Dette kommer frem i en doktoravhandling som Joar Harøy står bak. Harøy er tilknyttet Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole (NIH).

Med hjelp fra en gruppe masterstudenter har han kartlagt omfanget av lyskeproblemer blant fotballspillere og hvordan man kan forebygge dem. 632 spillere fra fem 1. divisjonsklubber og 30 2.-divisjonslag har deltatt. I tillegg har en gruppe forskere ved Sports Orthopedic Research Center i København vært med.

Av alle mannlige fotballspillere som skades, blir hver sjette satt ut av spill på grunn av lyskeskader. Lyskeproblemer oppstår som oftest, i 2/3 av tilfellene, i adduktorene som består av seks separate muskler. Oppunder 30 prosent av spillerne er til enhver tid plaget av lyskeproblemer.

– Resultatene er så gode at storlag som PSV Eindhoven og Chelsea allerede har adoptert øvelsen, sier Joar Harøy. Flere lag i tippeligaen, som Strømsgodset, Molde, Ranheim, Start og Viking har også tatt i bruk øvelsen.

Øvelsen er døpt «Copenhagen adduction exercise» og går ut på å styrke de såkalte hofteadduktorene. Dette er en muskelgruppe som består av seks separate muskler og som brukes til å trekke beina sammen med. De brukes spesielt aktivt i fotball.

Øvelsen kan gjøres på tre nivåer. Begynn slik:

• Ligg på siden, støtt deg opp på albuen
• Hvis du ligger på venstre side: Bøy det høyre beinet opp; hold det venstre (på gulvet) strakt.
• Løft venstrebeinet rolig opp, ca 30-40 cm fra gulvet – rolig ned igjen. Høyre (øvre) bein skal også opp og ned. Nederste bein skal helt ned til bakken mens hoften (øverste bein) skal halvveis ned til bakken (se video)
• Bruk 3-5 sekunder pr. repetisjon.
• Nivå 2 gjøres mens en hjelper holder deg oppe med grep på innsiden av høyre kne, mens på nivå 3 holder hjelperen løfter din høyre fot.

– Man må bare være forsiktig. Dette er en øvelse man må ta i bruk veldig gradvis for å unngå overbelastning. Fra starten er fem repetisjoner nok, understreker Harøy.

Se video som viser øvelsen på Skadefri.no 

I årets fjerde og siste utgave av Muskel&Skjelett vil du finne både inspirasjon og faglig påfyll.

I denne utgaven kan du lese om ulikhet i behandlingstilbud, sammenheng mellom jobb-hjem-konflikter og muskelskjelettplager, og nedgang i antall kneoperasjoner.

Norsk Manuellterapeutforening har kommet med innspill både til utdanningskomiteens budsjetthøring og til Helse- og omsorgsdepartementets møte om ny Nasjonal helse- og sykehusplan.

Medlemmer av Manuellterapeutenes Servicekontor får bladet gratis tilsendt. Andre kan tegne abonnement. Abonnement koster 175 kroner/året.

For tegning/endringer av abonnement: tidsskrift@manuellterapi.net

Spenningshodepine er den vanligste formen for hodepine. Den skyldes ofte ømme muskler i nakke og skuldre og er svært lett å få når man arbeider på datamaskin. Men heldigvis finnes det råd.

En time styrketrening i uken kan halvere smertene og antall dager med hodepine, uansett om du trener en time i strekk eller om du deler opp treningen. Effekten er den samme om du gjør øvelser for nakke og skuldre en time i strekk én gang i uken, tjue minutter tre ganger i uken eller syv minutter ni ganger i uken.

Det viser en undersøkelse fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø, NFA. 573 kontoransatte var med i undersøkelsen.

– Det gjør ikke noen forskjell om treningen deles opp i biter eller ikke. Det viktigste er at man trener og gjør det regelmessig hver uke, men det er fleksibilitet i forhold til å trene som det passer best, sier professor Lars L. Andersen fra NFA, som er en av forskerne bak undersøkelsen.

Hardt i en time i strekk

Forskerne ville se hva som virker best, hvis man har en time til rådighet om uken til å trene. Og selv om resultatet av anstrengelsene altså er det samme, anbefaler Lars L. Andersen likevel å dele opp treningen i flere, kortere økter:

– Det er nok de færreste som orker å gjenta de samme øvelsene mange ganger i strekk i en hel time. Det er veldig slitsomt, sier han.

I undersøkelsen vurderte deltagerne smertene sine ut fra hvor vondt de hadde det på en skala fra null til ti.

Forskjell i pilleforbruk

Undersøkelsen viste også at kun de deltagerne som hadde en instruktør med til øvelsene, fikk nedsatt forbruk av smertestillende piller mot hodepine.

De som trente på egen hånd fortsatte å ta like mye paracetamol, ibuprofen og aspirin og andre hodepinetabletter som før, selv om de fikk mindre smerter. Også selv om instruktørene utelukkende hjalp til med å gjøre øvelsene riktig.

– Kanskje føler de som trener med instruktør seg mer trygge og veltilpasse, fordi instruktørene har en form for omsorg for dem, sier Lars Andersen.

I forsøket brukte deltagerne håndvekter, men om man trener med strikker eller vekter er ifølge Lars Andersen likegyldig. Deltagerne i studien trente en time i uken i tjue uker.

Les den vitenskapelige artikkelen her

Andersen CH, Jensen RH, Dalager T, Zebis MK, Sjøgaard G og Andersen LL. Effect of resistance training on headache symptoms in adults: Secondary analysis of a RCT. Musculoskeletal Science and Practice  Volume 32, December 2017, Pages 38-43

Senter for kliniske dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Tromsø gir ut Helseatlas som sammenlikner befolkningens bruk av helsetjenester gjennom interaktive kart, rapporter og faktaark. Forrige gang det ble utgitt et slik atlas, var i 2015. I den oppdaterte kartleggingen kommer det frem at det fra 2013 til 2017 var har vært en betydelig reduksjon i bruk av meniskkirurgi, spesielt for pasienter eldre enn 50 år.

Meniskene er fiberbrusk som beskytter leddbrusken og hjelper til med å stabilisere kneet. De kan skades akutt eller som ledd i utviklingen av artrose.

Dette kan tyde på at degenerative meniskskader i langt mindre grad ble operert i 2017 enn i 2013, en utvikling som er i tråd med faglige anbefalinger. Det var imidlertid stor forskjell mellom helseforetakenes opptaksområder i andelen eldre pasienter. Dette er sannsynligvis en viktig årsak til at variasjonen mellom opptaksområdene i bruk av meniskoperasjoner var uberettiget også i perioden 2015–2017.

 Helseatlas. Dagkirurgi menisk 2013-2017

Forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Jolien Vleeshouwer viser i en ny vitenskapelig publikasjon at jobb-hjem-konflikt til en viss grad kan forutsi antall smertesteder over en toårsperiode og at søvnvansker kan påvirke forholdet mellom disse.

Som et resultat av konflikt mellom jobb og privatliv kan ansatte oppleve søvnproblemer som igjen kan bidra til økt nivå av muskelskjelettplager og flere smerter. Søvnproblem er assosiert med høyere nivåer på sykefravær og også med dårlig fysisk og psykososial helse.

Flere forskere har sett på forholdet mellom jobb-hjem-konflikt og muskelskjelettplager og søvnvansker, og forholdet mellom søvnvansker og smerte er godt kjent.

Søvnvansker

Nesten 26 prosent av alle yrkesaktive oppgir søvnvansker siste måned. Det tilsvarer 660 000 yrkesaktive. Om lag én av tre oppgir at søvnvanskene helt eller delvis har sammenheng med situasjonen på arbeidsplassen.

Publikasjonen viser at jobbusikkerhet, høye kvantitative jobbkrav og ubalanse i forholdet mellom innsats og belønning kan bidra til søvnforstyrrelser. Det er også kjent at blant annet skiftarbeid, lange arbeidsuker og nattarbeid kan bidra til søvnvansker.

Muskelskjelettplager

Muskel og skjelettplager utgjør en av de største sykefraværsdiagnosene i Norge og knyttet til sykefravær dekket av folketrygden, utgjør denne gruppen nærmere 35 prosent av sykefraværet. Årsakene til langvarige smerter i muskel- og skjelettsystemet er ofte sammensatte. Derfor er det viktig å ta i betraktning den enkeltes totale situasjon for å avgjøre om arbeidet er en årsak til muskel- og skjelettlidelse.

Selv om det som regel er vanskelig å utgjøre hva som utløser smertene, foreligger det god dokumentasjon på at både mekaniske og psykososiale risikofaktorer har betydning både for nye og tilbakevendende eller vedvarende muskel- og skjelettplager og smerte. Nyere forskning har i økende grad sett at flere smertesteder i høyere grad rapporteres enn enkeltsmerter. Det betyr at en har smerter i flere deler av kroppen over en gitt tidsperiode. Forskningen viser også at dette kan ha en betydelig påvirkning på helsen.

Les hele saken på STAMIs nettsider…

I studien ble 5.600 langtidssykmeldte fordelt på to grupper. I den ene gruppen fikk deltakerne vanlig tilbud om behandling, psykologhjelp, fysioterapi og så videre. Den andre gruppen fikk et økt tilbud i form av flere timer hos behandlerne. Etter tre år samlet forskerne data for forsøket, og konklusjonen var klar:

Deltakerne som hadde fått flest terapitimer hadde lavere yrkesdeltakere enn de som fikk «normal» behandling.

Mere behandling hjalp altså ikke, og det kan det være en god grunn til, ifølge forsker Michael Rosholm ved Aarhus Universitet.

– Det kan skyldes at noen ganger – når man bare innretter innsatsen mot sykdommen og ikke involverer arbeidsplassen – blir sykdommen snarere enn å komme tilbake i arbeid, i fokus. Det kan forsinke prosessen med å komme tilbake på arbeidsmarkedet.

Les hele saken på videskab.dk her…

Det skriver spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Robin Holtedahl i en kunnskapsoppsummering i legetidsskriftet.

Knesmerter er blant de vanligste årsaker til konsultasjoner for muskel- og skjelettplager. Men mange pasienter med kneplager blir utsatt for utredninger og behandlinger som samsvarer dårlig med nyere forskningsresultater. De siste tiårs «standardmodell» for utredning og behandling av atraumatiske kneplager er i utakt med nyere kunnskap. Tiltak for å få ned bruken av MR-undersøkelser ved atraumatiske knelidelser og ytterligere reduksjon av bruken av artroskopi bør ha særlig høy helsepolitisk prioritet. Både pasient og samfunn vil være tjent med en mer kunnskapsbasert tilnærming, skriver Holtedahl i kunnskapsoppsummeringen.

Les hele artikkelen her…

En gruppe danske forskere har sett på virkestoffet diklofenak som finnes i Voltarol og Voltaren. Forskerne fulgte opp 6,3 millioner tilfeller der en dansk pasient har fått utskrevet resept på et legemiddel med diklofenak, andre NSAID-legemidler eller legemidler med virkestoffet parcetamol.

De fant at diklofenak-legemidlene kan øke risikoen for å bli rammet av hjerte- og karsykdommer med opptil 50 prosent, sammenlignet med om man ikke tar noe legemiddel. Risikoøkningen ved bruk av diklofenak var 20 prosent høyere enn ved bruk av ibuprofen og paracetamol. Den var 30 prosent høyere enn ved bruk av naproxen.

Alle disse NSAID-stoffene og paracetamol økte altså risikoen for hjerte- og karsykdommer, men diklofenak mest.

Risikoøkningen var størst hos dem som allerede hadde forhøyet risiko eller allerede hadde vært rammet av hjerte- eller karsykdom, fant forskerne i studien som er publisert i tidsskriftet British Medical Journal.

Bruk heller Paracetamol

– Disse resultatene bekrefter noe vi har visst lenge, sier medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket Steinar Madsen til forskning.no.

Han forteller at vi i Norge anbefaler å bruke så lite diklofenak som mulig, og heller bruke paracetamol-legemidler framfor NSAID-legemidler da det er et tryggere alternativ.

Paul Hjemdahl er professor i klinisk farmakologi ved Karolinska institutet i Stockholm. Han mener bruken av diklofenak er unødvendig høy, siden folk kan oppnå minst like god effekt på smerter og betennelser med andre legemidler som er mindre farlige å bruke.

Anbefaler lavest mulig dose

– For oss hos Novartis er pasientenes sikkerhet det aller viktigste. Vi hilser velkommen studier som bidrar til å øke kunnskapen om legemidlene våre, sier Nicklas Rosendal, kommunikasjonssjef for Novartis Norden til forskning.no.

– Som med de fleste legemidler finnes det risiko for bivirkninger, og slik vi opplyser i vår produktinformasjon bør man strebe etter lavest mulig dose og kortest mulig behandlingstid.

Advarselen omfatter ikke smørbare geleer.

Les mer på forskning.no…

Det er Dagens Medisin som omtaler en norsk studie som viser at omfanget av artroskopiske kneoperasjoner som det offentlige betaler for, gikk ned med 33 prosent i perioden mellom 2012 og 2016. Se artikkel her…

Studien har sammenlignet artroskopiske kneoperasjoner i Helse Sør-Øst med de tre øvrige helseforetakene, både i offentlige sykehus og private sykehus med avtale.

Sykehusene i Helse Sør-Øst utførte 48 prosent færre artroskopiske kneoperasjoner i perioden. Nedgangen i de private sykehusene med avtale i Helse Sør-Øst var på 30 prosent.

I de tre øvrige regionene hadde de private sykehusene med avtale en økning på hele 63 prosent.

Totalt i hele landet hadde private sykehus en økning på 12 prosent i slike operasjoner fra 2012 til 2016.

Helse Sør-Øst innførte i 2015 nye retningslinjer for avtalene med både offentlige og private tilbydere: Det er nå et krav om at andelen av opererte over 50 år ikke overstiger 20 prosent. Det stilles også krav til at tre måneders fysioterapi skal forsøkes før kirurgi.

Les originalstudien på BMJ Open

Det viser en studie som Arnhild Bakken, stipendiat ved Norges idrettshøgskole, har gjennomført.  Doktorgraden hennes bygger på omfattende helseundersøkelser av 558 mannlige fotballspillere fra Qatar Stars League.

– Vi startet prosjektet fordi det er lite dokumentasjon på effekten av slike helseundersøkelser. Spesielt er det lite dokumentasjon på effekten av muskel- og skjelettscreening, sier Bakken til forskning.no.

Sammen med sine forskerkolleger undersøkte hun de to mest benyttede screeningtestene i elitefotball, muskelstyrke til hofte og lår samt en bevegelsestest, 9+.

– I utgangspunktet var hypotesen at testene kunne hjelpe til å forutsi hvilke spillere som sto i fare for å bli skadet gjennom sesongen. Men her fant vi at testene ikke er treffsikre nok til å identifisere spillere med høy risiko for skade, sier Bakken.

Selv om forskere vet at styrke har noe å si for skadebildet, kan ikke testene brukes til å identifisere spillere som er stor fare for skader.

Les hele saken på forskning.no