Overlege Ståle Myhrvold ved Akershus universitetssykehus har sammen med kolleger publisert studien «Nonoperative or Surgical Treatment of Acute Achilles’ Tendon Rupture» i New England Journal of Medicine. Studien er et bredt samarbeid mellom fem sentre på Østlandet (sykehusene Ahus, Kalnes og Drammen, samt Skadelegevakten ved Oslo Universitetssykehus og Norsk Idrettsmedisinsk Institutt, Nimi).

Å ryke akillessenen er en vanlig skade, og det har lenge vært diskutert hva som er den beste behandlingen. De tre vanligste behandlingene ved akutt skade på akillessenen er ikke-operativ behandling, åpen kirurgi og mini-åpen kirurgi. I studien sammenlignes de tre metodene.

​- Disse tre metodene har aldri blitt sammenliknet i en stor klinisk randomisert studie med et så treffsikkert og pålitelig pasientrapportert utfallsmål som i denne studien, sier Myhrvold.

Studien inkluderte 532 voksne fra 18 til 60 år uten symptomatiske tilleggssykdommer og med fersk skade av akillessenen. Resultatene viser at de fleste pasientene rapporterer om vedvarende symptomer og begrensninger til tross for et tilfredsstillende behandlingsresultat, uavhengig av om de blir behandlet med kirurgi eller ikke.

– Sammenlikningen viser ingen forskjell mellom gruppene hverken når det gjelder pasienttilfredshet, funksjon eller samlet komplikasjonsrisiko. De som fikk operasjon, hadde etter 12 måneder ikke bedre resultat enn de som ikke ble operert, når alle pasientene gjennomgikk samme opptrening med tidlig belastning og mobilisering, forteller Myhrvold.

Risikoen for at akillessenen ryker på ny var noe høyere og risikoen for nerveskade noe mindre uten operasjon.

Lenker

• Nonoperative or Surgical Treatment of Acute Achilles’ Tendon Rupture | NEJM
• Pressemelding fra Akershus Universitetssykehus

Folkehelseinstituttet publiserte i går en oppdatering av  Folkehelserapportens kapittel om muskel- og skjelettsykdommer.

Hovedpunktene i den oppdaterte rapporten

• Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager er blant de viktigste årsakene til redusert helse og nedsatt livskvalitet, og er en dominerende årsak til sykefravær og nedsatt arbeidsevne/uførhet.
• Den vanligste typen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager er knyttet til ryggen. Ryggsmerter rammer et bredt spekter av mennesker i ulike aldersgrupper, og er den typen som koster samfunnet mest.
• Leddsykdommen artrose er den revmatiske sykdommen som øker mest. Den rammer både middelaldrende og eldre.
• Et stort antall hofte-, ryggvirvel- og håndleddsbrudd skyldes osteoporose (beinskjørhet), og antall brudd er forventet å øke i årene fremover ettersom det blir flere eldre i befolkningen.
• Risikofaktorene for muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager er delvis ukjente, men inaktivitet, overvekt, røyking og arbeidsrelaterte faktorer er blant de som har innvirkning på alvorlighetsgraden.

Muskel- og skjeletthelse i Norge

Omtrent 1 av 4 har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet; det vil si om lag 30 prosent av kvinner og 20 prosent av menn (Kinge, Knudsen, Skirbekk, & Vollset, 2015). Forekomsten er høyest blant de eldre, og blant kvinner over 70 år hadde mer enn halvparten slike plager (Kinge et al., 2015).

Det globale sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Disease (GBD) gir oversikt over dødelighet og helsetap fra 369 skade- og sykdomstyper  etter alder, kjønn og geografi, og over tid. Ifølge GBD er muskel- og skjelettlidelser den største årsaken til ikke-dødelige helsetap i Norge (figur 1a), og muskel- og skjelettlidelser er den tredje største årsaken til samlet sykdomsbyrde, etter kreft og hjerte- og karsykdommer (figur 1b) (GBD 2019 Diseases and Injuries Collaborators, 2020). Ifølge GBD hadde 27 prosent av nordmenn muskel- og skjelettsykdommer i 2019, noe som tilsvarte 1,43 millioner innbyggere. Det er viktig å presisere at under GBD sitt klassifikasjonssystem er alle skader (inkludert osteoporotiske brudd) rapportert separat fra muskel- og skjelettlidelser. De er derfor ikke inkludert i dette tallet.

Til Dagens Medisin sier forsker Benjamin Clarsen ved Folkehelseinstituttets Senter for sykdomsbyrde at dette viser at muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager er et stort samfunnsproblem. – Det rammer mange, og er en viktig årsak til dårlig helse, nedsatt livskvalitet, sykefravær og uføretrygd.

Madsbu forsvarte nylig sin Phd-grad med en avhandling om ryggkirurgi.

En av de vanligste årsakene til spinalkirurgi er for skiveprolaps i korsryggen. Dette er en degenerativ rygglidelse som oftest rammer personer mellom 40 og 50 år. Mange pasienter har et forløp som ikke trenger behandling. Hos pasienter som ikke opplever bedring av symptomene sine, kan imidlertid kirurgi være indisert. Kirurgi for skiveprolaps gjennomføres med mikrokirurgisk teknikk. Madsbus doktogradsavhandling handler om behandlingsresultater etter kirurgisk behandling av skiveprolaps i korsryggen.

Materialet i avhandlingen er prospektivt innsamlet fra Det norske kvalitetsregisteret for ryggkirurgi (NORSpine).

Det har vært gjennomført mange store randomiserte studier som sammenligner kirurgi og konservativ ikke-kirurgisk behandling.

– I denne avhandlingen har vi kun fokusert på pasienter som mottar kirurgisk behandling. Mer spesifikt har vi utforsket behandlingsresultater mellom ulike aldersgrupper og private og offentlige behandlingsinstitusjoner. Eldre pasienter har ofte mye komorbiditet og et mer usikkert postoperativt forløp. Dette vanskeliggjør avgjørelsen om å anbefale kirurgi eller ikke. Vi lurte på om dette påvirker behandlingsresultater etter kirurgi. Derfor valgte vi å undersøke den eldre populasjonen som ble operert for lumbalt skiveprolaps, skriver Madsbu i sin avhandling som oppsummerer fem ulike delstudier:

• Den første studien viste at pasienter som er 65 år eller eldre rapportere tilsvarende resultater som yngre pasienter ett år etter kirurgi.
• Den andre studien undersøkte om det var noen forskjell i behandlingsresultater mellom pasienter som opereres privat eller offentlig. Det var tilsvarende behandlingsresultater i de to gruppene.
• Den tredje studien viste at overvektige pasienter opplevede tilsvarende resultater som ikke-overvektige pasienter, ett år etter kirurgi.
• Den fjerde studien undersøkte effekten av røyking på resultater etter kirurgi. Ikke-røykere rapporterte betydelig større bedring ett år etter kirurgi sammenlignet med røykere.
• I den femte studien rapporterte yngre pasienter tilsvarende resultater 1 år etter kirurgi, sammenlignet med en voksen pasientgruppe.

– Oppsummert viser våre studier at det generelt er sammenlignbare resultater etter kirurgi for skiveprolaps blant ulike pasientgrupper. Vi håper at disse resultatene vil hjelpe klinikere i sin hverdag i beslutningstaking samt hva man kan forvente av resultater etter kirurgi, skriver Madsbu.

• Se Madsbus prøveforelesning og disputas…
• Madsbu MA.: Surgery for Lumbar Disc Herniation – Observational studies based on data from the Norwegian Registry for Spine Surgery. Phd avhandling, mars 2022.

Autorisasjon vil gi en offentlig informasjon om hva slags tilbud pasientene får når de oppsøker en manuellterapeut, sier leder av Norsk Manuellterapeutforening, Peter Chr. Lehne (bildet) til foreningens nettsted.

– Vi vet at manuellterapeutenes yrkesrolle og fullmakter er alt for dårlig kjent både blant pasienter og samarbeidende helsepersonell. En fersk medlemsundersøkelse i Norsk Manuellterapeutforening dokumenterer at dette er tilfelle:

• Ti av ti manuellterapeuter opplever at pasienter ikke vet at manuellterapeuter kan ta hele ansvaret for undersøkelse og behandling av muskel- og skjelettplager.
• Ni av ti manuellterapeuter rapporterer at samarbeidende helsepersonell har manglende kunnskap om hvilke fullmakter yrkesgruppen har.

Et stortingsflertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Pasientfokus vedtok i ettermiddag formelt å autorisere manuellterapeuter som egen helsepersonellgruppe.

– Dette vil styrke pasientsikkerheten, sier Lehne.

Har legefullmakter på muskel- og skjelettområdet
Manuellterapeuter er eksperter på undersøkelse og behandling av sykdom og skader i muskelskjelettapparatet . De har masterutdanning fra universitet, og har i tillegg minimum to års yrkeserfaring fra helsetjenesten. Manuellterapeuter har lignende fullmakter som legenes på sitt fagfelt. Det vil si at de kan sykmelde, henvise til spesialisthelsetjeneste og rekvirere bildediagnostikk. De fleste av landets manuellterapeuter arbeider i kommunehelsetjenesten, mens noen jobber i spesialisthelsetjenesten, landslag m.v.

– Pasienter med muskel- og skjelettdiagnoser står for om lag 1/3 av konsultasjonene hos fastlegene. Manuellterapeuter kan derfor avhjelpe krisen i fastlegeordningen dersom yrkesgruppens rolle blir bedre kjent og utnyttet, sier Lehne.

Oversikt over manuellterapeuter finner du her….

Les mer:
– Norsk Manuellterapeutforening
– Dagens Medisin

Det viser en rapport fra Helsedirektoratet om Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024.

Andelen listeinnbyggere uten fast lege varierer mellom kommuner. Per desember 2021 hadde 71 kommuner over 10 prosent av listeinnbyggerne på liste uten fast lege. Dette er mest vanlig i små kommuner, men også litt større kommuner som Vestre Toten, Kragerø, Eigersund, Rana, Alta og Gjøvik har en høy andel listeinnbyggere på lister uten fast lege, heter det i rapporten.

Den samlede vikarbruken, målt i antall rapporterte dager med vikar, økte med 13 prosent fra 2019 til 2021. Omtrent 2/3 av denne veksten er knyttet til betjening av ubesatte lister. Ubesatte lister er oftere betjent av flere vikarer i løpet av en periode enn lister med fastlege. Gjentatte vikarbytter  påvirker kontinuiteten og kan redusere kvaliteten i oppfølgingen av den enkelte pasient.

Helsedirektoratet skriver at I parallelt med den manglende legeveksten i kommunene er det en stor vekst av helprivate allmennlegetjenester, som ikke er underlagt samme forskiftskrav til kompetanse, kvalitet og tilgjengelighet, som den offentlige allmennlegetjenesten.

– Bekymringen er at en svekket kommunal allmennlegetjeneste går utover de mest sårbare pasientene, som ikke har tilgang eller mulighet til å betale helprivate aktører for allmennlegehjelp. En slik utvikling kan over tid gi økt sosial ulikhet i helse, svekke kontinuiteten og ved manglende oppfølging, medføre forverring av sykdom.

Les hele rapporten her…

NB. Muskel- og skjelettpasienter kan gå direkte til manuellterapeut for fullstendig utredning og behandling. Manuellterapeuter har lignende fullmakter som legenes på muskel- og skjelettområdet. Egenandeler for manuellterapi er regulerte og inngår i egenandelstaket. Oversikt over manuellterapeuter fins her…  

Det skriver det danske nasjonale forskningssenteret for arbeidsmiljø på sine hjemmesider. Senteret har gjennomført en undersøkelse blant 70.000 arbeidstakere gjennom to år.

– Resultatene viser at småøvelser på arbeidsplassen er et viktig supplement til mer tradisjonelle arbeidsmiljøtiltak. Men for at det skal lykkes i praksis på lengre sikt, handler det å fremme en kultur med gode vaner. For eksempel at man bruker 10 minutter på småøvelser på formiddagen eller når det er bruk for en kort pause om ettermiddagen, sier professor Lars L. Andersen som har stått i spissen for undersøkelsen.

Ifølge de danske forskerne er småøvelsene særlig relevant i helse- og omsorgssekstoren, hvor det er høye fysiske krav, høyt sykefravær og mangel på arbeidskraft.

– De siste 10 årene har det vært en positiv utvikling i bruken av småøvelser på danske arbeidsplasser, men det er fortsatt en lang vei å gå før det blir normen alle steder. Det krever en kulturendring på danske arbeidsplasser, og det tar tid, sier Lars L. Andersen.

Lenke
Les hele saken på det danske forskningssenteret for arbeidsmiljøs nettsider… 

Regjeringen avholdt i går kveld en pressekonferanse hvor en rekke lettelser i smittevernstiltakene ble presentert.

Avstand på minst en meter opprettholdes, og bruk av munnbind er anbefalt der det ikke er mulig å holde avstand. Dette gjelder både for ansatte med kontakt seg imellom, kontakt med pasienter/brukere og ledsagere.

• Se alle endringene her…
• Se også «Råd for helsevirksomheter med én-til-én-kontakt» fra Folkehelseinstituttet.
• Se pressemelding fra Regjeringen…

Les mer om nettseminaret på Kommunal- og distriktsdepartementets hjemmesider, se her… 

Programmet

Nettseminaret er et samarbeid mellom Kommunal- og distriktsdepartementet og hovedsammenslutningene i staten:
LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat.

Påmeldingsskjema for seminaret, se her…

Det skriver sykehuset i en pressemelding.

– Det har tidligere vært et misforhold mellom de belastninger og kostnader sykdommene har for individ og samfunn, og forskningsmidler tildelt fagfeltet, sier Olav Thon.

Diakonhjemmet sykehus etablerer nå et forskningssenter for klinisk behandling, som ledd i en langsiktig satsning fra Forskningsrådet. Senteret har fått navnet REMEDY – Center for treatment of Rheumatic and Musculoskeletal Diseases, og starter opp våren 2022.

Olav Thon Stiftelsen vil støtte forskningssenteret med 4 millioner kroner per år i inntil 8 år, totalt 32 millioner kroner, og gir dermed et stort løft til forskning innen dette fagfeltet.

– Dette er en tillitserklæring til et miljø som har satset på å gjennomføre forskningsprosjekter av høy internasjonal kvalitet. Vi ser frem til samarbeidet med Olav Thon Stiftelsen, og er svært takknemlig for Olav Thons store engasjement for muskel- og skjeletthelse og dette konkrete bidraget fra Olav Thon Stiftelsen, sier klinikkleder Kjetil Bergsmark ved Diakonhjemmet sykehus.

På bilde: Kjetil Bergsmark, Klinikkleder ved Diakonhjemmet sykehus, Olav Thon, styreleder i Olav Thon Stiftelsen og senterleder ved REMEDY Espen A. Haavardsholm. Foto: Diakonhjemmet Sykehus

Lenke
Pressemelding fra Diakonhjemmet sykehus

Dagfinn Matre, forsker ved STAMI, har ledet en studie der målet var å kartlegge om skiftarbeidere, oftere rapporterer muskelskjelettplager og høyere CRP-nivå – som er et vanlig mål på betennelsesreaksjon i kroppen – enn andre. Deretter undersøkte forskerne om det var støtte for å kunne si at sammenhengen mellom skiftarbeid og muskelskjelettplager gikk via CRP.

Resultatene viste at både skiftarbeid og CRP hadde en sammenheng med muskelskjelettplager og med antall smertefulle områder som for eksempel nakke, bryst og korsrygg. Resultatene støttet dermed hypotesen om at effekten går delvis via CRP.

− Selv om effekten var liten, kan det se ut som om personer som både jobber skiftarbeid og som har muskelskjelettplager, også har forhøyet CRP. Funnene støttes delvis av andre liknende studier, som blant annet viser en sammenheng mellom nattarbeid og risiko for ryggplager eller økt smertefølsomhet. Men det finnes også andre studier som ikke støtter disse resultatene, sier Matre til STAMIs nettsted.

Om lag en av fire ansatte i Norge jobber utenom regulær dagtid, det vil si i en skift-/turnusordning. Én av 10 har jobbet om natten i løpet av de siste tre månedene.

Skift-/turnus og nattarbeid er forbundet med søvnproblemer, fordi den normale søvn/våken-syklusen forstyrres. Tidligere forskning antyder at søvnproblemer både gir en betennelsesreaksjon i kroppen, men også øker følsomheten for smerte. Terskelen for hva som oppleves smertefullt, senkes.

Lenke
D Matre, J O Christensen, P J Mork, P Ferreira, T Sand, K B Nilsen Shift work, inflammation and musculoskeletal pain. The HUNT Study Occupational Medicine, Volume 71, Issue 9, December 2021, Pages 422–427, https://doi.org/10.1093/occmed/kqab133