Migrene er en type hodepine med kraftige og pulserende smerter, ofte begrenset til den ene halvdelen av hodet. Ved et migreneanfall kan det ofte forekomme lysskyhet, kvalme og oppkast. Smertestillende legemidler og triptaner benyttes som anfallsbehandling. Ulike legemidler kan benyttes forebyggende ved hyppige anfall. I USA sier 40% av pasientene med episodisk migrene at medikamentbehandling ikke dekker deres behov. I tillegg er det risiko for at farmakologisk behandling kan føre til uønskede bivirkninger som for eksempel medikamentindusert hodepine, allodyni og avhengighet. Det er derfor behov for å undersøke om det fins ikke-farmakologiske behandlingstilnærminger. Amerikanske forskere har derfor undersøkt om spinal manipulasjon kan være et alternativ.

Etter søk i ulike forskningsdatabaser fant de seks randomiserte kontrollerte studier (RCT) der det primære behandlingstiltaket er spinal manipulasjon og primært utfallsmål er migrene hodepine. Resultatene fra den preliminære meta-analysen viser at spinal manipulasjon reduserer antall dager med migreneanfall og smerteintensitet hos pasientene. Analysen viser imidlertid også at det er varierende kvalitet på studiene, og at det er behov for større, metodologiske sterke RCTer.

Kilde
Rist PM, Hernandez A, Bernstein C, Kowalski M, Osypiuk K, Vining R, Long CR, Goertz C, Song R, Wayne PM: The Impact of Spinal Manipulation on Migraine Pain and Disability: A Systematic Review and Meta-Analysis. Headache. 2019 Apr;59(4):532-542. doi: 10.1111/head.13501. Epub 2019 Mar 14.

Akutt svimmelhet, definert som svimmelhet som utvikler seg i løpet av sekunder til få timer, kan ha mange årsaker. Noen er farlige og trenger rask diagnostikk og behandling. I Legetidsskriftets artikkel gir nevrolog Unn Ljøstad m.fl. en innføring i målrettet diagnostisk tilnærming til akutt oppstått svimmelhet hos voksne, med særlig fokus på å skille mellom hjerneslag og andre årsaker.

Les hele artikkelen her…

Det skriver regjeringen i en pressemelding i forbindelse med at Revidert nasjonalbudsjett legges frem.

– Regjeringen følger opp regjeringspartienes seks punkter for bedre kvinnehelse. Vi foreslår derfor å innføre tre pakkeforløp for sykdommer der kvinner er overrepresentert, sier helseminister Bent Høie.

De tre sykdommene som regjeringen foreslår at det skal utarbeides pakkeforløp for er muskel- og skjelettlidelser, smertebehandling og utmattelse.

I tillegg skal det utvikles pakkeforløp for ADHD.

Se pressemelding fra regjeringen 14.5.2019…

Det er helseminister Bent Høie (H, bildet) og folkehelseminister Sylvi Listhaug (FrP) som avslører nyheten i Dagens Medisin, én dag før Revidert budsjett legges fram.

Felles digital journal betyr at alle kommunale helse- og omsorgstjenester, også private tjenesteytere med kommunale avtaler, skal over på samme løsning.

– Kommunene, KS og staten er enige om behovet for en felles digital journalløsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi starter nå arbeidet med et felles system som vil ta oss et stort skritt nærmere målet om «Én innbygger – én journal», sier helseminister Bent Høie til avisen.

Sylvi Listhaug sier kommunene har et stort behov for bedre journalløsninger og enklere samhandling med andre aktører i helse- og omsorgssektoren. Særlig ser vi dette på områder der et stort antall aktører har behov for å ha oppdatert informasjon, slik som legemidler og planer for videre pasientbehandling.

Forprosjektet skal utrede hvem som skal ha ansvar for å anskaffe, etablere, innføre, drifte og forvalte løsningene, opplegg for finansiering og hvordan kostnadene skal fordeles. Prosjektet skal ledes av Direktoratet for e-helse i samarbeid med kommunesektoren, de regionale helseforetakene og andre sentrale aktører.

Se sak i Dagens Medisin…

Se pressemelding fra Regjeringen (14. mai 2019)…

For somatiske helsetjenester er gjennomsnittlig ventetid fra mottatt henvisning til helsehjelp påbegynnes i sykehus 59 dager. Det er en oppgang på 1 dag fra året før.

Blant pasienter på venteliste for somatisk helsehjelp er det en svak økning blant dem som opplever fristbrudd. I 2017 opplevde 1,1 prosent pasienter på landsbasis fristbrudd.

Se Årsrapport for Norsk Kvalitetsindikatorsystem 2018

Freddy Kaltenborn døde torsdag. Han var helt sentral i innføringen av manuellterapi i Norge, både som lærer, fagutvikler og organisator.

Kaltenborn ble utdannet idrettsinstruktør i 1943, men ble i 1948 tatt opp som første mannlige sykegymnastelev ved Oslo Ortopediske Institutt. Allerede som elev her tok han i bruk manuelle behandlingsmetoder, som passiv leddmobilisering med primitive manipulasjonsgrep og aktiv øvelsesterapi. Sammen med en annen fysioterapeut, Ronald Stensnes, dro Kaltenborn til London for å lære leddmobiliseringsteknikker av dr. James Menell og studere med dr. James Cyriax. Inspirert av engelske ortopeder, fysikalske medisinere og osteopater startet Kaltenborn kursvirksomhet blant norske fysioterapeuter. I 1954 gikk det første kurset i «Cyriax-behandling» av stabelen i regi av Oslo sykegymnastforening, en lokalforening i et landsforbund som nektet å støtte utdanning som ikke var «fysioterapi». Fysioterapi på denne tiden var det samme som varme, massasje og øvelser. Deltakerne på dette første kurset startet høsten 1954 Spesialgruppen for Medisinsk Manipulasjon. Ettersom spesialgruppen var lukket for vanlige fysioterapeuter, etablerte Norsk Fysioterapeutforbund i 1966 en Faggruppe for manuell terapi, der alle med interesse for manuellterapi kunne delta. Kaltenborn ledet det konstituerende møtet i faggruppen 10. oktober 1966.

Fra tidlig 1960-tall var Kaltenborn, sammen med blant annet Olaf Evjenth, sentral i undervisning av fysioterapeuter og leger i mobiliserings- og manipulasjonsteknikker både i Norge og i utlandet. På fysioterapeutenes verdenskongress i 1970 samlet deltakere med bakgrunn i manuellterapi seg til et møte med James Cyriax. Dette ledet fram til at International Federation of Orthopaedic Manipulative Therapy (IFOMT) offisielt ble etablert i 1974 av Geoffrey Maitland, Gregory Grieve, Stanley Paris og Freddy Kaltenborn. Freddy Kaltenborn ble valgt til å lede IFOMTs første Standard committee. IFOMT ble senere opptatt som undergruppe i verdens fysioterapiorganisasjon.

Kaltenborn har skrevet en rekke lærebøker i manuellterapi. Disse har kommet i stadig nye opplag med oppdateringer. På manuellterapeutenes seminarer har han, sammen med sin kone Traudi, de siste årene vært flittig deltaker. Her har han velvillig delt ut sine bøker til seminardeltakerne. I år kunne han ikke delta på grunn av sviktende helse.  

– Vi vil minnes Kaltenborn som en av manuellterapiens store pionerer. Freddy markerte seg på mange områder, både nasjonalt og internasjonalt. Engasjementet varte i en årrekke. Det var derfor en selvfølge at han ble æresmedlem av Manuellterapeutenes Servicekontor, sier Peter Chr. Lehne.

Aleris Røntgen opplyser at systemet PacsOnWeb (POW) nå er fullt utrullet. Her kan man se bilder og radiologenes bildebeskrivelser online på nett via vanlig nettleser. Helsepersonell som er registrerte brukere, vil fortløpende kunne få tilgang til bilder på alle pasienter som er henvist.

Pasienter kan også få tilgang til egne bilder ved hjelp av en kode og Bank-ID.

Les mer på Aleris nettsider, se her… og her…

Skulderplager er svært utbredt, og er et av de tre vanligste muskel- og skjelettproblemene som folk oppsøker helsetjenesten for.

Veilederen, som er publisert på helsebiblioteket.no, er beregnet på  alle som arbeider med pasienter med skulderplager i primærhelsetjenesten. Den er basert på fire nyere internasjonale retningslinjer og er supplert med systematiske oversikter og enkeltstudier.

12 sentrale kliniske spørsmål er besvart. De dreier seg om bakgrunnskunnskap, diagnostikk og behandling av de vanligste skulderplagene i primærhelsetjenesten. Anbefalingene er enkle, lite ressurskrevende å følge og i samsvar med kampanjen «Gjør kloke valg».

Styrken på anbefalingene er gradert etter kvaliteten på dokumentasjonen (vurdert med GRADE), arbeidsgruppens råd og høringsuttalelser fra sentrale miljøer i Norge. Anbefalingenes styrke er illustrert med opp- eller nedadvendte piler (↑↑), en pil for svak og to piler for sterk anbefaling.

Veilederen er laget etter Helsedirektoratets regler for kunnskapsbaserte retningslinjer.

Les veilederen: Trygg på skulder i primærhelsetjenesten

I en fersk systematisk oversiktsartikkel og metaanalyse har forskere identifisert 47 randomiserte kontrollerte studier, RCTer. Studiene omhandler 9.211 deltakere med langvarige lave korsryggsmerter med eller uten refererte smerter. RCTene undersøkte manipulasjon både i forhold til andre anbefalte behandlingsmetoder og sham/placebo, og som tilleggsbehandling til annen behandling. Hovedutfallsmålene var smerte- og funksjonsnivå.

Effekt på gruppenivå

Analysen viser at det er dokumentasjon for at spinal manipulasjon og mobilisering er bedre enn placebo eller narrebehandling spesielt på kort sikt. Spinal manipulasjon produserer tilsvarende behandlingseffekt som andre anbefalte behandlingsmetoder. Det er moderat dokumentasjon for at manipulasjon som tillegg til annen behandling – såkalt kombinasjonsbehandling – resulterer i signifikant, klinisk positiv effekt både med hensyn til smerte og funksjon.

Funnene gjelder gjennomsnittseffekt på gruppenivå. For å finne hvilke undergrupper som profitterer på hvilke behandlingstiltak, kreves andre analyser og studier med andre kvalitative komponenter.

Kilde
Sidney M Rubinstein et al.: Benefits and harms of spinal manipulative therapy for the treatment of chronic low back pain: systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. BMJ 2019;364:1689

Det skriver nettstedet forskning.no. Mange med muskel- og skjelettsmerter bruker smertestillende medikamenter, både reseptfrie og reseptbelagte. En bivirkning av slike medisiner kan være langvarig hodepine, såkalt medikamentoverforbrukshodepine (NOH).

Avhengig
I en ny norsk studie deltok 60 pasienter som hadde fått diagnosen MOH. Det var også 15 pasienter med langvarig hodepine uten overforbruk av medisiner, og 25 friste kontrollpersoner. Forskerne fant at halvparten av pasientene med MOH var avhengige av medikamentene de tok. Behandlingen for disse er å få pasienten til å slutte å bruke medisinene. Det er ikke så lett når man er avhengig.

Paracet problemet for de fleste
– Vi ser at mange mister kontrollen over medikamentene. De tar tabletter forebyggende for å unngå hodepine, eller de tar for mye medikamenter når de har hodepine. Dersom man tar medikamenter mer enn 15 dager i måneden, kan hodepinen bli forverret i stedet forbedret – da har de medikamentoverforbrukshodepine, sier professor Christofer Lundquist, overlegge ved Akershus universitetssykehus og førsteforfatter av studien.

Han sier til forskning.no at overforbruk av vanlige smertestillende som paracet er problemet for de fleste MOH-pasientene i befolkningen.

Lenke
Lundquist m.fl: Severity of Analgesic Dependence and Medication-overuse Headache, Journal of Addiction Medicin, januar 2019