Det tilsvarer i underkant av én reseptfri pakning (20 tabletter) per innbygger. Dette kommer fram av statistikk fra Folkehelseinstituttet.

Paracet er et mye brukt medikament for dempe smerter i muskel- og skjelettapparatet. Risikoen for bivirkninger er liten når paracetamol brukes i anbefalte doser. I høye doser er det derimot fare for forgiftning og leverskade, det gjelder både store enkeltdoser og hvis en høyere dose tas daglig over tid.

Sammenlignet med samme periode i fjor var det i første halvår 2019 en liten økning i reseptfritt salg, målt i antall solgte doser (definerte døgndoser, DDD), se tabell nedenfor.

(Tabell: Folkehelseinstituttet)

Det skriver Norsk Helseinformatikk på sine nettsider.

Hypermobile ledd forekommer hos 10 til 30 prosent i befolkningen. Tilstanden er hyppigere blant barn og unge enn blant voksne. Kvinner har også oftere unormalt stor leddbevegelighet.  Forskerne strides om dette er en tilstand som gir plager eller som over tid disponerer for for eksempel slitasjegikt.

Dagens kunnskap tilsier at det ikke er grunnlag for rutinemessig å anbefale behandling for hypermobile ledd. Unntaksvis kan likevel enkeltpasienter ha såvidt mye plager, at det er grunnlag for å vurdere tiltak.

Les mer om årsak, diagnoser, behandling og prognose på NHI.no, se her…

De mener tilstrekkelig avlastning er nødvendig for å reparere skadene.

Schlatters sykdom er en vanlig årsak til smerte, ømhet og hevelse over tuberositas tibiae hos fysisk aktive barn og unge i puberteten. I en kronikk på legeforeningens nettsted skriver legene Torbjørn Måseide og Karsten Melø om sine erfaringer med behandling av denne sykdommen.

Les kronikken her…

Ultralydundersøkelse av muskelskjelettapparatet startet tidlig i Danmark, Tyskland, USA og Spania. Ultralyd Trøndelag, med manuellterapeut Bjørnaas og fysioterapeut Frode Garmannvik, var først ute med egne utdanningskurser i Norge for ti år siden. Siden 2011 har Servicekontoret brukt Ultralyd Trøndelag til å undervise på sine kurs. Manuellterapeutene Eirik Hauger og Geir Vollstad bidrar også som lærere på disse kursene.

Nyttig undersøkelsesmetode

Bjørnaas mener nytten av metoden blir bedre ettersom man lærer mer.

– Det er blitt lettere å finne rupturer og grad av skade tidlig, og det blir lettere å planlegge rehabiliteringsforløp.

– Med god tilgang på MR, er ikke ultralyd overflødig?

– MR har sine fordeler og bruksområder, ultralyd andre fordeler. Studier viser at ultralyd er en like bra, men billigere metode, for å oppdage rupturer av sener, tendinoser og partielle rupturer. På columna, samt for å se inn i ledd, trengs MR. For å oppdage kalk i bløtvev er ultralyd bedre. I USA har radiologimiljøet ved professor Levon Nazarian startet en kampanje for å gjøre diagnostisk ultralyd mer kjent. Ved medisinstudiet i Oslo er ultralyd inne fra første semester.

Bjørnaas tror stadig flere muskelskjelettbehandlere vil ta i bruk ultralyd.

– Som med stetoskopet som avlastet høreluren, er det naturlig med litt nøling. Jeg mener ultralyd burde inn på grunnutdanningen både på fysioterapi og især manuellterapi. Det er synd at utdanningsinstitusjonene ikke har reagert enda.

Mange undervisningstilbud

Inntil det kommer inn i offentlig grunnutdanning, er private utdanninger som gjelder. Servicekontorets kursrekke er ett av flere tilbud på markedet.

– Hvorfor skal muskelskjelettbehandlere velge Servicekontorets kurs? 

– Dette er en rekke på tre kurs a to dager hver, altså et relativt komprimert kursopplegg. Det er en god del patologi fra første kurs, og det er mye kliniske vurderinger med i billedtolking.  Vi har også integrert opplæring i en del ultralydveiledede prosedyrer. Andre kurstilbydere har lengre kursrekker og går saktere fram. Tilbakemeldingene på evalueringsskjema har vært bedre enn vi har turt å håpe, så vi måtte ha gjort noe riktig!

Inspirasjon fra Danmark

Bjørnaas har vært mye i Danmark, der radiologimiljøet ved Dansk Ultralyddiagnostisk Selskab, DUDS har drevet kurser i mange år.

–  Danskene har kommet lengre enn oss og inviterer stadig topp gjesteforelesere inn, som Carlo Martinoli, Philippe Peetrons og Eugene McNally på sine kurser.  Ultralyd Trøndelag la opp malen mye etter de danske kursene. Vi har likevel vi flere kliniske demonstrasjoner, samt mer live filmer i undervisningen.  Ultralyd – som MR og røntgen – må bestandig tolkes i lys av klinikken.

Bjørnaas legger til at medunderviserne Hauger og Vollstad begge har tatt muskelskjelett sonograf-utdanning ved Universitetet i Bergen, og de har tatt Martinolikurser, samt kurser i Danmark og Italia.

– De har et svært høyt nivå, og har lang klinisk erfaring og i bruk av ultralyd.   Frode Garmannvik som var med å starte Ultralyd Trøndelag, har hatt permisjon de siste to år grunnet mange jern i idrettsilden med sine barn.

– Kan man ta flere grunnkurs hos Servicekontoret?

– Absolutt. Faktisk vil jeg anbefale de fleste som har gått tidligere å vurdere å ta opp igjen ett eller alle kursene, fordi man får nye lag av forståelse etter hvert, og får med seg mer.

Lenker

• Alt om Servicekontorets ultralydkurs, se her…
• Informasjon og påmelding Kurs 1 – Diagnostisk ultralyd, muskelskjelett

Kurset «Primærkontaktkurs. Motorisk utvikling og undersøkelse av barn 0-2 år» bør være av stor interesse for alle manuellterapeuter og fysioterapeuter.

– Pasienter har direkte adgang til begge gruppene. Hva gjør du som primærkontakt når engstelige foreldre kommer med sine urolige spedbarn og lurer på om barnet feiler noe? sier Erik Aarum i Interessegruppa for barnemanuellterapi i NMF (bildet).

Han peker på at fysioterapeuter og manuellterapeuter må kunne undersøke og avgjøre om det er grunn til å behandle eller ei i slike situasjoner.

– Hvis barnet ikke skal behandles, må man kunne berolige foreldrene og gi råd. Hvis barnet trenger behandling, må man avgjøre om man skal behandle selv eller henvise til andre.

Kurset inneholder temaer som normal bevegelsesutvikling 0-2 år, reguleringsvansker, prenatal, perinatal og postnatal patologi, undersøkelsesmetodikk, behandlingtiltak og veiledning av foreldre. Full timeplan, se her…

Det er fortsatt ledige plasser på kurset, se her….

Det er legetidsskriftet.no som skriver at spørreskjemaet The Return-To-Work Self-Efficacy Scale, som er utviklet i USA, er oversatt til norsk. Den norske versjonen heter «Jobb-relatert mestringstro». En analyse som inkluderte 206 deltakere,  viser at den norsk utgaven har en tilfredsstillende krysskulturell validitet og intern konsistens. Les hele saken på legetidsskriftets nettside…

Pasienten var en kvinne i 40-årene med hypertensjon og psoriasis. Hun hadde gjennomgått en langsgående ventrikkelreseksjon (gastric sleeve) og var utredet for mangeårige smerter i nedre del av rygg, med funn av prolaps i lumbosakralcolumna på MR to år tidligere. De siste månedene hadde pasienten hatt økende smerter og ubehag i bekkenet med bilateral utstråling til underekstremitetene. Smertene var ilende og av en annen karakter enn de hun kjente fra sin prolaps. De økte ved belastning, men var også til stede i hvile. Fastlegen hadde tolket symptomene som relatert til prolapsen og hadde sykmeldt pasienten og henvist henne til behandling hos fysioterapeut samt anbefalt smertelindring med NSAID-preparater og opiater. Som ledd i utredningen ble det gjort ny MR-undersøkelse av bekken og lumbosakralcolumna. Den viste småflekket signalforandring i beinmarg, mest uttalt i bekkenringen og hofteregionen.

Les resten av prosessen fram mot endelig diagnose på legetidsskriftet.no: «Noe å lære av: En kvinne i 40-årene med bekkensmerter og uklare MR-funn». 

Skade på kneets leddbrusk er en hyppig årsak til smerter og nedsatt bevegelse. Ofte rammer det unge og aktive personer og gjerne i kombinasjon med andre skader i menisker eller fremre korsbånd.

I en avhandling undersøkte Svend Ulstein, spesialist i Ortopedisk kirurgi ved Akershus Universitetssykehus hvordan skader på kneets leddbrusk og kirurgiske behandlingsmetoder påvirker funksjonen i kneet 5­–10 år etter operasjonen, skriver nettstedet forskning.no.

Forskeren undersøkte alle korsbåndopererte pasienter i Norge og Sverige i perioden 2005–2008, for å se hvordan det hadde gått med dem sammenlignet med pasienter som hadde en leddbruskskade i tillegg.

– Da fant vi ut at 5-års prognosen er dårligere hos pasienter som hadde en leddbruskskade i tilegg, sier Ulstein.

Ulstein fant også ut at det er leddbruskskadens dybde, i motsetning til størrelse, som har negativ innvirkning på prognosen. Jo dypere skaden var jo vanskeligere er det å bli bedre. Budskapet fra studiene er at leddbruskskader i kneet kan gi betydelig nedsatt knefunksjon, smerter og redusert livskvalitet i 5–10 år etter skaden.

Hos pasientene som hadde både leddbruskskade og en skade i det fremre korsbåndet fant forskeren ingen effekt på 5-års-prognosen av kirurgisk behandling sammenlignet med de som ikke opererte.

– Basert på disse funnene anbefaler vi å være litt tilbakeholden med bruken av kirurgisk opprenskning og spesielt mikrofrakturering hos pasienter med en korsbåndskade i tillegg, sier Ulstein.

Han forteller at han så på resultatene fra tre grupper, de første var opererte, de andre opprensket, og de siste var en kontrollgruppe, som ikke mottok noe kirurgisk behandling

– Vi ser at det ikke er noe poeng i å utsette pasienten for mikrofrakturering i disse tilfellene. Da er det like greit å ikke operere, sier Ulstein.

I mange tilfeller ser legene at det går bedre med pasientene i starten, men at det etter tre år begynner å gå nedover igjen. Ulstein forklarer at varigheten av mikrofrakturering ikke er særlig god.

Flere studier har vist litt av det samme, men da har ikke forskerne sammenlignet resultatene med en kontrollgruppe.

Les hele saken på forskning.no her…

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten, omtalt på Folkehelseinstituttets nettside, var spørsmålet: Hva er effekten av paracetamol hos personer som har kne- eller hofteartrose sammenlignet med placebo? Placebo er såkalt narremedisin uten aktive virkestoffer.

Resultatene viser at paracetamol:

• gir en liten reduksjon i smerte sammenlignet med placebo
• gir en liten bedring i funksjon sammenlignet med placebo
• fører trolig til liten eller ingen endring i antall personer som får bivirkninger
• fører trolig til at flere får unormale leververdier sammenlignet med placebo

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser i oktober 2017 og fant ti randomiserte kontrollerte studier med til sammen 3 541 personer. De hadde artrose i kne eller hofte, og var hovedsakelig mellom 40 og 90 år med en gjennomsnittsalder fra 55 til 70 år.
Oppfølgingstiden varierte fra én uke til 24 uker. Paracetamol ble gitt som tabletter og dosen varierte fra omtrent to til fire gram per dag. Tre av de ti studiene oppga hvor studiene ble utført, og det var i USA. Forfatterne fant referanser til fem pågående studier som kan være relevante. Studiene var i all hovedsak godt utført, men det var enkelte uklarheter i rapporteringen av hvordan
randomiseringen ble utført. Tilliten var høy for mange av utfallene. I noen av analysene var det store forskjeller i resultatene (heterogenitet) uten at forfatterne kunne forklare hvorfor, og der ble tilliten trukket ned. Forfatterne utførte subgruppe-analyser og fant ingen forskjell i effekten ut fra dosens størrelse.

Lenke
Leopoldino AO et al. Paracetamol versus placebo for knee and hip osteoarthritis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019,
Issue 2. Art. No.: CD013273. DOI: 10.1002/14651858.CD013273.

Migrene er en type hodepine med kraftige og pulserende smerter, ofte begrenset til den ene halvdelen av hodet. Ved et migreneanfall kan det ofte forekomme lysskyhet, kvalme og oppkast. Smertestillende legemidler og triptaner benyttes som anfallsbehandling. Ulike legemidler kan benyttes forebyggende ved hyppige anfall. I USA sier 40% av pasientene med episodisk migrene at medikamentbehandling ikke dekker deres behov. I tillegg er det risiko for at farmakologisk behandling kan føre til uønskede bivirkninger som for eksempel medikamentindusert hodepine, allodyni og avhengighet. Det er derfor behov for å undersøke om det fins ikke-farmakologiske behandlingstilnærminger. Amerikanske forskere har derfor undersøkt om spinal manipulasjon kan være et alternativ.

Etter søk i ulike forskningsdatabaser fant de seks randomiserte kontrollerte studier (RCT) der det primære behandlingstiltaket er spinal manipulasjon og primært utfallsmål er migrene hodepine. Resultatene fra den preliminære meta-analysen viser at spinal manipulasjon reduserer antall dager med migreneanfall og smerteintensitet hos pasientene. Analysen viser imidlertid også at det er varierende kvalitet på studiene, og at det er behov for større, metodologiske sterke RCTer.

Kilde
Rist PM, Hernandez A, Bernstein C, Kowalski M, Osypiuk K, Vining R, Long CR, Goertz C, Song R, Wayne PM: The Impact of Spinal Manipulation on Migraine Pain and Disability: A Systematic Review and Meta-Analysis. Headache. 2019 Apr;59(4):532-542. doi: 10.1111/head.13501. Epub 2019 Mar 14.