fagarbeidere, mer heltidsarbeid, og bedre samhandling mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene sånn at vi fortsatt skal ha en bærekraftig helsetjeneste i verdensklasse – vår felles helsetjeneste, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Utdanningssystemet er viktig for å bidra til gode helse- og omsorgstjenester og for å ruste tjenestenes viktigste ressurs – de som jobber der.

– Utvalget bekrefter at vi går tom for folk før vi går tom for penger. Det betyr at vi ikke bare kan utdanne oss bort fra utfordringene. Minst like viktig er det å sikre at innholdet i utdanningene møter de konkrete behovene i helse- og omsorgstjenestene. Fremover blir det viktig å se hvordan vi kan fjerne flaskehalser for utdanningskapasiteten og legge et godt grunnlag for den omstillingen som både helsetjenesten og samfunnet må ha, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Lenker

• NOU 2023: 4 – Tid for handling
• Helsepersonellkommisjonen
• Se video fra framleggelsen av Helsepersonellkommisjonens rapport

Det sa helseminister Ingvild Kjerkol på den nasjonale helsekonferansen i dag.  I «Kommunetalen» delte hun sine forventninger til de kommunale helse- og omsorgstjenestene i 2023. Regjeringens tre viktigste saker for de kommunale helse- og omsorgstjenestene i 2023 er ifølge statsråden fastlegeordningen, psykisk helse og rus og en trygg, aktiv alderdom.

– Fastlegen skal være et fast, trygt, faglig sterkt holdepunkt. Men nå er fastlegeordningen ustabil. Kapasiteten i ordningen har gått ned og kostnadene går opp. Derfor tar vi grep. Vi styrker fastlegeordningen med en historisk satsning, og helårseffekten er en knapp milliard kroner. Vi legger også om basistilskuddet.

• Det betyr at fastlegen kan ha mer levelige pasientlister som gjør det enklere å kombinere jobb med et godt familieliv.
• Det betyr at fastlegene kan få mer tid til pasientene som trenger de mest.
• Det betyr at kommunene får større handlingsrom til å tilby legene attraktive ordninger som er tilpasset den enkelte kommune.

Dette er medisin mot ytterligere flukt mot private tjenester. Det er kroner og øre fra vår felles sparebøsse som forhindrer at størrelsen på den enkeltes lommebok gir raskere eller bedre helsehjelp enn naboen. Skal vi løse utfordringene kan vi ikke bare flikke på fastlegeordningen. Vi må ta grunnleggende grep og tenke nytt, sa helseministeren.