En ny studie fra Ohio State University Wexner Medical Center har undersøkt hva som kan forårsake kroniske ryggsmerter i løpere og hvilke øvelser som kan forhindre det. Studien, som er publisert i Journal of Biomechanics, hevder at løpere med svak dyp kjernemuskulatur har høyere risiko for å utvikle ryggsmerter.

Forskerne fant at svake dype kjernemuskler tvinger mer overfladiske muskler, som magemusklene, å jobbe hardere og bli raskere slitne. Når de overfladiske musklene gjør arbeidet den dype kjernen bør gjøre, får det ofte smertefulle konsekvenser.

– Når de dype kjernemusklene er svake, kompenserer kroppen med å ta i bruk andre muskelgrupper for å løpe på samme måte. Men det øker belastningen på ryggraden og kan føre til ryggsmerter, sier professor Ajit Chaudhari ved Ohio State University.

Tradisjonelle mageøvelser med et stort spekter av bevegelse, som sit-ups eller rygghev, vil ikke gi deg den sterke kjernemuskulaturen som trengs for å avlaste ryggraden.

Vil du gjøre ryggen sterkere, bør du heller satse på statiske øvelser som har fokus på å stabilisere de dype ryggmusklene fra nakken og helt ned til underlivet, ifølge forskeren. For å trene disse muskelgruppene mener han det er bra å gjøre øvelser som for eksempel planke. Det er særlig bra å gjøre øvelsene på ustabile flater, for eksempel en balanseball.

Les mer her…

– Dette kan ikke fortsette på samme måte, sier Hauglie til Dagens Næringsliv.

– Sykefraværet er bare halvert, og nedgangen har flatet ut siden 2012, antall funksjonshemmede i jobb har ikke økt en millimeter, og eldre arbeidstakere står lengre på grunn av pensjonsavtalen – ikke på grunn av IA-avtalen, oppsummerer hun.

IA-avtalen er en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet og gjelder til 2018. Målet er å redusere sykefraværet, inkludere flere funksjonshemmede og få eldre arbeidstakere til å bli lengre i jobb. Muskel- og skjelettsykdommer er den viktigste årsaken til sykefravær og nye uførepensjoneringer i Norge.

Ifølge Hauglie har staten bidratt med omkring 21 milliarder kroner siden avtalen ble etablert i 2001. Hun sier at det må tenkes nytt om avtalen skal fornyes neste år.

– Bare å videreføre den er ikke et alternativ, sier hun.

LOs andre nestleder, Roger Haga Heimli, sier LO ønsker å beholde en IA-avtale.

– Vårt utgangspunkt er: Hvordan ville det sett ut hvis vi ikke hadde hatt IA-avtalen, sier han, og legger til at LO ikke har tatt stilling til hvilke og hvor store endringer organisasjonen ser for seg i avtalen.

Les mer her…

Forskningssjef ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, Johannes Gjerstad leder et forskerteam med ryggsmerter som spesialfelt. Nylig publiserte de i samarbeid med Oslo Universitetssykehus en studie i tidsskriftet Pain, der de så nærmere på genetiske forhold hos pasienter med korsryggssmerter og isjias.

Forskerne fulgte 296 pasienter med korsryggssmerter i en femårsperiode. Målet var blant annet å finne ut om genetiske faktorer påvirket pasientens smerteforløp.

– Vi fant at genetisk variabilitet hadde betydning. Spesielt to av gen-varianetene, OPRM1 rs1799971 og MMP9 17576, var assosiert med smerte. I tillegg fant vi, som forventet, forskjeller mellom kvinner og menn. Det er viktig å poengtere at det er assosiasjoner vi har undersøkt, ikke årsakssammenhenger, sier Gjerstad til STAMIs nettsted.

– I løpet av de siste årene er et panel av genvarianter er blitt studert. Genvariantene vi har sett på er enten knyttet til perifer inflammasjon eller smerteprosessering i hjernen.  Vi mener genene kan være viktige for det som skjer i ryggen, men også for prosesseringen av smertesignaler i hjernen. Sammen gjør dette at genene har betydning for pasientens opplevelse av smerte, utdyper han.

Det er likevel ikke slik at smerte forutbestemt av genene våre.

– Genene er kun moderatorer, forklarer Gjerstad.

– De har en viss betydning, men samtidig relativt liten gjennomslagskraft. Sammenliknet med andre faktorer som psykososiale forhold og fysisk aktivitet, har genetikken relativt lite å si. Det er mest sannsynlig interaksjonen mellom arbeidsbelastningen og de genetiske faktorene som avgjør hvordan smertene utvikler seg.

Lenke
Ryggsmerter og genetiske faktorer, Sak på STAMIs nettside

En forskergruppe ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo har undersøkt sammenhengen mellom paracetamolbruk i svangerskapet og ADHD-diagnoser blant 112 973 barn i Den norske mor og barn-undersøkelsen, inkludert 2 246 barn med ADHD-diagnose. Paracetamol er et mye brukt smertestillende legemiddel ved muskel- og skjelettsmerter.

Gruppen fant at korttidsbruk av paracetamol ved for eksempel feber i svangerskapet, er ufarlig. Men barn som var blitt eksponert for paracetamol i mors mage i 29 dager eller mer, fikk ADHD-diagnose dobbelt så ofte som barn som ikke var blitt utsatt for dette legemidlet.

For bruk i mer enn 7 dager, viste studien at risikoen for at barnet blir diagnostisert med ADHD øker jo lengre det er utsatt for paracetamol.

Støtter råd fra legemiddelmyndighetene

Funnene støtter rådene fra legemiddelmyndighetene: Førstevalg er paracetamol ved smerte, men man skal være restriktiv med all legemiddelbruk i svangerskapet.

Legemiddelverket gir råd til gravide om hvilke legemidler de kan bruke under graviditeten:

Graviditet og bruk av medisiner – Legemiddelverket

Helsedirektoratet har ansvar for de nasjonale retningslinjene for svangerskapsomsorgen i Norge, der omtales også bruk av legemidler i svangerskapet (se side 32 i retningslinjen).

Nasjonal retningslinje for svangerskapsomsorgen – Helsedirektoratet

Les hele saken hos Forskningsinstituttet

En studie nylig publisert i Acta Neurochirurgica har sett på hva pasienter synes om viktigheten av MR-funn når det gjelder nakkekirurgi. 210 pasienter fra München og Stavanger, og med degenerative forandringer i nakken, deltok i studien.

Stor tillit til MR-bildene

– 67 prosent mente at MR-resultatet var viktigere enn sykehistorie og resultater fra klinisk undersøkelse, sier førsteforfatter Clemens Weber, nevrokirurg ved Stavanger Universitetssykehus til Dagens Medisin.

Hele 47 prosent av deltagerne ville la seg operere kun på bakgrunn av at MR-undersøkelsen viste unormale funn, selv om de hadde få eller ingen symptomer.

– Vi synes det er litt skremmende at pasienten er villig til å la seg operere for noe som ofte ikke trenger en operasjon, med tanke på risiko og mulige komplikasjoner, sier Weber

Hele pasientgruppen hadde slitasjeforandringer i nakken, som var påvist på MR. Derfor ble de henvist til nevrokirurgisk vurdering med spørsmål om operativ behandling.

– Flesteparten av pasientene som ble vurdert trengte imidlertid ikke kirurgi, påpeker Weber.

Ingen fasit

Han påpeker at MR skal brukes for å bekrefte en forandring, for eksempel nakkeprolaps, som i utgangspunktet baseres på en klinisk tilstand.

– Men mange pasienter har for stor tro på MR-funnene. MR er ikke fasiten, det er et hjelpemiddel for å bekrefte diagnosen, sier han.

Weber mener pasientenes sterke tro på MR-funnene kan føre til forventninger om operasjon.

For dårlig informasjon

Weber sier at nevrokirurgene bruker mye tid på å informere pasienter som ikke trenger operasjon.

– De kunne allerede ha fått denne informasjonen fra fastleger eller andre behandlere. Men pasienter som har fått operasjon tidligere har fortsatt samme feiloppfatninger, så også vi er for dårlige til å informere pasientene, innrømmer han.

Les om saken på Dagens Medisin
https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/11/09/-pasientene-tror-mr-funnene-er-fasiten/

Det er konklusjonen i en fersk studie som har sammenlignet de to behandlingsformene når det gjelder selvrapportert bedring i funksjon, symptomer og håndgrep hos kvinner med karpaltunnelsyndrom (Carpal tunnel syndrom, CTS, på engelsk).

Karpaltunnelsyndrom er en vanlig smertetilstand, og kan bli behandlet både kirurgisk og konservativt.

100 kvinner med CTS ble fordelt på to like store grupper. Den ene fikk manuellterapi, den andre kirurgi. Etter 12 måneder hadde 94 kvinner fullført behandlingen. Analysene viste at manuellterapigruppen hadde signifikant bedre selvrapportert funksjon og gripestyrke etter én måned. Ved tre-, seks- og 12 måneders oppfølgingen var resultatene like. Det var ikke forskjell når det gjaldt symptom-forbedring mellom gruppene på noe tidspunkt i oppfølgingsperioden. Verkenhttp://www.jospt.org/doi/full/10.2519/jospt.2017.7090 manuellterapi eller kirurgi hadde effekt på cervical ROM.

Kilde
J Orthop Sports Phys Ther 2017;47(3):151–161. Epub 3 Feb 2017. doi:10.2519/jospt.2017.7090

Den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd i Norge er sykdommer og skader i muskel- og skjelettapparatet. Nå forskes det på å finne årsaker til den store økningen siden 70-tallet og for å finne nye strategier og behandlingsmetoder. Det anslås at hodepine og muskelskjelettsmerter står for hele 21% av helsetapet i den norske befolkningen. Korsryggsmerter alene ble for noen år siden estimert til å koste det norske samfunn omtrent 15 milliarder kroner i året.

Ønsker å finne nye strategier

​Forskere ved Oslo universitetssykehus og UiO er engasjert i ulike smerteforskningsprosjekt. Forskningsprosjektet “Mekanismer for utvikling av hodepine og muskel/skjelettsmerter” ønsker å forske frem strategier for å redusere omfanget av helsetapet.

Smerteforskningsgruppen, under ledelse av Professor John A. Zwart, er bredt sammensatt med kompetanse innen basal, klinisk og epidemiologisk forskning. Gruppen har et omfattende samarbeid med forskere nasjonalt og internasjonalt. Deler av gruppen jobber ved Forsknings- og formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser, FORMI, ved Oslo universitetssykehus.

Kronisk smertefull tilstand

– De fleste som har en kronisk smertefull tilstand har ofte hatt en eller flere episoder med akutte smerter. De akutte smertene kan ofte behandles, eller de går over av seg selv, forklarer overlege Kristian Bernhard Nilsen.

Han utdyper at det dessverre er noen mennesker som utvikler kroniske smerter selv om årsaken til den akutte smerten ikke lenger er til stede.

– Kroniske smerter etter isjas og kronisk hodepine er eksempler på dette. Årsakene til denne typen kroniske smerter er lite forstått, og det er noe vi forsker på. Vi tror at nervesystemet i slike tilfeller blir svært sensitivt og «overtolker» nervesignaler som egentlig er helt normale signaler som ikke er uttrykk for vevskade.

– Vi forsker spesielt på genetiske varianter som kan forklare hvorfor noen mennesker ser ut til å være mer utsatt for å utvikle kroniske smerter.

Hvordan oppfatter nervesystemet smerter?

Forskerne forklarer at nervesystemet har egne nervebaner for smertesignaler. Når disse nervene blir aktivert i hud og muskler, sendes signaler gjennom tynne nervefibre først inn til ryggmargen. Der overføres signalene til en ny gruppe nerver som går videre til hjernen. Der signalene går fra en nerve til en annen kan signalene forsterkes eller dempes.

– Hvis vi for eksempel forventer at noe blir smertefullt, vil kroppen forsterke signalene i disse overgangene. Vi undersøker for tiden om spesielle genvarianter kan forklare hvorfor noen ser ut til å forsterke disse signalene i ryggmargen mer enn andre, forteller Nilsen.

Les hele saken her…

Det kommer frem av rapporten «Arbeidsmiljøet i Norge og EU – en sammenlikning», som STAMI presenterte 12. oktober. Rapporten beskriver status og trender for hvordan sysselsatte i Norge opplever eget arbeid og arbeidsmiljø sammenliknet med Europa forøvrig.

Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken til arbeidsuførhet, både midlertidig og langvarig. Slike plager er en fellesbetegnelse på smerter, ubehag eller nedsatt funksjon i knokler, ledd, muskler, sener eller nerver. De fleste mennesker opplever muskel- og skjelettplager fra tid til annen. Årsakene til langvarige smerter i muskel- og skjelettsystemet er ofte sammensatte. I arbeidssammenheng er det påvist at både mekaniske og psykososiale forhold har betydning for omfanget og intensiteten av slike plager.

I EU er det ryggsmerter som er den mest utbredte muskel- og skjelettplagen, mens det i Norge er smerter i skuldre, nakke og/eller armer. Om lag halvparten av alle norske yrkesaktive rapporterer slike plager. Det er ellers ikke noe tydelig mønster i forekomsten av muskel- og skjelettplager blant landene. Norge ligger lavere enn EU-snittet for ryggsmerter og for muskelsmerter i beina, men noe over når det gjelder muskelsmerter i skuldre, nakke og/eller armer. For muskelsmerter i armer er det en overhyppighet av nordiske land blant dem med høyest forekomst.

Disse plagene er generelt hyppigere blant kvinner enn blant menn, og de øker med alderen. Dette mønsteret er helt tydelig i EU-snittet, og til dels også i Norge. Kvinner rapporterer en tydelig høyere forekomst av nakke- og skuldersmerter, mens forskjellen mellom menn og kvinner når det gjelder andre typer muskel- og skjelettplager, er mindre.

Det er også laget et samlemål på muskel- og skjelettplager, en indeks som angir andelen som i løpet av det siste året har hatt minst én muskel- og skjelettplage, herunder hodepine/øyeplager. Listen toppes av Finland, Frankrike og Danmark, som alle har hatt over 80 prosent muskel- og skjelettproblemer siste år. Også Norge ligger relativt høyt, med ca. 74 prosent. EU-gjennomsnittet ligger rundt 65 prosent.

Her kan du se presentasjonen og laste ned rapporten.

55ape-Dataflyt-I en ny multinasjonal studie har forskere fra Universitetet i Oslo, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Nasjonalt Folkehelseinstitutt sett på årsakene til sykefravær blant gravide. Denne studien inkluderte kvinner fra 12 europeiske land i én studie, med formål å undersøke forekomsten av – og årsaker til sykefravær – på tvers av landene i Europa.

Studien viste at:
• Det er store forskjeller i sykefravær blant gravide i Europa (32% – 71%)
• Norge ligger nær toppen (62%).
• De hyppigste årsakene til sykefravær er svangerskapskomplikasjoner (27%), smerter i nakken, ryggen eller bekkenet (16%) og kvalme og oppkast (16%).
• Kvinnenes helsetilstand og legemiddelbruk har stor innvirkning på grad av sykmelding.
• Kvinner fra land med en dårlig sykefraværsordning er mindre sykmeldt sammenliknet med kvinner fra land med en middels god sykefraværsordning.

Resultatene fra denne studien bidrar med ny kunnskap omkring sykefravær blant gravide og kan brukes til å sette i gang forebyggende tiltak. Slik kunnskap vil være av stor økonomisk interesse for samfunnet, men vil også være fordelaktig for helsepersonell som behandler gravide kvinner i svangerskapsomsorgen.

Studien kan du lese her …

Studien har vært ledet av Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR). Leder av NKRR, Kåre Birger Hagen, forteller at det har vært lite forskning på i hvilken grad artrose opptrer i ett eller flere leddområder og hvilke helsemessige konsekvenser utbredelse av artrose har.

– Vi har undersøkt fordelingen av hånd-, kne- og hofteartrose i befolkningen. Vi inviterte personer som rapporterte at de hadde artrose i en befolkningsundersøkelse i Ullensaker til en klinisk undersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus. Basert på anerkjente kliniske diagnosekriterier ble til sammen 606 personer klassifisert på følgende måte:

128 (21,1%) hadde ingen klinisk artrose

154 (25,4%) hadde kun håndartrose

136 (22,4%) hadde artrose i enten hofte eller kne

188 (31%) hadde artrose i minst to leddområder (utbredt artrose)

Dårligere helserelatert livskvalitet

Blant de som hadde artrose i minst to leddområder fant forskerne at kombinasjonen av hofte- og håndartrose var mest vanlig. Når de sammenlignet helserelatert livskvalitet mellom de fire gruppene fant de at personene som hadde hofte- eller kneartrose og utbredt artrose skåret vesentlig dårligere på de fleste områder, som smerter, fysisk funksjon, generelle helsetilstand, utmattelse og sosial fungering enn de to andre gruppene. De som hadde utbredt artrose hadde vesentlig mer smerter og dårligere fysisk funksjon enn de som «bare» hadde artrose i enten kne- eller hofteleddet.

– Vi prøvde også å identifisere hvilke andre karakteristikker som skiller de fire gruppene, og fant at de som hadde utbredt artrose var eldre, hadde høyere kroppsvekt, mer artrose i den nære familien og at de i større utstrekning hadde vært utsatt for skader og traumer i de affiserte leddområdene. De fleste behandlingsprogrammer og forskningsprosjekter har fokus på ett leddområde, men omfanget og konsekvensene av utbredt artrose tilsier at denne gruppen bør få større oppmerksomhet både når det gjelder behandling og forskning, sier Hagen.

Kilde: NKKR/Nyheter

Studien finner du her …