Det nye koronaviruset ble oppdaget i januar 2020 og ny kunnskap tilkommer stadig. På Folkehelseinstituttets nettsider fins oppdatert informasjon om utbruddets utvikling og kunnskap om infeksjonen. Målgruppen er både allmennbefolkningen og ansatte i helsevesenet, både primær- og spesialisthelsetjenesten.
I en kort kasuistikk skriver Legetidsskriftet om en kvinne i slutten av 20-årene som to uker etter fødsel av sitt første barn fikk akutte ryggsmerter i forbindelse med et lite løft. Smertene var lokalisert mellom skulderbladene og i nedre del av torakalcolumna. Hun var ellers frisk, ikke-røykende, hadde et normalt kosthold og hadde trent tre ganger i uken frem til graviditeten.
Svangerskap og amming medfører et forbigående bentap fordi kalsium overføres fra mor til barn for oppbygging av skjelettet. Tilstanden «svangerskaps- og laktasjonsassosiert osteoporose» karakteriseres av høy benomsetning, som først kommer til uttrykk i tap av trabekulært benvev der benoverflaten per volumenhet er størst. Kompresjonsfrakturer i nedre torakalcolumna eller lumbalcolumna er vanligst. Årsaken til tilstanden er ukjent, men de rammede har ofte en spiseforstyrrelse, lavt inntak av kalsium eller vitamin D eller en familiær disposisjon for osteoporose. Tidlig diagnostikk og behandling er viktig for å forhindre flere frakturer og kroniske plager samt for å optimalisere benstrukturen.
Les hele kasiustikken her…
Helsebiblioteket.no gir gratis tilgang til fagprosedyrer, oppslagsverk, databaser, tidsskrifter og andre kunnskapsressurser for helsepersonell. Nå melder eieren, Folkehelseinstituttet (FHI), at de må redusere tilgangen på grunn av «økonomiske utfordringer på grunn av prisøkninger på innkjøpte ressurser og valutasvingninger med svak norsk krone».
FHI opplyser at de har forsøkt å finne løsninger for å unngå kutt i tilbudet, blant annet i dialog med HOD. – Dessverre har det ikke vært mulig å finne en løsning på de økonomiske utfordringene våre i denne omgang, og vi klarer derfor ikke å unngå kutt allerede i år.
Kuttene rammer to tidsskriftpakker som tilbys gjennom Helsebiblioteket i dag. Blant annet kuttes den største tidsskriftspakken med over 4000 tidsskrifter og som dekker et bredt spekter av temaer innen medisin og helsefag, inkludert tidsskriftet The Lancet med tre måneders forsinkelse.
Les hele saken på helsebiblioteket.no
Osteoporoseforumet er for leger, farmasøyter, sykepleiere, radiografer, fysioterapeuter, manuellterapeuter, ergoterapeuter, legemiddelkonsulenter og evt. annet helsepersonell.
Det blir foredrag av fagfolk om temaer som frakturer, medikamenter, skjelettet som endokrint organ, trening for osteoporosepasienter, aldring og osteoporose og ortogeriatri.
For mer informasjon og program og påmelding, last ned invitasjon…
I tillegg blir det ett distriktsmedisinsk senter i Brønnøysund. Akuttsykehuset i Sandnessjøen og omegn skal være hovedsykehus.
– Utredningen av sykehusstruktur på Helgeland, Helgelandssykehuset 2025, har vært grundig og jeg mener at en løsning med akuttsykehus i både Sandnessjøen og omegn og Mo i Rana er den este løsningen for befolkningen på Helgeland, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Høie legger vekt på utredninger som er gjennomført, tilrådingene fra administrerende direktører i henholdsvis Helgelandssykehuset HF og Helse Nord RHF, samt vedtakene i styrene i Helgelandssykehuset HF og Helse Nord RHF. Høie viste også til anbefalingen fra Nordland fylkesting og utstrakt møtevirksomhet med de berørte kommunene i prosessen.
Forsvaret av avhandlingen skjer tirsdag 21. januar kl. 13.15 på Oslo universitetssykehus HF Ullevål, øyeavdelingens auditorium, Kirkeveien 166.
Modic forandringer er beskrevet som forandringer i vertebrale endeplater og tilstøtende beinmarg, og er assosiert med smerter i ryggen. En dansk studie konkluderte i 2013 med at antibiotikabehandling kunne gi en positiv behandlingeffekt. Bråten har i sitt doktorgradsarbeide gjennomført en studie som replikerer den danske studien. Les om denne studien her… Hele studien er publisert i BMJ, og kan lastes ned her…
Lenke
Pressemelding fra UiO om Lars Christian Bråthens forsvar av avhandlingen
Dette er det største beløpet NPE har utbetalt i erstatninger i løpet av ett år og en økning fra 2018 på seks prosent. Saksbehandlingstidene gikk betydelig ned i 2019, samtidig som NPE behandlet flere saker enn i noe annet enkeltår.
Det skriver NPE på sine nettsider.
NPE mottok 5696 nye saker i 2019, noe som er 20 saker mer enn året før. Antallet saker har ligget stabilt de siste årene.
Det er pasienten selv, eller pårørende, som søker erstatning hos NPE. Den største andelen saker gjelder ortopedisk behandling, etterfulgt av saker knytta til kreftsykdommer. 27 prosent av de mottatte klagene dreier seg om ortopedisk behandling. Saker som dreier seg om behandling av kreft utgjør 13 prosent.
I 2019 fattet NPE 6388 avgjørelser i ansvarssaker, mot 5635 avgjørelser i 2018. Dette er en økning på drøyt 13 prosent. Videre er 1751 erstatningsberegninger avsluttet i 2019, mot 1703 i 2018. Dette er en økning på tre prosent.
– Vi jobber målrettet med å behandle flere saker, og jeg er glad for at vi ser gode resultater av effektiviseringsarbeidet vårt, sier Jørstad.
– Det er viktig at flere får svar fra NPE så raskt som mulig. – Vi har i alt fattet ti prosent flere avgjørelser enn i 2018 og nesten 18 prosent flere søkere har fått beskjed fra oss om at de har rett til erstatning. Samtidig har saksbehandlingstidene våre gått merkbart ned i løpet av 2019, fortsetter Jørstad.
Like etter årsskiftet 2019/2020 nådde NPE en milepæl: da passerte man 100 000 mottatte saker siden pasientskadeordningen ble startet i 1988. Over 28 000 pasienter og pårørende er i denne perioden tilkjent erstatning med i alt 15 milliarder kroner.
– Da ordningen ble etablert i 1988 var det et sentralt siktemål å gjøre det enklere for folk å søke om erstatning etter feilbehandling i helsetjenesten, forteller Jørstad. Tidligere måtte pasienter og pårørende rette kravet sitt til behandlingsstedet, og vilkårene for å tilkjenne erstatning var i tillegg strengere. – Det var derfor mer krevende og langt færre som fremsatte erstatningskrav, avslutter Jørstad.
Kilde: npe.no
Helsebiblioteket i Folkehelseinstituttet har nettopp signert kontraktene. Det melder Folkehelseinstituttet på sine nettsider.
Kontraktene gjelder de engelskspråklige, kliniske oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate, samt legemiddeloppslagsverket Micromedex. Disse oppslagsverkene har vært en del av Helsebibliotekets tilbud i flere år og er mye brukt, med til sammen tre millioner oppslag i 2018.
– Det er godt nytt for helsepersonell over hele landet at avtalene fornyes og gjelder i ytterligere tre år, sier Merete Kile Holtermann, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet. På vegne av Helsebiblioteket i Folkehelseinstituttet avsluttet hun og hennes medarbeidere nylig anbudskonkurransen for anskaffelse av kliniske oppslagsverk.
– Det er en trygghet for både pasienter og helsepersonell at oppdatert, kvalitetssikret og klinisk rettet kunnskapsstøtte er tilgjengelig for leger og annet helsepersonell over hele Norge, fortsetter Holtermann.
BMJ Best Practice og UpToDate retter seg særlig mot klinikere og betyr kunnskapsstøtte i forbindelse med diagnostisering og behandling av pasienter.
I tillegg til de kliniske oppslagsverkene, tilbyr Helsebiblioteket Legevakthåndboken, internasjonale tidsskrifter som Annals of Internal Medicine, British Medical Journal (BMJ), New England Journal of Medicine og Journal of The American Medical Association (JAMA), sentrale søkedatabaser innenfor medisin og helsefag, retningslinjer, prosedyrer, emnebibliotek og mye mer.
At helsepersonell i ett land har gratis tilgang til så omfattende kunnskapsstøtte er unikt i internasjonal sammenheng. De fleste oppslagsverkene og tidsskriftene i Helsebiblioteket er tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse uten pålogging*. Noen krever registrering, men både registrering og bruk er gratis for brukeren. Det er det offentlige som gjennom Helsebiblioteket betaler fellesregninga.
Selv om tidsskrifter, oppslagsverk og databaser er rettet mot helsepersonell, er det fritt fram for alle med norsk IP-adresse å bruke de samme kunnskapskildene.
*En IP-adresse er et unikt nummer alle datamaskiner som er koblet opp mot nettet får.
Lenke
www.helsebiblioteket.no
Artrose kan ikke kureres, men ulike behandlinger kan gi mindre smerter og bedre fysisk funksjon. Men siden tilstanden opptrer ulikt hos hver enkelt, kan det være vanskelig å avgjøre hva som er rett behandling til rett tid, fordi sykdommen opptrer forskjellig fra person til person.
– Vi kan ikke si hvordan eller hvor raskt artroseplagene vil utvikle seg. Noen har sterke smerter hele tiden, noen opplever at plagene varierer med aktivitet, mens andre igjen kan ha gode perioder uten smerter. For at pasientene skal bli mest mulig fornøyd med resultatet av behandlingen, bør de ulike behandlingsmulighetene vurderes og diskuteres som et samarbeid mellom pasienten og legen.
Det forteller overlege Knut Egill Parrington Hansen ved ortopedisk avdeling, Vestre Viken HF.
Samvalgsverktøy gjør valget lettere
Espen Brembo. Foto: Tine Poppe.
I dag er Samvalgsverktøy for hofteartrose publisert på helsenorge.no. Det består av tekst og korte filmer med pasienter og helsepersonell, og gir kvalitetssikret informasjon om aktuelle behandlingsmuligheter og hvilke fordeler og ulemper de har. Prosjektleder Espen Andreas Brembo har tro på at det vil være nyttig for alle med hofteartrose:
– Vi tror samvalgsverktøyet vil gjøre det lettere for artrosepasienter å diskutere behandlingsvalg med legen eller fysioterapeuten sin, slik at de sammen finner fram til den beste løsningen, sier han.
Brembo er tilknyttet Vitensenteret helse og teknologi på Universitetet i Sørøst-Norge. Verktøyet er utviklet som en del av doktorgradsarbeidet hans i samarbeid med Samvalgssenteret ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
Faktaboks
- Samvalg betyr at behandler og pasient sammen kommer fram til en behandling som er i tråd med pasientens verdier og preferanser.
- Samvalg er aktuelt når det finnes flere behandlingsalternativer, men ikke noe klart svar på hva som vil virke best.
- Artrose er den vanligste revmatiske leddsykdommen, og rammer omtrent halvparten oss i en eller annen form i løpet av livet, spesielt fra 50 år og oppover.
- Artrose er en vanlig årsak til funksjonsnedsettelse og uførhet.
- Årsakene til hofteartrose er ikke helt avklart, men kan skyldes faktorer som alder, kjønn, gener, overvekt, medfødte forandringer og skader.
Egenandelstaket for 2019 var 2085 kroner.
Behandlingsutgifter hos manuellterapeut inngår i Egenandelstak 2. Les om frikortordningen på helfo.no
