Stressfrakturer forekommer hos idrettsutøvere, spesielt de som utsetter seg for gjentatt overbelastning på underekstremitetene. Ved løping utsettes lårhalsen for fire til åtte ganger ens egen kroppsvekt. En teori for utvikling av stressfrakturer er at benresorpsjonen vil øke som respons på økt mekanisk stress, mens nydannelsen av benvev ikke klarer å følge etter.

Stressfrakturer på tensjonssiden av lårhalsen er mer ustabile enn frakturer på kompresjonssiden, i og med at tensjonskrefter kan føre til feilstilling. En stressfraktur på tensjonssiden av lårhalsen kan føre til forstyrret blodforsyning til femurhodet, og behandles med kirurgi. Hvis frakturen er ute av stilling, er det viktig at pasienten får øyeblikkelig hjelp og opereres raskt. Påvises stressfraktur på kompresjonssiden, behandles den vanligvis konservativt i form av vektavlastning med krykker i seks uker før den gradvis belastes igjen. Ved stressreaksjoner kan det være tilstrekkelig med redusert belastning i en kortere periode.

Les mer om epidemiologi, etiologi og patogenese, symptomer og funn, differensialdiagnoser, bildediagnostikk, behandling, oppfølgning og prognose, se her… 

Kilde: Tidsskr Nor Legeforen 2020 doi: 10.4045/tidsskr.19.0201

Direktoratet har tidligere sagt at den felles journalløsningen, Akson, kommer til å koste 11 milliarder kroner. Dagens Medisin skriver nå at de samlede kostnadene for å innføre løsningen vil overstige 22 milliarder når den etter planen er ferdig i 2030.

Akson er tenkt finansiert som et spleiselag mellom staten og kommunene. Staten vil bare finansiere sin andel dersom et tilstrekkelig antall kommuner signerer. Akson-prosjektet arbeider nå med å få kommunene til å underskrive intensjonsavtaler om å deltakelse. Minst halvparten av kommunene (i innbyggertall) utenfor Helse Midt må signere en intensjonserklæring innen 1.juli er kravet fra Helse -og omsorgsdepartementet.

Lenke
Kostnadene for Akson kan komme opp i 22 milliarder, Dagens Medisin

Våre nasjonale kliniske retningslinjer for korsryggsmerter ble sist revidert i 2007. Mye har skjedd siden den gang, skriver forskerne i en artikkel i Legetidsskriftet. Det er spesielt punktene om bildediagnostikk og medikamentell behandling som trenger oppdatering.

Forskerne er kritiske til hvordan helsevesenet håndterer pasienter med korsryggsmerter.

– Det koster mye, og mange pasienter sykeliggjøres. Vårt behandlingssystem kjører på en ineffektiv autopilot.

– Ryggplager er den enkeltlidelsen som «plager flest og koster mest». I et pasient- og samfunnsperspektiv er vi derfor nødt for å ta tak i disse utfordringene, skriver de blant annet.

Lenke
Rikke Munk, Kjersti Storheim, John-Anker Zwart, Jan Hartvigsen, Trygve Skonnord, Ørjan Nesse Vigdal, Margreth Grotle: Mens vi venter på nye retningslinjer for behandling av korsryggsmerter, Tidsskr Nor Legeforen 2020 doi: 10.4045/tidsskr.20.0181

Nakkesmerter er en av de mest vanlige grunnene til å oppsøke hjelp i primærhelsetjenesten. Etiologien er som oftest ukjent, og vil i disse tilfellene som regel klassifiseres som uspesifikke eller mekaniske nakkesmerter.

47 pasienter uspesifikke kroniske nakkesmerter deltok i den randomiserte, kontrollerte studien. Deltakerne ble delt inn i tre grupper. Gruppe 1, kontrollgruppen, fikk manuellterapi, gruppe 2 fikk manuellterapi og pasientundervisning, mens gruppe 3 fikk det samme som gruppe 1 og 2, men med motoriske øvelser for nakken i tillegg.

Manuellterapi ble gitt i form av traksjoner, mobiliseringer i fleksjon høycervicalt og lateralfleksjon, mobilisering av antero-posteriørt av den øvre delen av columna, lateralglidninger høye- og lavcervikalt, manipulasjon av brystryggen, retraksjon ved hjelp av kile og postero-anteriør mobilisering, samt traksjon i mageliggende.

Undervisningen tok sikte på å endre oppfatninger rundt smerte og funksjonshemminger, tilby pasienten mestringsstrategier og styrke pasientens tiltro til egne fysiske evner gjennom doserte øvelser.

Nakkeøvelsene ble gitt fra behandling fem til og med åtte, og besto av isometriske kontraksjoner av dype nakkefleksorer og nakkeekstensorer, selvmobilisering av nerver, samt cervicale retraksjoner. Pasientene fikk også hjemmeøvelser.

Det primære utfallsmålet var smerte målt ved hjelp av VAS. Sekundært utfallsmål var blant annet opplevde symptomer og generell tilhelning ved hjelp av Clinical global impression scale. Resultatene viste at behandlingen i gruppe 2 ikke var mer effektivt enn i gruppe 1 etter avsluttet behandling og på 4 måneders-kontrollen. Gruppe 3 opplevde imidlertid enn bedre vedvarende positive effekter. Forfatterne antar ut fra dette at multimodal behandling som kombinerer manuellterapi, pasientundervisning og øvelser bør vurderes i behandlingen av pasienter med kroniske, uspesifikke nakkesmerter.

Norske manuellterapeuter har for øvrig en sterk tradisjon for å benytte kombinere manuelle behandlingsteknikker med øvelser og råd, veiledning og pasientundervisning.

Kilde
López-de-Uralde-Villanueva I et al.: Pain management using a multimodal physiotherapy program including a biobehavioral approach for chronic nonspecific neck pain: a randomized controlled trial. Physiotherapy Theory and Practice, DOI: 10.1080/09593985.2018.1480678.

Lateral epikondylitt er en tilstand som ofte er både langvarig og smertefull. Det er usikkert hva som er den mest effektive behandlingsmetoden.

Oversiktsartikkelen er en sammenfatning av i alt 22 ulike randomiserte kontrollerte studier som har undersøkt effekten av ulike konservative behandlingsmetoder.  En av konklusjonene er at forskningen på området er for heterogen til å kunne uttale seg sikkert om de aller fleste behandlingsmetodene.

Det ble imidlertid funnet en viss støtte for at mobilisering av albueleddene gir en umiddelbar positiv effekt, og at myfascial release-teknikker kan gi en kortvarig, positiv effekt.

Kilde:
Girgis B og Duarte JA: Efficacy of physical therapy interventions for chronic lateral elbow tendinopathy: a systematic review. Physical Therapy Reviews, doi.org/10.1080/1083319 6.2019.1695355

NMFs nettsted skriver at bransjestandard for smittevern i manuellterapiklinikker vil bli tilgjengeliggjort i morgen. Dermed blir det åpning som planlagt morgenen, mandag 20. april.

Regjeringen varslet før påske åpning av manuellterapi- og fysioterapiklinikkene denne dagen. Det var derfor overraskende da Bent Høie på NRK Dagsrevyen fredag kveld uttalte at bransjestandarden for smittevern i klinikkene først ville bli gjort tilgjengelig mandag klokka 10.

NMF sendte etter Dagsrevyen brev til Helsedirektoratet der vi gjorde oppmerksom på at det ville være uheldig dersom bransjestandarden ble lagt fram så sent. Mange manuellterapeuter har satt opp pasienttimer fra morgenen av. Vi ba derfor om at bransjestandarden måtte gjøres tilgjengelig senest søndag kveld. NFF sendte også en henvendelse med tilsvarende innhold.

Helsedirektør Guldvog har i dag svart på NMFs henvendelse:

Vi forstår behovet for at veilederen raskt ferdigstilles. Vi regner med å sende den over til Helse- og omsorgsdepartementet i kveld, slik at den kan tilgjengeliggjøres i morgen.

Lenke
Bransjestandard legges frem i morgen

Gerty Lund (leder av NFF), Peter Chr. Lehne (leder av NMF) og Finn-Tore C. Bjørnsand (leder av PFF) har i dag sendt en felles henvendelse til Stortinget og regjeringen. Der ber de om tiltak for å hindre at klinikkene går økonomisk over ende, med etterfølgende svikt i helsetilbudet til innbyggerne som resultat.

– Helsedirektoratets vedtak 15. mars 2020 førte til opphør av ordinær pasientbehandling hos fysioterapeuter og manuellterapeuter over natten. Stortingets økonomiske krisetiltak for selvstendig næringsdrivende og frilansere er ikke tilstrekkelig for at disse virksomhetene kan overleve. Det er nå nødvendig med supplerende tiltak for fysioterapeuter og manuellterapeuter, skriver de tre.

De peker på at Stortingets krisetiltak ikke har tatt hensyn til at klinikkene har store løpende utgifter. Disse må først dekkes for at virksomheten i det hele tatt kan bestå.

– Driftstilskuddet skal dekke utgiftene terapeutene har for å etablere og drive en praksis for kommunehelsetjenesten, og er ikke en inntekt til å leve av, skriver lederne for de tre fysioterapeut- og manuellterapeutorganisasjonene.

Lund, Lehne og Bjørnsand peker på at den kommunale fysioterapitjenesten over år har vært underdimensjonert i forhold til pasientenes behov. Dette har ført til at en økende andel av tilbudet i den enkelte kommune gis av avtaleløse terapeuter.

– Vi ber derfor regjeringen se på en tiltakspakke som også omfatter terapeuter uten avtaler.

Dette er kravene fra NFF, NMF og PFF:

• Staten må sikre at kommunene viderefører driftstilskuddene uavkortet for avtaleterapeuter.
• Driftstilskuddene må komme i tillegg til og skal ikke avkortes i forhold til Stortingets krisepakke for selvstendig næringsdrivende og frilansere.
• Det må opprettes midlertidige driftstilskudd for terapeuter uten og med delvis kommunale avtaler i samsvar med den faktisk historiske arbeidsmengden.
• Det innføres kompensasjon av omsetningstap for terapeuter som fikk stengingspåbud de første 16 dagene. Dagshonorar etter modell fra legenes kompensasjonstakst. Taksten bør differensieres mellom de ulike kompetansenivåene i forskriften.
• Innføring av nye takster og videreutvikling av eksisterende takster for å ivareta pasientene.
• Norsk Pasientskadeerstatning og Norsk Helsenett bør stoppe innkreving av avgift i perioden

Helseminister Bent Høie har i forbindelse med bekjempelsen av korona-pandemien oppfordret helsepersonell til å tilby pasientene videokonsultasjoner. Manuellterapeutenes Servicekontor har derfor arbeidet for å få medlemmer som har behov for det, koblet opp til Helsenetts videoløsning.

Peter Chr. Lehne i Manuellterapeutenes Servicekontor oppfordrer alle manuellterapeuter til å få på plass videoløsninger og bekjentgjøre tilbudet overfor pasienter og kommuner. Han henstiller til alle med kommunal driftsavtale om å gjennoppta/opprettholde driften i den grad det er forsvarlig. Mange vil kunne drive videre i sin praksis, andre vil måtte basere seg på hjemmekontorløsninger.

–  Vi antar at behovet for konsultasjoner og sykmeldinger vil øke proporsjonalt med at presset på fastlegekontorene øker. Det er svært viktig at vi tar ansvar i denne utfordrende situasjonen, sier Lehne.

I går vedtok Helse- og omsorgsdepartementet en forskrift som gir manuellterapeuter takst for videokonsultasjon, se takstforskrift her… 

Under korona-pandemien godtar NAV nå sykmeldinger uten personlig fremmøte, uavhengig av pasientens diagnose. Det samme gjelder andre typer legeerklæringer. NAV godtar sykmeldinger fra manuellterapeuter uten personlig oppmøte, så lenge vi vurderer det som faglig forsvarlig.

NAV oppfordrer pasientene til å bruke telefon. E-konsultasjon kan også brukes. Den som sykmelder pasienten, vurderer hvordan undersøkelsen skal foregå.

Leder av Norsk Manuellterapeutforening, Peter Chr. Lehne (bildet) sier til foreningens nettsted at han er svært fornøyd med vedtaket.

– Dette er en fornuftig ordning og en viktig sak som vi har arbeidet for. Muskel- og skjelettpasienter står for om lag 20 prosent av konsultasjonene på fastlegekontorene.  Manuellterapeuter kan derfor avlaste en presset fastlegetjeneste som følge av korona-pandemien, sier han.

Manuellterapeuter hatt fullmakt til å sykmelde innen muskel- og skjelettområdet siden 1.1.2006.

– At det nå åpnes for at manuellterapeutene kan gjenoppta sykmeldingsarbeidet, viser hvor viktig det er å opprettholde driften ved klinikkene.

Lehne oppfordrer medlemmene til å være tilgjengelig for sine pasienter, og ta i bruk videoløsningen i Helsenettet.

Korona-krisen før til at helsemyndighetene skjerper inn smitteverntiltakene. Etter hjemmel i lov om vern mot smittsomme sykdommer har Helsedirektoratet vedtatt å stenge følgende virksomheter i helse- og omsorgstjenesten fra 16. mars 2020:

• Fysioterapeuter og manuellterapeuter
• Kiropraktorer
• Psykologer
• Optikere
• Fotterapeuter
• Logopeder

Også andre virksomheter som ikke anses som nødvendig helsehjelp, herunder aktivitører, tannpleiere mv., pålegges å stenge. I tillegg må virksomheter som utfører alternativ behandling, stenge.

Vedtaket gjelder fra og med 16. mars klokken 00.00 til og med 26. mars 2020 med mulighet for forlengelse.

Helsedirektoratet skriver i vedtaket at kommunene forutsettes å sikre at pasienter fortsatt får dekket sitt behov for helt nødvendig helsehjelp:

«Dette kan for eksempel omfatte pasienter med behov for helt nødvendig rehabilitering og behandling etter akutt alvorlig sykdom, eller nødvendig behandling for å opprettholde viktig funksjon som ellers kan gå tapt. Dersom slik behandling må gis, skal smitteverntiltak sikre både behandler og pasient fra smitte og sikre at videre smitte til befolkningen unngås.»

 Les vedtaket fra Helsedirektoratet her….