Det sa helseminister Ingvild Kjerkol på den nasjonale helsekonferansen i dag.  I «Kommunetalen» delte hun sine forventninger til de kommunale helse- og omsorgstjenestene i 2023. Regjeringens tre viktigste saker for de kommunale helse- og omsorgstjenestene i 2023 er ifølge statsråden fastlegeordningen, psykisk helse og rus og en trygg, aktiv alderdom.

– Fastlegen skal være et fast, trygt, faglig sterkt holdepunkt. Men nå er fastlegeordningen ustabil. Kapasiteten i ordningen har gått ned og kostnadene går opp. Derfor tar vi grep. Vi styrker fastlegeordningen med en historisk satsning, og helårseffekten er en knapp milliard kroner. Vi legger også om basistilskuddet.

• Det betyr at fastlegen kan ha mer levelige pasientlister som gjør det enklere å kombinere jobb med et godt familieliv.
• Det betyr at fastlegene kan få mer tid til pasientene som trenger de mest.
• Det betyr at kommunene får større handlingsrom til å tilby legene attraktive ordninger som er tilpasset den enkelte kommune.

Dette er medisin mot ytterligere flukt mot private tjenester. Det er kroner og øre fra vår felles sparebøsse som forhindrer at størrelsen på den enkeltes lommebok gir raskere eller bedre helsehjelp enn naboen. Skal vi løse utfordringene kan vi ikke bare flikke på fastlegeordningen. Vi må ta grunnleggende grep og tenke nytt, sa helseministeren.

Det som teller med i grunnlaget for frikort er godkjente egenandeler fra

• apotek/bandasjist
• lege
• behandling hos manuellterapeut og fysioterapeut
• psykolog
• sykehus/poliklinikk
• laboratorier og røntgeninstitutt
• enkelte former for tannsykdommer
• pasientreiser
• opphold ved opptreningsinstitusjoner og andre private rehabiliteringsinstitusjoner som har driftsavtale med regionalt helseforetak (RHF)
• behandlingsreiser til utlandet i regi av Oslo universitetssykehus – Rikshospitalet HF

Egenandelstaket er 3.040 kroner for 2023​​​​​ (2.921 kroner i 2022).

Les mer om egenandeler på Helfos sider…

Vedtaket i Helse Sør-Øst skjer til tross for at alle fagforeninger ved Oslo Universitetssykehus og sju av ti partier i Oslos bystyre er imot planene, skriver NRK.no

Les mer om saken her…

– Vi erkjenner at situasjonen for de ansatte er krevende og det er bekymringsfullt at vi har kritiske feil og mangler som må utbedres, sier administrerende direktør Stig Slørdahl i Helse Midt-Norge til Dagens Medisin.

Helseplattformen ble levert av den amerikanske datagiganten Epic Systems Corporation. Målet var å gi sykehusene og kommunene i midt-Norge et felles journalsystem. Epics journalsystem er tidligere innført både i Danmark og Finland, men har høstet kraftig kritikk i nabolandene. Også fagfolk på St. Olavs har advart og bedt om at innføringen av Helseplattformen stanses. Ifølge advarselene er systemet upålitelig. Blant annet forsvinner viktig informasjon – som resultater av ulike undersøkelser, behandlingsplaner og oppsummeringer – eller de blandes sammen med ikke-essensielle data. Systemet beskrives som å være så lite intuitivt, komplisert og tidkrevende at det å bruke det utgjør en fare for feil, se her…

Problemene ved St. Olavs hospital får også følger for andre sykehus. Etter planen skal sykehusene i Nord-Trøndelag koble seg på Helseplattformen i februar. Det er en plan tillitsvalgte har advart mot.

– Vi mener at det ikke kommer til å gå å innføre løsningen i Nord-Trøndelag innen planen. Vi må rette opp i de alvorlige feilene og tungvinte arbeidsflytene først, sier Lindy Jarosch-von Schweder som er konserntillitsvalgt for Akademikerne i Helse Midt-Norge til Dagens Medisin.

Polynevropati skyldes oftest metabolske, toksiske og autoimmune tilstander, men kryptogene polynevropatier utgjør sannsynligvis opp mot 50 %. I vestlige land er diabetes mellitus den hyppigste årsaken. Dette manifesterer seg oftest i form av en distal symmetrisk polynevropati med langsomt progredierende smerter eller nummenhet i føttene.

Pasientens sykehistorie bestod av langsomt progredierende smerter i underekstremitetene over få måneder, ledsaget av nyoppståtte symptomer i form av nummenhet, ustøhet og lette pareser i begge underekstremitetene. Det ble gjennomført flere undersøkelser og flere differensialdiagnostiske spor ble fulgt opp. Årsaken til tilstanden viste seg til slutt å å være bruk av lystgass i rusøyemed.

Global Drug Survey 2022 viser at bruken av lystgass som rusmiddel er klart økende, spesielt under pandemien. Globalt sett angir 17 % av unge voksne å ha prøvd lystgass i rusøyemed, hvorav 42 % de siste tolv månedene. Nevrologiske bivirkninger med myelonevropati, subakutt kombinert degenerasjon, eventuelt med eller uten samtidig megaloblastanemi, er rapportert. Pasienten som legetidsskriftet omtaler hadde utviklet alvorlige nerveskader etter overforbruk av lystgass. Han var én av de første av flere liknende tilfeller som er påvist med denne tilstanden ved Oslo universitetssykehus.

Kilde
My Vuong Hermansen m. fl.: En mann i 20-årene med svakhet og nummenhet i beina. Tidsskr Nor Legeforen 2022. doi: 10.4045/tidsskr.22.0642

En analyse av en stor kohort med ryggsmertepasienter i et britisk biobankregister tyder på at de som hadde brukt et NSAID-preparat mot sine ryggsmerter, hadde større risiko for kroniske smerter enn dem som hadde brukt paracetamol, skriver legetidsskriftet.

– Dette er en stor og spennende studie som stiller spørsmål ved bruk av antiinflammatoriske legemidler i den akutte fasen ved korsryggsmerter, sier Frode Jahnsen, som er professor i patologi ved Universitetet i Oslo til tidsskriftet.

– Studien kan tyde på at den akutte inflammatoriske prosessen som oppstår ved akutt smerte, beskytter mot å utvikle kroniske smerter. Den bør derfor ikke dempes med antiinflammatoriske legemidler. Resultatene må likevel tolkes med forsiktighet, da de ikke gir noen mekanistisk forståelse av funnene. De forklarer heller ikke hvorfor de som utvikler kronisk smerte, har lavere inflammatorisk respons i akuttfasen, sier Jahnsen.

Lenke
Akutt inflammasjon kan forhindre kronisk smerte. Tidsskr Nor Legeforen 2022 doi: 10.4045/tidsskr.22.0403

Melbourne, Australia er arrangør for «11th Interdisciplinary World Congress on Low Back & Pelvic Girdle Pain». Kongressen ble første gang avholdt i 1992 og samler deltakere fra hele verden. Formålet er å fremme tverrfaglig kunnskap og konsensus når det gjelder forebygging, diagnostisering og behandling av akutte og kroniske smerter i korsrygg og bekken.

Forskere som vil presentere studier må sende inn sammendrag på eget skjema innen 20. desember 2022, se her…

Lenke til kongressens nettsider… 

Det skriver Peter O’Sullivan, professor i muskel- og skjelett fysioterapi ved Curtin University og to av hans kolleger, ifølge forskning.no.

De har undersøkt sammenhengen mellom kroppsholdning og ryggsmerter i flere studier.

Deres egne undersøkelser og andre oppsummeringsstudier på feltet har funnet lite støtte for at god eller dårlig holdning er viktig for ryggsmerter. En oppsummeringsstudie i Journal of Biomechanics fra 2020 fant for eksempel ikke holdbare bevis for at enkelte positurer forårsaker ryggsmerter.

Kjartan Vibe Fersum er manuellterapeut og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Han er enig i at det ikke er bevis for at god holdning forebygger eller hjelper mot ryggsmerter.

– Jeg tror forskere flest, i alle fall de som kjenner litteraturen, vil være enige i at vi ikke har forskning som dokumenterer at det å sitte rett i ryggen er bra for ryggen.

Les hele saken på forskning.no…

Hele 31 prosent i den samme aldersgruppen sier de er plaget med smerter i kroppen, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Nettstedet forskning.no skriver at tallene kommer fram i den SSB-rapporten «Kvinners liv og helse siste 20 år» som er utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Unge kvinner i dag har litt dårligere helse sammenlignet med jevnaldrende kvinner for rundt 20 år siden. Mens 90 prosent av kvinner i alderen 16–24 år oppga å ha god helse i 2002, var andelen 87 prosent i 2019, ifølge SSB.

Blant kvinner i alderen 25–44 år oppga 85 prosent å ha god helse i 2019, mens 6 prosent sa at helsen var dårlig. Også i denne aldersgruppen er det mange som har vedvarende smerter og plager. 43 prosent oppga å være plaget med varige eller tilbakevendende hodesmerter, og 37 prosent var plaget med smerter i kroppen. Også her er det en betydelig økning de siste 20 årene, ifølge rapporten.

Muskel- og skjelett vanligste grunn til å oppsøke fastlege

Ifølge SSB-rapporten tar kvinner kontakt med fastlegen sin av en rekke ulike grunner, fra regelmessige legesjekker til konsultasjoner i forbindelse med ulike infeksjoner, men særlig er plager og sykdommer i muskel- og skjelettsystemet vanlig. Her vil vi finne alt fra ryggsmerter, nakkesmerter, ulike typer brudd, artrose (slitasjegikt) og andre revmatiske sykdommer, som blant annet Bekhterevs. Blant gravide er det ikke uvanlig med bekkensmerter, og for noen fortsetter disse plagene også etter endt svangerskap.

Ifølge Levekårsundersøkelsen om helse fra 2019 oppgir 27 prosent av kvinnene og 23 prosent av mennene (16 år og eldre) langvarige rygg- og nakkelidelser, mens 17 prosent kvinner og 9 prosent menn oppgir artrose. Ulike muskel- og skjelettlidelser er den vanligste grunnen til å oppsøke fastlegen og står for 17 prosent av alle fastlegekonsultasjonene blant kvinner. Andelen legebesøk for muskel- og skjelettplager varierer med alderen, og er særlig høy i aldersgruppen 50 til 66 år, her dreier hver fjerde konsultasjon seg om en form for muskel- og skjelettplager. Dette er en aldersgruppe hvor de fleste kvinner fortsatt er i jobb, men hvor slitasjeskader og aldersrelaterte plager kan begynne å vise seg, særlig for kvinner med fysisk anstrengende arbeid.

Lenker

• Elin Skretting Lunde, Jorun Skoglund Ramm og Astri Syse: Kvinners liv og helse siste 20 år. SSB-rapport 2022/41 
• Halvparten av unge kvinner sliter med hodepine eller migrene, forskning.no

Kuler i hendene er ikke en uvanlig problemstilling i klinikken. De aller fleste kuler i hånd og håndledd er benigne og gir ikke grunn til bekymring. Men ved usikker diagnose bør man vurdere videre utredning. Legetidsskriftet beskriver i en kasuistikk en slik utredningsprosess.

Kuler som vokser raskt, gir uvanlige symptomer eller har dypere beliggenhet, må utredes. Det samme gjelder når det er mistanke om at tumor ligger tett på større nerver eller kar. I slike tilfeller er MR-undersøkelse anbefalt. Ultralyd kan identifisere væskeinnhold og er først og fremst verdifullt for å skille overfladiske ganglier fra solide tumorer. Røntgen bør tas ved mistanke om skjelettaffeksjon. Nasjonal kompetansetjeneste for sarkom ved Oslo universitetssykehus har utarbeidet et flytskjema for hvilke pasienter med bløtvevstumorer som skal utredes med MR-undersøkelse, og hvilke som skal henvises til sarkomgruppe.

• Les hele artikkelen i legetidsskriftet her…
• Les mer om sarkomer og Nasjonal kompetansetjeneste for sarkom her…