Egenandelstaket for 2019 var 2085 kroner.
Behandlingsutgifter hos manuellterapeut inngår i Egenandelstak 2. Les om frikortordningen på helfo.no
Et nytt år er snart over, og det er på tide å finne ut hvem som er verdig tittelen «Årets manuellterapeut». Prisen deles ut på det store muskel- og skjelettseminaret som går av stabelen i Bergen 12.-14. mars.
Kriteriene for å få prisen er at vedkommende er medlem av Manuellterapeutenes Servicekontor og har bidratt til å synliggjøre manuellterapi, enten via forskning, i media, gjennom fremragende klinisk praksis, gjennom utdanningsvirksomhet eller på annet vis.
Frist for innsending av begrunnede forslag av kandidater er 1. mars 2020. Forslag med begrunnelse sendes til info@manuellterapi.no. En jury oppnevnt av styrene i Manuellterapeutenes Servicekontor og Norsk Manuellterapeutforening kårer vinner blant de innkomne forslagene.
Send inn ditt forslag: info@manuellterapi.no
Intensiv pasientundervisning basert på innholdet i Butler og Moseleys bok «Explain Pain» ga ifølge australsk studie ikke bedre behandlingsresultat enn placebo.
Mange internasjonale retningslinjer for behandling av akutte korsryggsmerter anbefaler pasientundervisning, råd, veiledning, avdramatisering og smertestillende medikamenter som paracetamol og lignende. Selv om mange ryggpasienter som får slik behandling blir bra relativt raskt, opplever 33 % å få tilbakevendende smerter i løpet av de neste 12 månedene. 20 % – 30 % utvikler kroniske smerter, dvs. smerter som varer tre måneder eller mer.
Ifølge forskerne bak studien har man tidligere ikke gjennomført placebo-kontrollerte forsøk med intensiv pasientundervisning.
202 pasienter med ryggsmerter av kortere varighet enn seks uker, ble inkludert i studien. Gjennomsnittsalderen var 45 år og 103 av deltakerne var kvinner. Alle deltakerne fikk anbefalt førstelinje behandling fra deres vanlige behandlere. I tillegg fikk de enten to én-timers konsultasjoner med pasientundervisning eller placebo av tilsvarende varighet. Elementer i pasientundervisningen var informasjon om smerte og hvordan biopsykososiale forhold bidrar til dette, samt råd og veiledning om mestring og hvordan man holde seg aktiv. I placebo-gruppen skulle behandlerne være aktive lyttere til pasientene som ble oppmuntret til å ta opp et hvilket som helst tema. Placebo-behandlerne var instruert til ikke å gi informasjon, råd eller undervisning om korsryggsmerter.
Resultatene viste at intensiv pasientundervisning ikke var mer effektivt enn placebo når det gjaldt smertereduksjon etter 3 måneder. Det var en liten effekt i favør intensiv pasientundervisning når det gjaldt bedring i funksjon etter en uke og 3 måneder, men ikke etter 6 og 12 måneder.
Ifølge forfatterne utfordrer resultatene fra studien den utbredte oppfatningen om at intensiv pasientundervisning er en effektiv strategi ved behandling av akutte korsryggsmerter, som anbefales i ryggretningslinjer blant annet i USA og Storbritannia.
Lenke
Traeger AD et al.: Effect of Intensive Patient Education vs Placebo Patient Education on Outcomes in Patients With Acute Low Back Pain. A Randomized Clinical Trial. JAMA Neurol. 2019 Feb 1;76(2):161-169. doi: 10.1001/jamaneurol.2018.3376.
Dette er en av konklusjonene i en artikkel som legene Bjarte Sørensen og Steinar Hunskår har publisert i The Ultrasound Journal.
De har gjennomgått 213 publikasjoner og oppsummert kunnskapsgrunnlaget for en rekke enkeltundersøkelser.
– Konklusjonen er at tilgjengelig forskning viser at klinikerens bruk av ultralyd er et nyttig verktøy for diagnostikk ved en lang rekke indikasjoner, blant annet av lunger, hjerte, obstretikk, bløtvev og muskel- og skjelettsystemet. Ultralyd har et stort og i stor grad ubrukt potensial i allmennpraksis og på legevakt, sier Sørensen til Dagens Medisin.
Hunskår sier til avisen at apparater for ultralyddiagnostikk bør innføres i fastlegepraksiser og på legevakt i Norge. Ved Universitetet i Bergen, der Hunskår er prodekan for medisinutdanningen, har man nylig investert i en rekke ultralydapparat til ferdighetssenteret.
Universitetet driver for øvrig også videreutdanning innen muskelskjelettultralyd for manuellterapeuter, leger og andre muskelskjelettbehandlere, se her…
Manuellterapeutenes Servicekontor og Foreningen Ultralyd i Allmennpraksis arrangerer også etterutdanningskurs for å øke interessen for bruk av ultralyd innen muskel- og skjelettdiagnostikk og for å gi tilbud om repetisjon og trening for ultralydbrukere, se her…
Lenke
Sørensen B og Hunskår S.: Point-of-care ultrasound in primary care: a systematic review of generalist performed point-of-care ultrasound in unselected populations. The Ultrasound Journal volume 11, Article number: 31 (2019)
Dette går fram av nye sykdomsbyrdeberegninger publisert i tidsskriftet The Lancet Public Health.
Tidligere er sykdomsbyrderesultat for de nordiske landene publisert som en del av store, oppsummerende oversikter. For første gang er det nå gjort en grundig analyse der sykdomsbyrden i de ulike nordiske landene og Grønland er sammenlignet.
Analysen viser at disse sykdommene betyr mest
Menn
Ryggplager og hjertesykdom er de to viktigste årsakene til sykdomsbyrde blant menn i de nordiske landene.
Danske menn hadde større sykdomsbyrde knyttet til lungekreft, kols og skadelig alkoholbruk enn nordiske menn generelt.
Finske menn hadde større sykdomsbyrde enn menn generelt i Norden for en rekke årsaker, blant annet hjertesykdom, selvmord og skadelig alkoholbruk.
Kvinner
Ryggplager, hodepine, depresjon og angst er de viktigste årsakene til sykdomsbyrde blant kvinner i Norden. Det er liten variasjon mellom landene.
Islandske og danske kvinner hadde større sykdomsbyrde på grunn av lungekreft og kols enn generelt for Norden.
Analysen slår fast hodepine, muskelskjelettsykdommer og mentale lidelser er de viktigste årsakene til ikke-dødelige sykdommer i Norden. Disse forårsaker store økonomiske konsekvenser for samfunnet gjennom sykefravær og utgifter til helsetjenester. Sammenlignet med dødelige sykdommer, er effektiv forebygging av ikke-dødelige sykdommer dårlig etablert, skriver forskerne i Lancet-artikkelen.
En ny rapport utarbeidet av Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO), Spillerforeningen i Danmark og Spelarföreningen i Sverige har tatt for seg profesjonelle fotballspilleres holdninger til bruk av kunstgressbaner sammenlignet med naturgressbaner.
Sentrale spørsmål i denne rapporten dreier seg blant annet om skader ved bruk av de ulike underlagene, veksling mellom de ulike underlagene og trening på kunstgress.
1 348 profesjonelle fotballspillere i de to øverste ligaene for herrer og den øverste ligaen for kvinner i Danmark, Norge og Sverige fikk tilsendt et spørreskjema, hvorav 460 spillere svarte.
Ønsker penger til naturgressbaner
Hele 95 prosent av de som svarte mener at kunstgress skaper flere skader enn naturgressbaner. Til påstanden «Jeg har erfart at konstant trening på kunstgress øker den fysiske belastningen på kroppen min» svarer 63 prosent av de spurte at de enten er enige eller veldig enige. Når det gjelder å veksle mellom bruk av gressbaner og kunstgressbaner, svarer 90 prosent av de spurte at dette øker den fysiske belastningen på kroppen.
På tvers av landene svarte 85 prosent av de spurte at naturgress er å foretrekke fremfor kunstgress. 90 prosent av de spurte mener også at det bør investeres mer penger i naturgressbaner kontra kunstgressbaner som skal brukes til turneringskamper. Holdningen til 67 prosent av spillerne er at fotballkamper i Europa og resten av verden bør spilles på naturgress, slik at det er mulig å sammenligne spillet på tvers av nasjoner og ligaer. Kun 12 prosent er negative til dette, mens 22 prosent svarer at det ikke spiller noen rolle.
Kilde: Playing surface in the professional leagues in Scandinavia
Legetidskriftet bringer en kasuistikk til ettertanke. En kvinne i 80-årene ble innlagt på lokalsykehuset for utredning av lumbale ryggsmerter som hadde vart i et halvt års tid. Ledsagende symptomer var vekslende avføringsmønster, vekttap på 14 kg (eller ca. 25 % av kroppsvekten) og progredierende allmennsymptomer. Før dette var hun vesentlig frisk, selvhjulpen og sprek. De siste 16 årene hadde hun bodd halve året på Gran Canaria, Spania, og det var her hun først utviklet allmennsymptomer.
Omfattende utredning viste ingen holdepunkter for kreftsykdom hos pasienten. Ekkokardiografi kunne ikke påvise perikardvæske eller endokardittsuspekte klaffelesjoner, og det var ingen tegn til avleiringssykdom som amyloidose. Søket etter en sikker diagnose fortsatte. Det ble lagt vekt på kvinnens reiseanamnese og at symptomene oppstod på Gran Canaria hvor hun gikk på fotturer i områder med beitende buskap. Sykehuset begynte å lete etter infeksjonssykdommer som kunne forårsake mykotisk aortaaneurisme og dyrkningsnegativ osteomyelitt. En aktuell kandidat var Coxiella burnetii (Query-fever). Nye prøver viste positiv seriologi. Nytt prøvemateriale bekreftet C.burnetii, og ny behandling har medført gradvis bedring av smerter og funksjonsnivå.
Q-feber er en zoonose forårsaket av den intracellulære bakterien Coxiella burnetii. En sporelignende tilstand tillater den å overleve i flere uker utenfor vertscellen. De viktigste reservoarene er drøvtyggere, fugler og flått. Gårdsdyr er vanligste smittekilde for mennesker. Infiserte dyr skiller ut bakterier i melk, urin, avføring og svangerskapsprodukter.
– Kasuistikken illustrerer hvor viktig anamnesen er for å avdekke risikofaktorer og for å kunne drive målrettet diagnostikk, skriver forfatterne.
Kilde
Stig Halsøy Leknesund et al.: En reiseglad 80-åring med ryggsmerter og vekttap. Tidsskr Nor Legeforen 2019 doi: 10.4045/tidsskr.18.0883
Neste års muskelskjelettseminar går av stabelen i byen mellom de syv fjell, Bergen, torsdag 12. til lørdag 14. mars. Det er lagt opp til et innholdsrikt fagprogram, med mange engasjerte foredragsholdere fra ulike fagmiljøer og med ulik faglig bakgrunn. Målgruppen for seminaret er manuellterapeuter, fysioterapeuter, leger, kiropraktorer og annet helsepersonell med interesse for undersøkelse og behandling av muskel- og skjelettsystemet.
For manuellterapeuter og manuellterapistudenter arrangeres det tradisjonen tro kollegasamling dagen før selve seminaret starter (dvs. torsdag 12. mars). Temaet er «God journalføring og dokumentasjon».
Det sosiale er heller ikke glemt, og på fredag blir det «Get together» på Wesselstuen – et steinkast unna konferansehotellet, Hotell Norge (bildet). På lørdag blir det bankettmiddag med taler, prisutdelinger, musikk og god stemning. Forøvrig er Bergen en sjarmerende by, og hotellets sentrale beliggenhet legger til rette for at det kan skapes gode minner både faglig og sosialt.
Arrangør er Manuellterapeutenes Servicekontor i samarbeid med Norsk Manuellterapeutforening.
Mer informasjon og påmelding, se seminarets nettside: muskelskjelettseminar.no
Velkommen til faglig innholdsrike og trivelige dager i Bergen, 12.-14. mars 2020!
Det skriver manuellterapeut Erik Aarum i et innlegg i Dagens Medisin.
– Samhandling er faglig nyttig, og manuellterapeuter har en bred og helhetlig tilnærming til muskel- skjelettplager, som kan utfylle helsestasjonens oppgave. Helsestasjonen med barnefysioterapeuter er den naturlige førsteinstans for foreldrene og spedbarnet. Men, dersom forventet effekt av tiltak ikke finner sted, kan vurdering og eventuell manuellterapi være et godt bidrag ved muskel- skjelettplager, også hos spedbarn, skriver han.
Manuellterapeuter har alltid behandlet barn. Norsk Manuellterapeutforening avholder kurs innen området barn- og unge i alderen 0-18 år, med erfarne barneleger, barnefysioterapeuter, paramedics og manuellterapeuter som kursledere. De behandlingsmetodene som undervises er meget skånsom mobilisering.
– Helsestasjonen med barnefysioterapeuter er den naturlige førsteinstans for foreldrene og spedbarnet. Men, dersom forventet effekt av tiltak ikke finner sted, kan vurdering og eventuell manuellterapi være et godt bidrag ved muskel- skjelettplager, også hos spedbarn. skriver Aarum.
Fra innholdet:
- Nevrodynamiske tester ved patellafemorale smerter. Fagartikkel av manuellterapeut Kristine Vegstein og medarbeidere.
- Tverrfaglig muskel- og skjelettseminar i Bergen, mars 2020.
- Ultralyddiagnostikk på fremmarsj blant manuellterapeuter.
- Takstplakat for manuellterapeuter
- Farmakologikurs for manuellterapeuter trakk fullt hus
- Hvem manipulerer spedbarnsnakker. Innlegg.
Medlemmer får bladet gratis tilsendt. Andre kan abonnere, abonnement koster 175 kr/året og kan bestilles hos info@manuellterapi.no.
