Det er Dagens Medisin som omtaler en norsk studie som viser at omfanget av artroskopiske kneoperasjoner som det offentlige betaler for, gikk ned med 33 prosent i perioden mellom 2012 og 2016. Se artikkel her…

Studien har sammenlignet artroskopiske kneoperasjoner i Helse Sør-Øst med de tre øvrige helseforetakene, både i offentlige sykehus og private sykehus med avtale.

Sykehusene i Helse Sør-Øst utførte 48 prosent færre artroskopiske kneoperasjoner i perioden. Nedgangen i de private sykehusene med avtale i Helse Sør-Øst var på 30 prosent.

I de tre øvrige regionene hadde de private sykehusene med avtale en økning på hele 63 prosent.

Totalt i hele landet hadde private sykehus en økning på 12 prosent i slike operasjoner fra 2012 til 2016.

Helse Sør-Øst innførte i 2015 nye retningslinjer for avtalene med både offentlige og private tilbydere: Det er nå et krav om at andelen av opererte over 50 år ikke overstiger 20 prosent. Det stilles også krav til at tre måneders fysioterapi skal forsøkes før kirurgi.

Les originalstudien på BMJ Open

Det viser en studie som Arnhild Bakken, stipendiat ved Norges idrettshøgskole, har gjennomført.  Doktorgraden hennes bygger på omfattende helseundersøkelser av 558 mannlige fotballspillere fra Qatar Stars League.

– Vi startet prosjektet fordi det er lite dokumentasjon på effekten av slike helseundersøkelser. Spesielt er det lite dokumentasjon på effekten av muskel- og skjelettscreening, sier Bakken til forskning.no.

Sammen med sine forskerkolleger undersøkte hun de to mest benyttede screeningtestene i elitefotball, muskelstyrke til hofte og lår samt en bevegelsestest, 9+.

– I utgangspunktet var hypotesen at testene kunne hjelpe til å forutsi hvilke spillere som sto i fare for å bli skadet gjennom sesongen. Men her fant vi at testene ikke er treffsikre nok til å identifisere spillere med høy risiko for skade, sier Bakken.

Selv om forskere vet at styrke har noe å si for skadebildet, kan ikke testene brukes til å identifisere spillere som er stor fare for skader.

Les hele saken på forskning.no

Forskning.no skriver i dag om en finsk studie som viser at «verdens vanligste skulderoperasjon» ikke synes å ha noen effekt.

Impingmentsyndrom, også kjent som inneklemt skulder, oppstår gjerne etter gjentagende og ensidig arbeid med armer over skulderhøyde, skade, slitasje, ubalanse i muskelstyrke eller dårlig stabilitet i muskler rundt skulderleddet.

Behandlingen består ofte av treningsopplegg eller betennelsesdempende midler, men noen blir fortsatt ikke kvitt smertene etter slik behandling.

I de siste årene har det blitt stadig vanligere å operere, med metoden artroskopisk subakromiell dekompression (ASD). Det er imidlertid ikke helt klart hvor stor virkning denne typen kirurgi har, ut over ren placeboeffekt.

I 2013 uttalte professor og overlege Jens Ivar Brox i et intervju i Dagens Medisin at det opereres altfor mye. Han mente at flesteparten av slike skulderoperasjoner som blir gjennomført i Norge er unødvendige.

Nå får han støtte fra en ny finsk studie.

Ingen forskjell

Mika Paavola og kollegaene hans sammenlignet to grupper med pasienter. Den ene fikk ASD-operasjon, mens hos den andre gruppa gikk kirurgen bare inn og undersøkte leddet. Det ble brukt kikkehullteknikker for begge gruppene, og deltakerne ble så fulgt og observert over to år. Hverken pasientene eller forskerne visste hvem av pasientene som hadde fått hvilken behandling.

Det viste seg å ikke være noen forskjell mellom behandling og kun en undersøkelse av leddet, effekten var like stor uansett inngrep.

Det ser altså ut til at det spesialiserte inngrepet faktisk ikke har noen egen virkning på impingmentsyndrom, utover placeboeffekten, dette bør pasienter som vurderer å ta operasjonen få vite.

Referanse:

Mika Paavola m. fl., Subacromial decompression versus diagnostic arthroscopy for shoulder impingement: randomised, placebo surgery controlled clinical trial, BMJ, juli 2018.

De viktigste årsakene til sykdom og redusert helse, ifølge Folkehelserapporten, er muskel- og skjelettsykdommer, psykiske plager og lidelser, hjerte- og karsykdommer og kreft.

Det er Folkhelseinstituttet som gir ut rapporten. I årets utgave står det at sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet er svært vanlig: Omtrent 1 av 4 har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet; 27 prosent av kvinner og 18 prosent av menn. Det viser tall fra perioden 2002-2012 (Kinge, 2015). Forekomsten var høyest blant de eldre, blant kvinner over 70 år hadde mer enn halvparten slike plager (Kinge 2015).

Pasienter med sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet utgjør en stor del av pasientene i helsetjenesten (Kinge, 2015).

Tall fra SSBs helseundersøkelse i 2015 tyder på at forekomsten av muskel- og skjelettplager endret seg lite fra 2002 til 2012 (SSB, 2016).

Resultater fra helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) viser imidlertid at andelen med smerte eller stivhet i muskler eller ledd har økt noe. Andelen var litt høyere i 2006-2008 (48 prosent) sammenlignet med 11 år tidligere (45 prosent) (Hagen, 2011). Økningen var størst i aldersgruppen 20-29 år.

Hyppigst hos kvinner og eldre

Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet er vanligere blant kvinner enn blant menn, og er vanligere hos eldre enn hos yngre (Lærum 2013, Kinge 2015).

Sosioøkonomiske og geografiske forskjeller

Muskel- og skjelettplager er vanligere hos personer med lavere sosioøkonomisk status enn i befolkningen som helhet. En oppfølgingsstudie over 11 år viste at personer med lav utdanning hadde omkring tre ganger så høy risiko for å bli uføre på grunn av en rygglidelse sammenlignet med personer med høy utdanning (Hagen, 2000).

Tall fra levekårsundersøkelser i Norge tyder på at sammenhengen har blitt sterkere over tid (Dahl, 2014).

Det er også store fylkesvise forskjeller i bruk av helsetjenesten for tilstander knyttet til muskel- og skjeletthelse.

Last ned Folkehelserapporten 2018 her…

Kroniske smerter er et stort problem. 30 prosent av befolkningen er rammet, og blant eldre er tallet trolig enda høyere. Det har imidlertid vist seg vanskelig å finne gode løsninger på problemet. Noen av medisinene mot smerte, som morfinbaserte midler, er avhengighetsdannende eller knyttet til alvorlige bivirkninger. Dessuten har mange legemidler rett og slett dårlig effekt.

Psykologiske terapier, som mindfullness og kognitiv adferdsterapi, anbefales ofte som behandlingsformer. Men hvor mye hjelper disse metodene?

Et team av forskere har gått igjennom studiene som er gjort på slik psykologisk behandling av smertepasienter over 60. 22 ulike studier med over 2600 deltagere til sammen ble vurdert. Forskerne tok for seg ulike behandlingsformer, fra mindfullness, meditasjon og avslapningsøvelser til behandling for å endre adferd eller uheldige tankemønstre.

Resultatene var ikke særlig oppløftende.

På den positive siden fant forskerne en effekt. Det så ut til at de som fikk psykologisk behandling hadde mindre smerte, mindre tendens til katastrofetenkning og sterkere følelse av å kunne håndtere tilstanden. Dette gjaldt spesielt de som hadde deltatt i gruppebasert terapi.

Den dårlige nyheten er at effekten var liten. Smerten ble for eksempel bare redusert med et halvt poeng på en skala fra null til 10, mens det var en 5 prosents reduksjon i katastrofetenkning. Virkningen så heller ikke ut til å vare særlig lenge.

Etter seks måneder var alle effekter bortsett fra en liten reduksjon i smerte forsvunnet. Få studier fulgte pasientene lenger enn dette. Men i undersøkelsene som gjorde det, var all virkning borte innen et år.

Les hele saken her…

Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse (FORMI) ved Oslo Universitetssykehus, i samarbeid med Landsforeningen for Kvinner med Bekkenleddsmerter (LKB) og forskere fra ortopedisk klinikk OUS og Folkehelseinstituttet har laget filmen «Bekkenleddsmerter (forklart av FORMI)».

Bekkenleddsmerter rammer ca. 12 000 gravide kvinner hvert år. De aller fleste blir bra like etter fødsel, men mellom 2000 – 4000 fortsetter å ha plager også etter fødselen. Mange får ikke den veiledningen og behandlingen de trenger.

Studien er publisert i tidsskriftet Cephalalgia og omtalt på Dagens Medisins nettsider.

En prospektiv studie randomiserte pasienter med medikamentoverforbruk-hodepine (MOH), med primærdiagnose migrene og eller spenningshodepine, til enten nullinntak av smertestillende og migrenemedisin eller nedtrapping av disse legemidlene til to dager i uken. Pasientene ble fulgt opp etter to, seks og 12 måneder.

Begge typer behandling var effektive, men aller størst effekt ble sett i gruppen som helt sluttet med medisiner, skriver Dagens Medisin.

Etter seks måneder var antallet dager per måned med hodepine redusert med 46 prosent hos de pasientene som sluttet helt med medisiner, mens reduksjonen var 22 prosent i gruppen som trappet ned.

I førstnevnte gruppe fikk 70 prosent av pasientene endret diagnosen til episodisk hodepine, mens det samme var tilfelle for 42 prosent i nedtrappingsgruppen.

Omtrent 0,5% av nordmenn har kronisk leddgikt. Dersom betennelsen i ledd ikke blir godt behandlet med medikamenter, kan det oppstå varig skade på brusk og bein. Behandlingsmål er derfor fravær av betennelse eller lav sykdomsaktivitet. For å nå målet må revmatologer skaffe seg et bilde av grad av sykdomsaktiviteten slik at behandlingen kan endres dersom målet ikke nås. Senkingsreaksjonen (SR) og C-reaktivt protein (CRP) er blodmarkører som til en viss grad reflekterer sykdomsaktivitet. Det trengs markører som bedre reflekterer leddgiktsaktivitet. Nordal har i sin doktorgradsavhandling undersøkt om proteinkomplekset calprotectin (S100A8/A9) og proteinet S100A12 kan være slike markører.

Les mer om hennes funn her…

Filmen heter Bekkenleddsmerter og er laget av Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse (FORMI) ved Oslo Universitetssykehus OUS, i samarbeid med Landsforeningen for Kvinner med Bekkenleddsmerter (LKB), forskere fra ortopedisk klinikk OUS og Folkehelseinstituttet.

Filmen bygger blant annet på denne forskningen fra Folkehelseinstituttet:

• Vaginal fødsel er tryggest ved sterke bekkenleddsmerter (artikkel i Tidsskriftet 2014)
• Når graviditeten blir uventet tung (artikkel på forskning.no 24.10.2011)
• Gir hormonell prevensjon økt risiko for bekkenløsning? (artikkel i Tidsskriftet 2014)
• Trening før graviditet kan forebygge bekkenleddsmerter
• Ammestopp hindrer ikke bekkensmerter

Bekkenleddsmerter rammer ca. 12 000 gravide kvinner hvert år. De aller fleste blir bra like etter fødsel, men mellom 2 000 – 4 000 fortsetter å ha plager også etter fødselen, og vil ha behov for helsetjenester.

Boken heter «Temporomandibulær dysfunksjon – Teori, undersøkelse og behandling» og kommer i salg 16. april.

TMD er en samlebetegnelse for tilstander som karakteriseres av tegn og symptomer i og fra kjeveledd, kjeveleddsmuskulatur og omkringliggende strukturer. Optimal behandling av kjeveleddsproblematikk ved TMD forutsetter inngående kunnskap både når det gjelder diagnostisering, vurdering av den enkelte tilstand og behandling av denne. En lærebok med beskrivelser av relevante undersøkelser og behandling, spesielt når det gjelder manuelle teknikker, har derfor lenge vært etterspurt i norske fagmiljøer, skriver forlaget CappelenDamm i en pressemelding.

Boken vil være relevant for både studenter og undervisere på bachelor- og mastergradsnivå innen fysioterapi, manuellterapi, medisin, odontologi, kiropraktikk, osteopati og naprapati. Den vil også kunne benyttes av helsepersonell som behandler personer med TMD samt som pensum på videreutdanningskurs for fysioterapeuter og felleskurs for manuellterapeuter og kiropraktorer.

Redaktør og hovedforfatter Elisabeth Heggem Julsvoll fikk Muskel & Skjelettprisen 2014 for sin forskning på temporomandibulær dysfunksjon. Hun holder også jevnlig kurs for manuellterapeuter, fysioterapeuter og kiropraktorer på området. Neste kurs for manuellterapeuter og kiropraktorer er 26.-28. april, se her…

Se bokpresentasjon på forlagets nettside…