De viktigste årsakene til sykdom og redusert helse, ifølge Folkehelserapporten, er muskel- og skjelettsykdommer, psykiske plager og lidelser, hjerte- og karsykdommer og kreft.
Det er Folkhelseinstituttet som gir ut rapporten. I årets utgave står det at sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet er svært vanlig: Omtrent 1 av 4 har til enhver tid langvarige plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet; 27 prosent av kvinner og 18 prosent av menn. Det viser tall fra perioden 2002-2012 (Kinge, 2015). Forekomsten var høyest blant de eldre, blant kvinner over 70 år hadde mer enn halvparten slike plager (Kinge 2015).
Pasienter med sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet utgjør en stor del av pasientene i helsetjenesten (Kinge, 2015).
Tall fra SSBs helseundersøkelse i 2015 tyder på at forekomsten av muskel- og skjelettplager endret seg lite fra 2002 til 2012 (SSB, 2016).
Resultater fra helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) viser imidlertid at andelen med smerte eller stivhet i muskler eller ledd har økt noe. Andelen var litt høyere i 2006-2008 (48 prosent) sammenlignet med 11 år tidligere (45 prosent) (Hagen, 2011). Økningen var størst i aldersgruppen 20-29 år.
Hyppigst hos kvinner og eldre
Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet er vanligere blant kvinner enn blant menn, og er vanligere hos eldre enn hos yngre (Lærum 2013, Kinge 2015).
Sosioøkonomiske og geografiske forskjeller
Muskel- og skjelettplager er vanligere hos personer med lavere sosioøkonomisk status enn i befolkningen som helhet. En oppfølgingsstudie over 11 år viste at personer med lav utdanning hadde omkring tre ganger så høy risiko for å bli uføre på grunn av en rygglidelse sammenlignet med personer med høy utdanning (Hagen, 2000).
Tall fra levekårsundersøkelser i Norge tyder på at sammenhengen har blitt sterkere over tid (Dahl, 2014).
Det er også store fylkesvise forskjeller i bruk av helsetjenesten for tilstander knyttet til muskel- og skjeletthelse.
Last ned Folkehelserapporten 2018 her…