På Helsenorge.no kan du se status og annen informasjon for henvisninger fra manuellterapeut eller fastlege til sykehus eller spesialist. Pasienter kan blant annet se hvem som har henvist deg og kontaktinformasjonen til sykehuset der henvisningen er sendt. Fram til nå har bare pasienter i Helse Vest og Helse Nord kunnet se sine henvisninger. Nå tilbyr også Helse Sør-Øst denne tjenesten.

– Mange pasienter ønsker å ha mer oversikt over sitt behandlingsforløp på et sykehus. Med den nye tjenesten kan de blant annet se når henvisningen er mottatt, vurdert eller om de har fått time, sier Jan Frich, konstituert administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF.

Målet er å gjøre det enklere for pasienten å ha oversikt over prosessen fra henvisning er sendt til sykehuset har vurdert den ferdig.

– Vi håper tjenesten vil gi pasientene mer forutsigbarhet når de kan se hvor langt i vurderingsprosessen henvisningen er kommet. Dato og tidspunkt for en eventuell time skal fortsatt sendes i brev, sier Frich.

Lenke
Henvisninger på Helsenorge.no

Seminaret er obligatorisk for manuellterapeuter som vil bli spesialister i idrettsmedisin. Leger og fysioterapeuter som vil bli autorisert som hhv. idrettslege (NIMF) eller idrettsfysioterapeut (FIFA), må også ha dette kurset.

Kurset gir deltakeren generell kunnskap om antidopingrelaterte tema, og en forståelse for den rollen som medisinsk støtteapparat har som veileder og etikk- og verdiformidler i antidopingarbeidet.

Kursinnhold
• Kunnskap om dopinglisten, helseskader ved misbruk, medisinsk fritak fra dopinglisten, NIFs dopingbestemmelser og kosttilskudd
• Innføring i medisinsk støttepersonells roller og ansvar i forbindelse med antidopingarbeidet
• Innføring i hvordan prøvetaking ved dopingkontroll gjennomføres

Kursramme
Totalt 12 timer. Kurset består av en kombinasjon av teori, praksis og e-læring. Teori gjennomgås på kursdagen. E-læring gjennomføres på egenhånd og består av programmet «Ren utøver».

Praksis er obligatorisk for leger og innebærer at de må observere en dopingkontroll.

Kursbevis deles ut i etterkant av kursdagen forutsatt at deltager har deltatt hele dagen og gjennomført «Ren utøver» i forkant av kursdagen.

Les mer om seminaret, se nederst på siden her…

Legetidsskriftet har nylig publisert en artikkel om undersøkelse og behandling av pasienter med fremre skulderluksasjon.

Skulderleddet er kroppens mest bevegelige ledd og er derfor spesielt utsatt for instabilitet. Fremre skulderinstabilitet er vanligst (ca. 95 % av tilfellene), etterfulgt av bakre og multidireksjonal instabilitet. Skulderinstabilitet kan manifestere seg på flere måter , og pasienter uten erkjente luksasjoner kan ha betydelige plager. Hyppigheten er tre ganger høyere hos menn, og blant dem under 20 år er insidensen 98/100 000 personår. Et forutgående traume, ofte i forbindelse med et sammenstøt eller fall på utstrakt arm, er den vanligste utløsende årsaken. Instabilitet uten et utløsende traume kan forekomme blant pasienter med hypermobile ledd eller etter repeterende mikrotraumer, for eksempel blant håndverkere eller idrettsutøvere.

Tidsskriftartikkelen gjennomgår utredning, samt behandling – både før, under og etter operasjon. Unge (< 30 år) og aktive pasienter bør vurderes for operativ behandling, ettersom risikoen for gjentatte luksasjoner er høy. Tidlig operativ stabilisering kan forhindre ytterligere skade av skulderstabiliserende strukturer. Tradisjonelt har pasienter blitt behandlet ikke-operativt etter første skulderluksasjon. En nylig publisert metaanalyse viste at syv av ti opplever gjentatte instabilitetsepisoder ved ikke-operativ behandling etter førstegangs fremre skulderluksasjon. Halvparten vil trenge senere operativ stabilisering.

Les hele artikkelen: Fremre skulderluksasjon – utredning og behandling Av Kaare S. Midtgaard, Berte Bøe, Kirsten Lundgreen, Bernd Wünsche, Gilbert Moatshe

Det viser en fersk studie fra St. Olavs Hospital i Trondheim. I observasjonsstudien ble data fra over 900 pasienter samlet inn fra Norwegian Registry for Spine Surgery (NORspine).

Primært utfallsmål var endring i Neck Disability Index (NDI) ett år etter operasjon. Også livskvalitet, hodepine, nakke- og armsmerter, komplikasjoner og opplevd fordel ved kirurgi ble vurdert ved hjelp av ulike måleverktøy.

Det var betydelige forbedringer i alle pasientrapporterte utfallsmål, inkludert NDI (gjennomsnitt -10; 95% konfidensintervall [KI], -11,5 til -8,4, p <0,001)

44,6 % av pasientene opplevde «fullstendig restitusjon» eller følte seg «mye bedre» etter ett år. I tillegg rapporterte 27,3 % av pasientene at de følte seg «litt bedre». Totalt 251 pasienter (27,7%) opplevde bivirkninger innen tre måneder.

Førsteforfatter Sasha Gulati sier til Spinal News International at studien støtter kirurgiens rolle i håndteringen av degenerativ cervical myolopati.

– Cirka tre av fire pasienter som ble operert rapporterte forbedring ved ett års oppfølging. Det er viktig at det ble observert klinisk betydningsfulle forbedringer for pasienter med alle varianter av sykdommens alvorlighetsgrad. For de som er interessert i kirurgiske strategier, er det verdt å merke seg at nesten 40 % av våre pasienter gjennomgikk posterior ikke-instrumentert kirurgi.

Lenker

• Sasha Gulati, MD, PhD, Vetle Vangen-Lønne, MS, Øystein P Nygaard, MD, PhD, Agnete M Gulati, MD, PhD, Tommy A Hammer, MD, Tonje O Johansen, MD, Wilco C Peul, MD, PhD, Øyvind O Salvesen, MSc, PhD, Tore K Solberg, MD, PhD:
  Surgery for Degenerative Cervical Myelopathy: A Nationwide Registry-Based Observational Study With Patient-Reported Outcomes. Neurosurgery, nyab259, 
•  Artikkel i Spinal News International,se her…

I sin begrunnelse skriver instituttet at

Vinnaren har gjort eit pedagogisk og enhetlig løft, og har arbeidd for å betre samanheng mellom teoretisk undervisning og klinisk praksis. Dei har gjort eit stort og førebiletleg arbeid for å auke den pedagogiske kompetansen til alle veiledarar i praksis. Dei har også aktivt invitert forskningsinteresserte studentar med inn for å bidra til betre forsking. Fagmiljøet kan vise til gode resultat, til tross for sparsomme personalressursar.

To av lærerene, Torill Hystad og Lars-Geir Larsen.

Klinisk masterprogram i manuellterapi ble etablert ved Universitetet i Bergen i 2006. Studiet har historisk vektlagt sterkt den håndverksmessige siden av manuelle tester og manipulasjons-behandling. En rekke av praksisveilederne manglet formell mastergrads- og pedagogisk kompetanse. Studieledelsen har derfor i en overgangsperiode på fem år innført formelle krav til både mastergrad i manuellterapi og pedagogikk for praksisveiledere, samt lagt større vekt på forskningsbasert kunnskap i undervisningen. I dag tilfredsstiller alle praksisstedene kravet til slik formell kompetanse, og en stor andel er tidligere studenter ved utdanningen. Denne hevingen av veilederkompetansen har bidratt til bedre kommunikasjon og mer meningsfylte faglige diskusjoner på veiledersamlingene.

Masterprogrammet har de siste årene blitt revidert. I pensum har en fjernet emnestatus og endret eksamensform i anatomi fra skriftlig eksamen til å være en integrert del med anvendt anatomi innen emnet «Manuell terapi». Emnet «Smertefysiologi» er endret til «Smerte som fenomen», og dette ivaretar nå både smertefysiologi og de mer kognitive sider av smerte og mestring. Utdanningen har også sett behov for å forbedre studentenes basale kunnskapsgrunnlag med eget emne i basalmedisinske fag hvor forståelse av normalfysiologi i biologisk vev, betennelsesreaksjoner og degenerative prosesser er sentrale. Dette danner også grunnlag for kunnskap om og forståelse for anvendelsen av farmakologi, som er viktig i en verden med økt medikalisering. Nyetableringen av emnet «Farmakologi» har vært vellykket, og det har også avdekket et behov for etablering av slike videreutdanningstilbud i MT-miljøet. Emnet «manuell terapi» er redusert fra 35 til 30 studiepoeng for å gi mer plass til emnet «muskel/skjelett-lidelser i primærhelsetjenesten». Her tas både klinisk rettet behandling opp, og også hvordan disse tjenestene er organisert. Sentralt er også kritisk vurdering av evidensgrunnlaget for de ulike behandlingsformene som brukes mot muskel-/skjelett-lidelser. Studentene har krav om å gjennomføre minimum 1500 konsultasjoner under veiledning på sine praksissteder. På praksisstedet brukes dessuten 1 dag hver uke til individuell og parvis veiledning (200 timer).

På den faglige siden har det vært en bevisst politikk å styrke den forskningsbaserte kunnskapsplattformen for profesjonen. Dette har bl.a. vært gjort ved å øremerke inntil 4 studieplasser for studenter som har vist forskningsaktivitet og deltatt i forskningsgrupper og publisert forskning.

UiB har totalt utdannet 183 manuellterapi-studenter. Det har vært økende søkertall hvert år. Ved opptaket i januar 2021 var det 140 søkere til 24 plasser. Gjennomføringsgrad over tid er svært høy (>90%). På siste kull (23 studenter) var gjennomføringsgraden 100 prosent. Manuellterapistudiet har 2,8 årsverk fordel på 5 personer. Manuellterapiutdanningen i Bergen er er også rådgiver for Helsedirektoratet og Statens Autorisasjonskontor i vurdering av studenter med utenlandsk manuellterapiutdanning, og arrangerer klinisk prøve for disse.

Juel er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, overlege ved Oslo universitetssykehus og dr. philos. og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

I tillegg til nødvendig bakgrunnskunnskap, gir boken «Plager i bekken og hofter» detaljert beskrivelse av symptomer, funn, diagnostiske kriterier og behandlingsmuligheter ved de fleste tilstandene i omrdået, og om særlige forhold ved langvarige tilstander. Hvert kapittel har et kort sammendrag med den viktigste informasjonen om tilstandene, samt sentrale referanser.

Boken suppleres av relevante nettressurser, som kasuistikker, miniforedrag og videoer av alle de kliniske undersøkelsene som er omtalt. Se nettressurser her…

Plager i bekken og hofter er skrevet for fysioterapeuter, leger, kiropraktorer, manuellterapeuter og andre helsearbeidere som arbeider med denne pasientgruppen. Boken egner seg også for studenter innen muskel–skjelett-området.

Lenke
Mer informasjon og bestillingsskjema på fagbokforlagets hjemmeside…. 

Pasienter som verken har registrert seg på helsenorge.no eller har digital postkasse (Digipost eller e-Boks) vil fortsatt motta frikortet på papir i posten.

Manuellterapiklinikkene kan gjøre det enklere for pasientene ved å

• bruke frikort-spørringen, slik at pasienten slipper å vise frem frikortet
• rapportere egenandelene hyppig til Helfo, slik at pasientene får frikortet raskest mulig

​Hensikten med frikort-ordningen er å sette et tak for hvor mye hver enkelt skal betale i egenandeler i løpet av ett år. Stortinget bestemmer for hvert år hvilket beløp som skal utgjøre egenandelstaket. Egenandelstaket for 2021 er 2460 kroner.

Pasienten finner frikortet digitalt, kan sjekke registrerte egenandeler og administrere eget kontonummer ved å logge seg på tjenesten «Frikort og egenandeler» på helsenorge.no.

Sjekk «Pasientens frikortstatus»

Den som har fått frikort for helsetjenester har selv ansvaret for å vise frem frikortet.

Det er imidlertid veldig fordelaktig både for helseaktøren og innbyggeren/pasienten at behandler/tjenesteyter har tilgjengelige spørretjenester som gir svar på om vedkommende har frikort/fritak fra å betale egenandel i inneværende kalenderår.

Spørretjenesten «Pasientens frikortstatus» er utviklet til behandlere som utløser egenandeler. Tjenesten vil svare «ja» på søk dersom din pasient har frikortvedtak. Du kan benytte spørretjenesten når du som behandler har behov for denne informasjonen, for eksempel når det er avtalt time for konsultasjon.

Tilsvarende søk benyttes i kontroll av refusjonskravene hos Helfo.

Hvordan får du tilgang til spørretjeneste?

Dersom du ønsker å ta i bruk «Pasientens frikortstatus» eller andre spørretjenester, eller annen funksjonalitet Helfo tilbyr, må du ta kontakt med din EPJ-leverandør for å sjekke om du kan koble deg opp via EPJ-systemet ditt.

Alle oppslag via spørretjenestene blir loggført og kan leveres ut til pasienten dersom vedkommende ber om innsyn.

Pasientene finner frikort og frikortvedtak ved å logge seg inn på helsenorge.no…

Her kan du som er helseaktør lese mer om hvordan du kan ta i bruk frikort-spørringen…

Helfo-plakat som kan henges opp på venterommet…

Skuldersmerter er et svært vanlig muskel- og skjelettproblem og hyppig årsak til kontakt med helsetjenesten.

I 2013 publiserte det danske helse- og legemiddeltilsynet «Nasjonal klinisk retningslinje for diagnostikk og behandling  av pasienter med utvalgte skulderlidelser» Denne retningslinjen dekket flere skulderdiagnoser. Pasientgruppen i den nye retningslinjen er avgrenset til «subakromialt smertesyndrom» (engelsk: subacomial pain syndrome, SAPS). SAPS omfatter sykdomsdiagnostene «impingement syndrom» (ICD-10 DM754) og «rotatorcuff-syndrom» (ICD-10 DM751).

Retningslinjen presenterer anbefalinger for utvalgte kliniske problemstillinger for følgende områder:

• Trening
• Injeksjonsbehandling
• Kirurgi (subakromial dekompresjon) ved smerter i mindre enn seks måneder
• Subakromial dekompresjon ved symptomer av mer enn seks måneders varighet og manglende effekt av veiledet trening.

Lenke

• Behandling af patienter med subakromielt smertesyndrom i skulderen

Norsk Manuellterapeutforening skriver på sin hjemmeside at foreningen anbefaler at:

• Det settes oppslag på inngangsdør der pasienten bes ta på munnbind.
• Munnbind og spritdispenser er tilgjengelig utenfor inngangsdør.
• Terapeuten bruker munnbind eller åndedrettsvern.
• Munnbind skiftes etter hver pasient.
• Åndedrettsvern brukes bare én gang og kastes umiddelbart etter bruk, men kan brukes på flere pasienter så lenge det beholdes på. Det kan være sikkert å bruke i minst 8 timer, men normalt bør brukstiden begrenses til 1 – 2 timer av gangen før man tar en pause.

Staten dekker utgifter
Helsedirektoratet har nylig informert kommunene om at manuellterapeuter og fysioterapeuter med driftsavtaler kan motta smittevernutstyr relatert til covid-19 fra kommunen, og kommunen får dekket disse utgiftene av staten. Med smittevernutstyr menes munnbind, åndedrettsvern, hansker, briller/visir, lue/hette og smittefrakker. Kommunen kan forsyne avtaleterapeutene med utstyr fra egne lagre. Kommunen kan også dekke utlegg avtaleterapeuter har hatt til smitteutstyr i perioden 1.1.2021-dd., etter regning. I alle tilfeller vil kommunen kunne få utgiftene refundert fra staten.

Det skriver Helsedirektoratet i et brev til landets kommuner, ifølge manuell.no

– Beslutningen kommer sent, men godt, og er helt i tråd med hva foreningen gjentatte ganger har krevd, sier Peter Chr. Lehne, leder av Norsk Manuellterapeutforening.

Han ber klinikkene straks ta kontakt med kommunene for å få relevant smittevernutstyr.

Mange klinikker har selv bekostet forsterkede smittevernstiltak.

– NMF vil ta opp spørsmålet med Helsedirektoratet og Helfo i avtalt møte 22. mars.

Fastleger med kommunale avtaler har i lengre tid kunnet motta smittevernutstyr kostnadsfritt fra kommunen, og kommunen får dekket disse utgiftene av staten. Ifølge Helsedirektoratet er terapeuter med driftsavtale med kommunen er en del av kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester, og skal dermed omfattes av samme ordning.

Lenke
Les brevet fra Helsedirektoratet her…