Dagfinn Matre, forsker ved STAMI, har ledet en studie der målet var å kartlegge om skiftarbeidere, oftere rapporterer muskelskjelettplager og høyere CRP-nivå – som er et vanlig mål på betennelsesreaksjon i kroppen – enn andre. Deretter undersøkte forskerne om det var støtte for å kunne si at sammenhengen mellom skiftarbeid og muskelskjelettplager gikk via CRP.

Resultatene viste at både skiftarbeid og CRP hadde en sammenheng med muskelskjelettplager og med antall smertefulle områder som for eksempel nakke, bryst og korsrygg. Resultatene støttet dermed hypotesen om at effekten går delvis via CRP.

− Selv om effekten var liten, kan det se ut som om personer som både jobber skiftarbeid og som har muskelskjelettplager, også har forhøyet CRP. Funnene støttes delvis av andre liknende studier, som blant annet viser en sammenheng mellom nattarbeid og risiko for ryggplager eller økt smertefølsomhet. Men det finnes også andre studier som ikke støtter disse resultatene, sier Matre til STAMIs nettsted.

Om lag en av fire ansatte i Norge jobber utenom regulær dagtid, det vil si i en skift-/turnusordning. Én av 10 har jobbet om natten i løpet av de siste tre månedene.

Skift-/turnus og nattarbeid er forbundet med søvnproblemer, fordi den normale søvn/våken-syklusen forstyrres. Tidligere forskning antyder at søvnproblemer både gir en betennelsesreaksjon i kroppen, men også øker følsomheten for smerte. Terskelen for hva som oppleves smertefullt, senkes.

Lenke
D Matre, J O Christensen, P J Mork, P Ferreira, T Sand, K B Nilsen Shift work, inflammation and musculoskeletal pain. The HUNT Study Occupational Medicine, Volume 71, Issue 9, December 2021, Pages 422–427, https://doi.org/10.1093/occmed/kqab133

Dette er konklusjonen i en oversiktsartikkel som nylig er publisert i Journal of Clinical Medicine.

«Akutt» defineres i artikkelen som nyoppståtte nakkesmerter som hadde vedvart i mindre enn seks uker. En stor mengde fagfellevurderte artikler ble gjennomgått. Seks kliniske, randomiserte, kontrollerte studier ble inkludert. Det var stor heterogenitet mellom studiene, men de indikerte en viss behandlingseffekt av manipulasjonsbehandling mot smerte.

Den samlede effektstørrelsen for reduksjon i smerteintensitet i de seks inkluderte studiene var −1,37 (95 % KI −2,41 til −0,34) i favør av manipulasjonsbehandling sammenlignet med kontrollpersoner. Effektstørrelse var her definert til > 0,2 som liten, > 0,5 som middels, > 0,8 som stor og > 1,3 som veldig stor.

Én enkelt studie viste også bedre effekt på smerteintensitet av manipulasjonsbehandling enn behandling med NSAID-preparater (30 mg ketorolak intramuskulært) én dag etter behandling. Studiene viste få, milde eller forbigående bivirkninger av manipulasjonsbehandling.

Selv om oversikten viser at manipulasjonsbehandling er en behandlingsmetode, er forfatterne samtidig bekymret for den lave kvaliteten på de inkluderte studiene. Alle studiene hadde et pragmatisk design med manglende blinding og placebogruppe, og antallet inkluderte pasienter var lavt. Disse faktorene gir flere ubesvarte spørsmål omkring placeboeffekt. En annen utfordring er variasjonen i studiedesign og resultatmål, som medførte høy heterogenitet i resultatene. Dette begrenser naturligvis generaliserbarheten av funnene, og resultatene skal derfor tolkes med forsiktighet.

Lenker
Chaibi, A.; Stavem, K.; Russell, M.B. Spinal Manipulative Therapy for Acute Neck Pain: A Systematic Review and Meta-Analysis of Randomised Controlled Trials. J. Clin. Med. 2021, 10, 5011. https://doi.org/10.3390/jcm10215011

Intervju med hovedforfatter Aleksander Chaibi i Dagens Medisin, se her…

– Sentrene vil gi nytt håp for pasienter som lever med kroniske og alvorlige sykdommer. Pasienter i hele landet skal gis mulighet til å være med i studiene. Sentrene vil også bygge verdensledende kliniske forskningsmiljøer her i Norge. Det er i tråd med regjeringens mål om offentlige helse- og omsorgstjenester i verdensklasse, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

REMEDY ved Diakonhjemmet
Diakonhjemmet sykehus får inntil 128 millioner kroner for å opprette et forskningssenter for behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer, REMEDY (Center for treatment of Rheumatic and Musculoskeletal Diseases). Senteret har sitt utspring fra et internasjonalt ledende tverrfaglig forskningsmiljø.

– Dette er en tillitserklæring til et miljø som har satset på å gjennomføre store kliniske studier av høy kvalitet, med publikasjoner i de mest betydningsfulle internasjonale medisinske tidsskrifter, uttaler senterets leder, professor Espen A. Haavardsholm til sykehusets nettside.

Norsk hodepinesenter ved NTNU
Hodepinesykdommer utgjør en stor sykdomsbyrde og er en av de viktigste årsakene til uførhet. Nå skal forskere ved NTNU finne bedre behandling for hodepine og migrene. Senteret ledes av Erling Tronvik og har samarbeidspartnere i alle helseregionene i Norge.

– Hodepinesykdommer er smertefulle og mange opplever at diagnosen ikke blir tatt på alvor. Målet med prosjektet er å bidra til at alle pasienter med hodepinesykdommer tilbys effektiv og treffsikker behandling slik at de kan få bedre livskvalitet, sier helseminister Kjerkol i forbindelse med Forskningsrådets tildeling.

Legetidsskriftet presenterte nylig en artikkel med oversikt over denne barnehoftesykdommen.

Symptomer på tilstanden er hoftesmerter, eventuelt knesmerter og halting. Diagnosen stilles ut fra vanlig røntgenundersøkelse av hoftene. Det er viktig å stille diagnosen så raskt som mulig, ettersom glidningen øker og prognosen forverres uten behandling.  Noen pasienter har knesmerter. Hvis man ikke kjenner sammenhengen mellom knesmerter og hoftepatologi hos barn, vil diagnostiseringen kunne bli forsinket. Det er derfor svært viktig at man undersøker hoftene på barn med knesmerter.

Årsaken til epifysiolysis capitis femoris er i de fleste tilfeller ukjent. Den mest utbredte oppfatningen er at det foreligger en kombinasjon av biomekaniske og biokjemiske faktorer.

Behandlingen er kirurgisk stabilisering av epifyseskiven med mål om å gjøre pasienten symptomfri og hindre ytterligere glidning.

Lenke
Epifysiolyse av lårbenshodet. Tidsskr Nor Legeforen 2021. doi: 10.4045/tidsskr.20.1035

Det skriver Svalbardposten. Furu Grøtting (innfelt) forlater stillingen som manuellterapeut og blir øverste leder ved sykehuset i Longyearbyen fra nyttår.

Kristin Furu Grøtting begynte som manuellterapeut på sykehuset i august 1996. Da åremålet var over ble hun tilbudt fast stilling, og siden har hun blitt værende.

Sykehuset i Longyearbyen har 23 stillinger og tilbyr helsetjenester til befolkningen på Svalbard og alle som ferdes på og rundt øygruppen og tilstøtende havområder i Barentshavet. Det yter både primær- og spesialisthelsetjenester og er et akuttmedisinsk beredskapssykehus. Sykehuset har ikke traumemottak eller fødeavdeling, men har operasjonssal og kan foreta enkelte operasjoner. I 2017 feiret Longyearbyen sykehus 100-årsjubileum.

Avtroppende avdelingsleder Bente Brattaas sier til Svalbardposten at Furu Grøtting er akkurat den lederen sykehuset trenger.

– Man trenger en som kjenner sykehuset og samfunnet. Hun blir en veldig god avdelingsleder, sier hun om sin etterfølger.

Selv sier Furu Grøtting at hun i den nye stillingen ikke lenger vil behandle pasienter.

– Jeg skal jobbe med de andre for at vi har en best mulig tjeneste utad. At vi har fagfolkene vi trenger, vikarer eller faste, og ferieavvikling. Vi er også en del av akuttmedisinsk klinikk i Tromsø, så jeg svarer til klinikksjefen der, sier hun til avisa.

(oppdatert 7. desember 2021) Regjeringen har i dag besluttet å innføre en rekke nasjonale smitteverntiltak for å få ned belastningen på helse- og omsorgstjenesten, og forsinke og begrense spredningen av omikron. Tiltakene baserer seg på råd fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

Ett av tiltakene er påbud om bruk av munnbind i såkalte en-til-en virksomheter. 

Manuellterapeuter som har avtaler med kommunehelsetjenesten kan motta smittevernutstyr relatert til covid-19 kostnadsfritt fra kommunen. Kommunen får dekket disse utgiftene av staten, se sak om dette her… 

Les pressemelding fra Regjeringens om nye nasjonale smitteverntiltak

120 muskelskjelettbehandlere deltok i dag på det tverrfaglige seminaret «Hva er greia med Modic?». 60 deltok fysisk, mens like mange deltok via Zoom.

Lege Lars Christian Bråthen, som har skrevet doktorgrad om kroniske ryggsmerter og Modic forandringer, innledet dagen. Han presenterte hva Modic forandringer er, teorier om hva som kan være årsaker til disse radiologiske funnene og mulige behandlingsstrategier. Han presenterte også egen forskning, blant annet fra den såkalte AIM-studien. I denne studien fikk pasienter med langvarige korsryggsmerter og Modic forandringer i ryggen behandling med antibiotika. Resultatene viser at antibiotikabehandling ikke kan anbefales. Bråten sa blant annet at fordi forskningsresultatene spriker, er det usikkert hva Modic forandringer har så å si for klinikerne. – Per nå er Modic forandringer mest interessant innen forskningsverdnen.

Etter hans innlegg var det blant annet innlegg av Heidi Økland og Ellen Grøgaard fra Modic-gruppa i Ryggforeningen. De la fram resultater fra en større spørreundersøkelse blant pasienter med Modic forandringer. Dette er en pasientgruppe som har betydelige smerter og funksjonsbegrensninger over lang tid. Noen har erfaringer med antibiotika virker.

Gjennom dagen var det flere interessante innlegg, blant annet om «Back to basic». En av flere mulige forklaringer på Modic forandringer er at de oppstår som en følge av en betennelsesreaksjon (inflammasjon). Studien undersøke derfor teorien ved å behandle pasientene med et antiinflammatorisk legemiddel.

Av andre innlegg på seminaret nevner vi Yuri Kiselev, som foreleste om farmakologi ved korsryggsmerter og Modic forandringer, Sjur Braaten som gjennomgikk operativ behandling ved prolaps, stenose, kronisk ryggsmerter, mens Astrid Landewall presenterte hvordan Modicklinikken i Oslo behandler pasienter med Modic forandringer.

Stortinget har nå fordelt politikerne på de ulike komiteområdene. 15 stortingsrepresentanter utgjør Helse- og omsorgskomiteen. Det er:

• Aydar, Seher (Rødt)
• Bollestad, Olaug Vervik (KrF)
• Bruflot, Sandra (Høyre)
• Bøe, Erlend Svardal (Høyre)
• Hoksrud, Bård   (FrP)
• Hussein, Marian (SV)
• Jaffery, Lubna Boby (Møter for Persen, Marte Mjøs) (Ap)
• Klungland, Lisa Marie Ness (Senterpartiet)
• Myrseth, Cecilie (Ap)
• Myrvold, Hans Inge (Møter for Toppe, Kjersti)   (Senterpartiet)
• Ojala, Irene (Pasientfokus)
• Røed, Even A.    (Ap)
• Trøen, Tone Wilhelmsen (Høyre)
• Vasvik, Truls (Ap)
• Wold, Morten   (FrP)

Se Stortingets presentasjon av komiteen, her… 

Kjerkol er fra Stjørdal i Nord-Trøndelag, og satt i forrige periode i Stortingets Helse- og omsorgskomite for Arbeiderpartiet.

Hun har sin utdannelse fra NTNU, hvor hun tok en samfunnsvitenskapelig bachelorgrad med fordypning i psykologi. Hun har også studert drift og vedlikehold av IT-systemer ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Kjerkol har arbeidet som lærer og miljøarbeider i Stjørdal kommune.

Høsten 2013 ble Kjerkol innvalgt på Stortinget. Hun var medlem av Stortingets transport- og kommunikasjonskomite 2013–2015. I 2017 ble hun Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson.

I august 2020 ble Kjerkol valgt som leder av Trøndelag Arbeiderparti.

Ny arbeids-, sosial- og integreringsminister er Ap-nestleder Hadia Tajik. Ola Borten Moe fra Senterpartiet blir minister for forskning og høyere utdanning.

I 2019 ble kirurgi sterkt frarådet som behandling av langvarig subakromialt impingement (se her…). Konservativ behandling, inkludert øvelsesterapi, er per i dag derfor eneste behandlingsalternativ. Doseringen av øvelser har imidlertid vært omdiskutert. En fersk dansk studie har sett på om en større mengde styrkeøvelser for skuldrene kan ha gunstig effekt.

Studien var en dobbelt-blindet, pragmatisk randomisert kontrollert studie. Deltagerne var 200 personer i alderen 18-56 år som hadde langvarige skuldersmerter (>3 måneder) og som hadde fått diagnosen subakromialt impingement. De ble tilfeldig inndelt i to grupper. Den ene gruppen var en kontrollgruppe som fikk vanlig konservativ oppfølging. Den andre gruppen fikk vanlig konservativ oppfølging, men i tillegg fikk de minst dobbelt så mye styrkeøvelser (skulderøvelser) som de skulle utføre.

Utfallet ble målt etter fire måneder. Forfatterne fant da ingen klinisk relevant forskjell mellom gruppene.

De konkluderer med at det å legge til en stor dose styrkeøvelser i tillegg til vanlig oppfølging, ikke ga bedre utfall enn vanlig oppfølging.

Forfatterne fant i tillegg at om lag halvparten av pasientene i begge gruppene ikke oppnådde de målene de hadde satt for tilfredsstillende bedring målt med Patient Acceptable Symptom State (PASS) etter fire måneders behandling. De konkluderer med at flere styrkeøvelser ikke er en løsning på problemet.

Kilde
M Bek Clausen et al.: Effectiveness of Adding a Large Dose of Shoulder Strengthening to Current Nonoperative Care for Subacromial Impingement: A Pragmatic, Double-Blind Randomized Controlled Trial (SExSI Trial)  https://doi.org/10.1177/03635465211016008