Sammenhengen mellom pasientens forventninger og behandlingsutfall hos nakkepasienter som går til manuellterapeut er lite kjent. En nederlandsk prospektiv cohort-studie der 1195 pasienter og 272 manuellterapeuter deltok, har undersøkt problemstillingen.

Før behandling rapporterte pasientene om sine forventninger. Etter behandlingen rapporterte de behandlingseffekt på funksjon og smerte, samt selvoppfattet bedring.

Resultatene viste at pasientene generelt forventet godt behandlingsutfall. Samtidig var det bare svak sammenheng mellom positive forventninger og faktisk godt behandlingsresultat. Det er en svakhet ved studien at mange pasienter droppet ut i løpet av de tre årene den varte. Forskerne skriver dessuten at den nøyaktige sammenhengen mellom pasientforventninger og behandlingsutfall er kompleks, og at man derfor ikke kan konkludere sikkert ut fra denne ene studien.

Kilde
J-H A M Mutsaers et al.: Recovery expectations of neck pain patients do not predict treatments outcome in manual therapy. Sci Rep. 2020 Oct 28;10(1):18518.

Det går fram av en oversiktsartikkel i Legetidsskriftet.

Av 348 studier om behandling av skulderplager som var meldt til et studieregister i perioden januar 2000–desember 2018, unnlot 49 % å rapportere sine resultater til registeret eller til et fagfellevurdert tidsskrift.

Manglende rapportering hadde liten sammenheng med arten av intervensjon, studiens design eller størrelse, eller hvordan studien var finansiert.

Tross skjerpede krav om rapportering kunne det ikke påvises bedret rapporteringspraksis i løpet av studieperioden. 

Resultatene i denne studien kan ikke nødvendigvis generaliseres til øvrige typer muskel- og skjelettplager. Dårlig rapporteringspraksis er imidlertid beskrevet i studier av leddlidelser, rygglidelser og ortopediske traumer, men også innen humanklinisk forskning mer generelt, heter det i artikkelen.

Lenke
Les artikkel i Legetidsskriftet…

Mange bruker paracetamol mot muskel- og skjelettsmerter, også gravide kvinner. I studien ble paracetamol påvist i mekonium, spedbarnets første avføring, hos 199 av 345 barn. Ved oppfølging 6–7 år senere hadde 33 av 345 barn fått diagnostisert ADHD, skriver Legetidsskriftet.

Paracetamol i mekonium var assosiert med rundt 2,5 ganger høyere risiko for ADHD sammenliknet med barn uten påvist paracetamol i mekonium.

– Dette er spennende resultater, sier Ragnhild Eek Brandlistuen, som er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. I tidligere studier med tilsvarende funn er det kun benyttet egenrapportert bruk av legemidler under svangerskapet. Men også denne studien har sine svakheter. Blant annet er det ikke justert for indikasjon for bruk av paracetamol, og studien kan heller ikke si noe om årsakssammenheng. Resultatene viser imidlertid at det bør forskes mer på smertelindring under svangerskapet, både med tanke på effektiv behandling for mor og mulige konsekvenser for barnet, sier Brandlistuen.

Les artikkel i Legetidsskriftet…

I en randomisert kontrollert studie publisert i 2019 konkluderte Lars Chr. Haugli Bråthen et al. at antibiotika ikke hadde noe klinisk signifikant effekt ved behandling av korsryggsmerter forårsaket av Modic-forandringer.  Manniche skriver nå i et innlegg i Dagens Medisin at Bråthen og hans kolleger trosset redaktørens råd og sammenblandet data for Modic type 1 (MC1) og Modic type 2 (MC2).

– Det er åpenbart at det dermed oppsto en risiko for «utvanning» av reelle forbedringer blant MC1-pasientene når de summerte resultatene ble fortynnet med effektløse MC2-data. Det blir som å blande varmt og kaldt vann.

Manniche peker på at nye subanalyser viser at i en undergruppe av pasienter med MC1 og ødem på STIR-opptak har signifikant forbedring med antibiotika-behandling, sammenlignet med placebo målt gjennom Roland Morris Disability Questionnaire.

– De kliniske forbedringene fremkom allerede ved tre måneders oppfølgning og var fortsatt til stede etter ett år.

Ifølge Manniche finner man i Danmark det evident å overveie antibiotika hos nøye selekterte pasienter med MC1 og vedvarende behandlingsresistente smerter.

Se Manniches innlegg i Dagens Medisin….

Det skriver Dagens Medisin.

E-helsedirektoratet prioriterer nå å få på plass er en løsning som skal gi helsepersonell og pasienter trygg og sikker tilgang til alle typer lab- og røntgensvar, uavhengig av hvem som har bestilt undersøkelsen og hvor undersøkelsen er utført.

I dag er det kun den som har bestilt undersøkelsen som får svaret, og andre behandlere må kontakte vedkommende via brev eller telefon for å få svaret.

Denne nye løsningen, NILAR (Nasjonal informasjonstjeneste for laboratorie- og røntgensvar), har som mål å gjøre denne informasjonen tilgjengelig for helsepersonell i kjernejournal og for pasient på helsenorge.no.

Planen er at NILAR tilgjengeliggjøres mot slutten av 2022.

Stortinget  bevilget 189 millioner kroner til jobben med digitale samhandlingsløsninger i helse- og omsorgssektoren i 2021.

Lenke

Planlegger å ha nasjonal løsning for prøvesvar klar neste år

Det melder Helse- og omsorgsdepartementet søndag kveld. Manuellterapi- og fysioterapiklinikker stenges ikke, men regjeringen anbefaler å «innføre forsterkede tiltak som bruk av munnbind i situasjoner der det ikke er mulig å opprettholde 1 meters avstand eller å redusere eller midlertidig fjerne behandlingstilbud som innebærer nær ansikt-til-ansikt kontakt.» 

– Vi vet foreløpig ikke i hvor stor grad den engelske virusvarianten har spredt seg til flere kommuner enn Nordre Follo. Situasjonen er uoversiktlig, og risikoen for spredning til andre kommuner er stor. Men vi har en nedadgående smittekurve, og det gir oss muligheter til å stoppe utbruddet og videre smittespredning i resten av landet. Sammen kan vi klare å slå ned den engelske virusvarianten, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

I dag, søndag 24. januar, er det påvist 11 nye tilfeller av den engelske virusvarianten i Nordre Follo. Folkehelseinstituttet vurderer at sannsynligheten for videre spredning er stor, både innad i Nordre Follo og til omkringliggende kommuner. I går vedtok derfor regjeringen kraftige tiltak i ti østlandskommuner. Det er mange som pendler mellom disse kommunene i jobbsammenheng og mobiliteten i området er høy.

– Vi innfører i dag strenge tiltak i randsonekommunene til de ti kommunene. De 15 kommunene dette gjelder er: Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Drammen, Horten, Lier, Lillestrøm, Lunner, Lørenskog, Marker, Nittedal, Rakkestad, Rælingen, Råde og Skiptvet.

Tiltakene i de 15 randsonekommunene varer fra midnatt natt til 25. januar til og med 31. januar 2021.

Den engelske virusvarianten er langt mer smittsom enn de variantene som har dominert i Norge så langt. Dersom flere blir smittet, blir også mange flere alvorlig syke av viruset, og antallet sykehusinnleggelser øker og flere dør. Den engelske virusvarianten har også potensiale til å drive frem en tredje bølge som kan overbelaste helse- og omsorgstjenesten vår.

• Så fort vi ble kjent med de nye, mer smittsomme virusvariantene, har en av våre viktigste oppgaver vært å stanse eller forsinke at disse får fotfeste i Norge. Derfor har vi innført svært strenge tiltak for innreise for å hindre importsmitte. Og derfor er det nødvendig med strenge tiltak i enda flere kommuner om vi skal klare å stoppe utbruddet med det muterte viruset fra å spre seg i Norge, sier Høie.

Tiltakene i de femten randsonekommunene blir i stor grad lik tiltakene i de ti kommunene, men er ikke like strenge. Det er følgende forskjeller:

Barnehager og skoler:

• Det opprettholdes gult nivå i barnehager, barneskoler og ungdomsskoler, i tråd med den nasjonale trafikklysmodellen.
• Det oppjusteres til rødt nivå i videregående skoler, i tråd med den nasjonale trafikklysmodellen.

Regler:

• Serveringssteder, biblioteker, tros- og livssynshus og alle butikker som ikke er en del av kjøpesenter kan holde åpent. Offentlige steder og virksomheter der det foregår organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge under 20 år, kan også holde åpent, men det skal ikke være fritidsaktiviteter for andre på slike steder.

• Svømmehaller, badeland, spaanlegg, hotellbasseng o.l. stenges, men det holdes åpent for skolesvømming for de under 20 år, svømmekurs og svømmetrening for barn i barneskole eller yngre og svømming for profesjonelle utøvere. Rehabilitering og opptrening som tilbys individuelt eller i mindre grupper med arrangør, tillates også. Det samme med annen individuell behandling som det kan bestilles time til, og hvor bad er en del av behandlingen.
• Idretts- og fritidsaktiviteter for barn og unge under 20 år tillates, men det er ikke tillatt å organisere idrettsaktivitet for voksne eller fritidsaktiviteter for voksne som organiserte øvelser, trening og prøver for kor, korps og teater.
• Arrangement tillates, i tråd med nasjonale regler.

Anbefalinger

• I tråd med den nasjonale anbefalingen bør alle begrense sosial kontakt. Det oppfordres til å møte andre utendørs, og ikke ha besøk av flere enn 5 gjester i tillegg til de som allerede bor sammen. Barn i barnehager og barneskoler kan ha besøk fra egen kohort.

Anbefalinger som er like for de ti kommunene og de 15 randsonekommunene:

• Alle bør unngå reiser som ikke er strengt nødvendige. Reise til arbeid må anses som strengt nødvendig. Likevel vil krav om hjemmekontor gjelde for de som har mulighet for dette.
• Kommunene og fylkeskommunene bør innføre forsterkede tiltak i kollektivtransporten, dette kan for eksempel være at det kun brukes opptil 50 prosent kapasitet i transportmiddelet.
• En-til-en virksomheter, som for eksempel frisører, bør innføre forsterkede tiltak som bruk av munnbind i situasjoner der det ikke er mulig å opprettholde èn meters avstand eller å redusere eller midlertidig fjerne behandlingstilbud som innebærer nær ansikt-til-ansikt kontakt.
• Det anbefales at kommunene og befolkningen i de aktuelle kommunene vurderer testing på dag 7-10 i smittekarantenetiden. Det bør vurderes karantene for husstandsmedlemmer av nærkontakter ved mistanke om smitte av den muterte smittevarianten.

Regler som er like for de ti kommunene og de 15 randsonekommunene:

• Universiteter, høyskoler og fagskoler: All undervisning og planlagte arrangementer skal utsettes eller gjøres digitale.
• Lokalene ved universiteter, høyskoler og fagskoler stenges for alle studenter. Ansatte følger reglene for arbeidslivet for øvrig.
• Påbud om hjemmekontor for alle som kan. Arbeidsgivere skal sørge for at ansatte jobber hjemmefra så langt det er praktisk mulig. Arbeidsgivere skal kunne dokumentere at beskjed om hvordan dette skal gjennomføres i virksomheten er gitt ansatte.
• Skjenkestopp.
• Plikt til å bruke munnbind er de samme som for de ti kommunene som fikk tiltak i går.

Følgende virksomheter og steder skal holde stengt i de ti kommunene og de 15 randsonekommunene:

• Treningssentre
• Fornøyelsesparker, bingohaller, spillehaller, lekeland, bowlinghaller og tilsvarende steder der det pågår underholdnings- og fritidsaktiviteter
• Museer
• Kino, teater, konsertsteder og tilsvarende kultur- og underholdningssteder.
• Andre offentlige steder og virksomheter der det foregår kultur-, underholdnings- eller fritidsaktiviteter som samler mennesker innendørs, men unntak for steder hvor barn og unge under 20 år har slike aktiviteter i de 15 randsonekommunene.

Justeringer av tiltak som gjelder både i de ti kommunene og de 15 randsonekommunene:

• Vi måtte iverksette de kraftige tiltakene i de ti østlandskommunene raskt i går. Derfor kunne vi ikke utrede alle konsekvensene. Regjeringen vurderer fortløpende om det er behov for justering av tiltakene, og allerede nå blir det noen justeringer etter råd fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, sier Høie.

Følgende butikker kan holde åpent i tillegg til matbutikker, apotek og bensinstasjoner i både de 10 kommunene og de 15 randsonekommunene:

• Utsalgsteder for dyrefor og andre nødvendighetsartikler for kjæledyr og husdyr
• Salgsvirksomhet til landbruk og dyreproduksjon
• Lager- og grossist-delen i forretninger som selger til håndverksvirksomhet og lignende
• Bandasjister
• Optikere
• Vinmonopolet.
• Definisjonen av matbutikker inkluderer også kiosker, helsekost og andre som i hovedsak omsetter matvarer.

Både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefaler gjenåpning av Vinmonopolutsalgene blant annet for å redusere mobilitet ut av kommunegrensen. Helsedirektoratet har også vist til at rask innstramming av tilgjengelighet til alkohol ved stengning av Vinmonopolet, kan utsette personer med alkoholavhengighet for alvorlig helserisiko.

Butikker får mulighet til å lage smittevernfaglig forsvarlige løsninger slik at kunder kan hente varer som er forhåndsbestilt.

Serveringssteder på hoteller kan servere mat til overnattende gjester.

Digitale arrangementer med maksimalt fem personer til stede, i tillegg til nødvendig produksjonspersonell, er tillatt.

Det å reise til fritidsbolig utenfor egen kommune er å anse som en unødvendig reise. De som allerede er på hytta blir ikke bedt om å dra hjem, men de bør ikke ha besøk. De kan handle helt nødvendige varer på nærbutikk i hyttekommunen, men oppfordres til å gå i butikken utenom de travle tidene. De bør ikke oppsøke aktiviteter som innebærer kontakt med andre, slik som serveringssteder.

For oversikt over tiltakene, se her…

Manuellterapi- og fysioterapiklinikker stenges ikke, men regjeringen anbefaler å «innføre forsterkede tiltak som bruk av munnbind i situasjoner der det ikke er mulig å opprettholde 1 meters avstand eller å redusere eller midlertidig fjerne behandlingstilbud som innebærer nær ansikt-til-ansikt kontakt.»

Det melder Dagens Medisin. I februar ble det kjent at Helsebiblioteket ville fjerne over 4.500 tidsskrift fra sitt tilbud. Årsaken var vanskeligheter med å finansiere tjenesten grunnet økende priser, og Helse- og omsorgsdepartementet sa nei til ytterligere finansiering utover Folkehelseinstituttets budsjettrammer, se her…. Etter ytterligere varslede kutt i desember, vil brukere av Helsebibliioteket fra januar kun få tilgang til ett tidsskrift – New England Jourrnal of Medicine (NEJM).

Tuva Moflag som sitter i Helse- og omsorgskomiteen for Ap fremmet derfor nylig følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Helsebiblioteket skal være en fellesskapsløsning som sikrer god tilgang til nødvendige kunnskapsressurser for helsepersonell, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett».

Til Dagens Medisin sier hun at Helsebiblioteket er en billig investering i å sikre kunnskap for helsepersonell over hele landet og legger til:

– Vi politikere snakker ofte om at politikk skal være kunnskapsbasert. Det er selvfølgelig vel så viktig at praksis også er kunnskapsbasert, og at helsepersonell har mulighet til å holde seg faglig oppdatert.

Les saken i Dagens Medsin

Det skriver Fysioterapeutens nettutgave. Prosjektleder Inger Holm i Aktiv med Artrose har tidligere foreslått å bruke AktivA-modellen på skulderpasienter med degenerative forandringer, se her… Dette møter motbør overlege Nils Gunnar Juel ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering på Oslo universitetssykehus, Ullevål, og hos fysioterapeut og forsker Yngve Røe.

Juel sier til tidsskriftet at artrose ikke opptrer særlig hyppig i selve skulderleddet. Studier viser at rundt fem prosent av de over 60 år har et eller annet nivå av artrose på røntgen, uavhengig av plager og smerter. Han understreker at det ikke er noe galt med prinsippene AktivA følger, men han er skeptisk til det han oppfatter som «spissfindigheter», for eksempel at AktivA formidler at øvelsene i deres program er spesielle og gir bedre behandlingseffekt enn andre treningsprogram. Han mener noen fysioterapeuter i for høy grad fokuserer på at spesielle øvelser har stor betydning og tillegger spesifikk dosering for stor vekt.

– Detaljerte programmer kompliserer ofte pasientbehandlingen, og kan også gjøre en del terapeuter utrygge på at det de kan, er bra nok. Under pågående arbeid med en bok om hofte og bekkenplager har jeg søkt i litteraturen om spesifikke program bør gjøres ved hofteartrose. Men slike program fant jeg ikke, det var ikke spesielle program som ga bedre behandlingseffekt enn generell trening, sier Juel.

Juel mener det viktigste er at pasienten får god informasjon om sin sykdom, og kommer i gang med regelmessig fysisk aktivitet. Det er viktig å gjøre det lett for pasienten å håndtere artrosesykdommen på egen hånd, tenker Juel.

Yngve Røe sier at han skulle ønske at tiden var over for denne typen sertifiseringer.

– I utdanningene er det nå kunnskapsbasert praksis som gjelder, det handler blant annet om at studentene kritisk vurderer kunnskapskilder. Inngår slike kritiske vurderinger som en del av AktivA-opplegget? spør han.

Heller enn private kurstilbud som AktivA ønsker Røe at de eksisterende utdanningene for fysioterapeuter styrker etter- og videreutdanningstilbudet.

Også Juel stiller spørsmål ved det å lage et lukket opplegg hvor man sier at noe er spesielt bra. Han understreker også at grunnutdanningene har og sikkert tar ansvar for opplæring i gode generelle modeller for behandling av store pasientgrupper, slike som de med hofte- og kneartrose.

Lenke
Skeptiske til AktivA for skulder

Ifølge den nylig offentliggjorde rapporten økte sykefraværet fra 2018 til 2019, målt som tapte dagsverk i prosent av avtalte dagsverk, med 2,6 prosent eller 0,15 prosentpoeng i gjennomsnitt.

Sykefraværsprosenten har endret seg lite de siste sju årene.

Ulik utvikling
Det er det legemeldte sykefraværet, sykmeldinger manuellterapeuter inkludert, som står for økningen fra 2018 til 2019. Gjennomsnittet skjuler at ulike grupper har hatt en ulik utvikling. Industri og primærnæringer har redusert sykefraværsprosenten med mellom 0,5 og 1 prosent. Undervisning samt overnatting og servering har økt sykefraværsprosenten med henholdsvis 4 og 3 prosent.

Sykefraværsprosenten har gått noe mer opp for kvinner enn for menn. Utviklingen i sykefraværsprosenten fra 2018 til 2019 betyr at flere grupper står lengre unna ambisjonen i den nye IA-avtalen som gjelder 2019-2022 om at sykefraværet skal reduseres med 10 prosent i gjennomsnitt sammenliknet med årssnittet for 2018 i perioden 2018–2022.

Muskel- og skjelett på fraværstopp
Nær fire av ti sykefraværsdagsverk skyldes fravær diagnostisert med muskel- og skjelettsykdommer. To av ti sykefraværsdagsverk skyldes ulike psykiske lidelser.

Over tid er det registrert en viss nedgang i muskel- og skjelettsykdommer og en økning i psykiske lidelser, en tendens som fortsatte fra 2018 til 2019.

Ifølge rapporten er det usikkert i hvilken grad endringene skyldes endret syk­domsbilde eller endringer i legenes kodepraksis. Blant annet henvises det til at Brage mfl. (2012) fant at økningen skyldes en kombinasjon av at legene har endret kodepraksis, og at terskelen for sykmelding ved mer forbigå­ende og mindre alvorlige psykiske plager har blitt senket.

Overdiagnostisering?
Hypotesen om endret kodepraksis samsvarer for så vidt med en fersk rapport fra Frischsenteret som har undersøkt diagnosepraksis når det gjelder psykiske lidelser i ulike kommuner. De finner at det er uforklart variasjon i bruk av diagnosen når det gjelder unge med psykiske helseplager. Forskerne stiller derfor spørsmål om det store fokuset på psykiske lidelser har ledet til overdiagnostisering og at ikke-medisinske aspekter ved dagliglivet blir gjort til et medisinsk anliggende.

Kilder

• Faggruppen for IA-avtalen. Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. IA-rapporten 2020  
• Markussen S og Røed K.: Bidrar medikalisering av ungdom til utstøtning fra skole og arbeidsliv?