Kjersti Gundersen har sittet i styret i Manuellterapeutenes Servicekontor siden 2011. Der har hun, sammen med Ultralyd Trøndelag, hatt stødig hånd om utviklingen av kurs innen ultralyd og ultralydveiledete injeksjoner. Disse kursene er blitt svært populære, ikke bare i egne rekker, men også blant leger og fysioterapeuter.  Hun har også vært sponsoransvarlig i organisasjonen. Gjennom dette arbeidet har hun gjort manuellterapeuter godt kjent også blant leverandører av fysikalsk-medisinsk utstyr, treningsapparater mv.

Til daglig arbeider Gundersen som manuellterapeut ved Ottestadhallen Aktiv – Institutt for fysioterapi og manuellterapi. Her har hun en manuellterapeut og tre fysioterapeuter som kolleger. Hun har tidligere vært aktiv innen idrett, både som utøver, støttepersonell på landslag og på arrangørsiden i klubblag. Da ski-NM ble arrangert på Vang i fjor, var Gundersen kultur- og seremoniansvarlig!

Årets manuellterapeut kåres blant kandidater som nomineres av manuellterapeuter og lesere/brukere av Muskel&Skjelett og manuellterapi.no. I årets jury satt Elisabet Juvet, Per Å. W. Johansen og Eirik Rist Hauger.

2-3 prosent av barn og unge i alderen 10-16-år har idiopatisk skoliose (skjev rygg uten kjent årsak). Konservativ behandling i form av øvelser hos fysioterapeut har vært omdiskutert. I en oversiktsartikkel har forskere sett på om manuellterapi som tillegg til øvrig konservativ behandling, kan være effektivt.

14 artikler, både casestudier, observasjonsstuder og RCT,  ble funnet og inkludert i forskningsmaterialet.  Casestudiene og de mindre studiene som inngår i oversikten, gjør at det ikke kan trekkes noen klare konklusjoner. Forfatterne skriver likevel at funnene gir grunnlag for å anta at manuelle teknikker som myofascial release og spinal manipulasjon potensielt er effektive som tillegg til annen konservativ behandling. Flere høykvalitets-studier er imidlertid nødvendig for å kunne treffe sikre konklusjoner.

Kilde:
Shir Lotan, Leonid Kalichman: Manual therapy treatment for adolescent idiopathic scoliosis. DOI: https://doi.org/10.1016/j.jbmt.2018.01.005

Det er Aftenposten som melder at slike operasjoner bør unngås. Helseminister Bent Høie sier til avisen at han forventer at norske sykehus lytter til dette og følger rådene fra ekspertgruppen.

Gruppen har vært ledet av den norske professoren Per Olav Vandvik. De begrunner sitt råd slik:

• Å operere har ingen effekt hverken på smerte, funksjon eller livskvalitet.
• En operasjon kan være risikabel og utgjør en byrde for pasientene
• Det er dyrt.

Ekspertgruppens rapport har blitt publisert i en større artikkel i British Medical Journal (BMJ), se her…

I artikkelen nevnes blant annet manuellterapi og øvelser som alternativ til operasjon.

Til åpningen av seminaret «Hva kan vi lære av toppidretten» i mars har vi vært så heldige å få sangeren, mezzosopranen Lydia Bryngelsson til å komme.

Hun er er født i USA og vokste opp i Tyskland. Nå er hun freelance opera- og konsertsanger, basert i Oslo.

Bryngelsson studerte sang ved Musikkhøyskolen i Leipzig og på Universitetet i Stavanger med Elizabeth Norberg-Schulz. Hun ble oppdaget av Anne Gjevang under Cesti sangkonkurransen for barokk opera i Østerrike i 2010 og ble deretter ansatt som solistpraktikant ved Den Norske Opera i sesongen 2011/2012. NRKs Ragnhild Veire har i anmeldelser omtalt Bryngelsson som en ung, oppadgående stjerne på operahimmelen.

Vi kan love en seminaråpning med mye vellyd!

Mer informasjon om seminaret, se www.muskelskjelettseminar.no 

• Naprapater og osteopater er gode alternativer til de tradisjonelle muskel- og skjelettbehandlerne.
• Det mener Stortingets helse- og omsorgskomite og ber regjeringen vurdere autorisasjon av disse yrkesgruppene.

Muskel- og skjelettsykdommer er et stort samfunnsproblem. De rammer mange, er den aller mest vanligste årsaken til kostbart sykefravær og er vanligste årsak til nye uførepensjoneringer.
Dette har helsepolitikerne på Stortinget merket seg.

Flere alternativ
Da statsbudsjettet ble behandlet i desember, var spørsmålet om hva som kan gjøres for å bedre behandlingstilbudet for å muskel- og skjelettpasienter igjen høyt oppe på dagsorden hos helsepolitikerne.

I en lengre budjettmerknad skriver en enstemmig komité at «kiropraktorer og fysioterapeuter er viktige yrkesgrupper i dette arbeidet, men det finnes også flere alternativ.» Videre skriver komiteen at helse- og omsorgstjenestene i kommunene kontinuerlig må moderniseres og styrkes, og at det må jobbes for «et mangfoldig, helhetlig og sammenhengende tilbud tilpasset den enkeltes behov.» Komiteen konkluderer deretter med at det derfor kan være grunn til å gjøre en ny vurdering av hvorvidt naprapater og osteopater bør gis autorisasjon.

Forrige gang naprapater og osteopater ble vurdert for autorisasjon var i 2005, da sammen med manuellterapeutene. Anbefalingene fra ekspertgruppen som ble ledet av Helsedirektoratet, var da at manuellterapeutene er eneste gruppene som behøver en offentlig godkjenningsordning. Stoltenberg II-regjeringen foreslo i 2013 at manuellterapeuter skulle få autorisasjon, men dette er ikke fulgt opp av helseminister Bent Høie.

Nye momenter
Siden 2005 har manuellterapeutene fått fullmakter som portvoktere i helsetjenesten (2006). Osteopatene har fått en akkreditert norsk utdanning på den privateide Høyskolen Kristiania i Oslo. For naprapatene er situasjonen den samme som i 2005. De har ingen norsk utdanning. Den svenske naprapatskolen, der alle norske naprapater har sin utdanning fra, har ennå ikke akkreditering fra de svenske skolemyndighetene.

Han overtar jobben som komiteleder etter at KrF Olaug Bollestad (KrF) ble landbruks- og matminister i Erna Solbergs regjering.

Bekkevold kommer fra vervet som første nestleder i Stortingets familie- og kulturkomite.

Geir Jørgen Bekkevold er utdannet prest. Han opprinnelig fra Horten i Vestfold, men representerer Telemark på Stortinget.

Vi har hatt avtale om inkluderende arbeidsliv, IA-avtale, i Norge siden 2001. Ingen av de tidligere avtalene har vært helt like, men endringene er større denne gangen. Avtalen ble signert 18. desember, og gjelder fra 01.01.2019 til 31.12 2022.

– LO er fornøyd med at arbeidslivets parter har kommet til enighet om en ny IA-avtale for de neste fire årene. Dermed sikrer vi full lønn under sykdom, samtidig som vi videreutvikler virkemidlene for å få sykefraværet nedover, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Målene med ny IA-avtale
I den nye avtalen er partene enige om to nasjonale mål:

• sykefraværet skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018
• frafallet skal reduseres.

For å bedre nasjonal måloppnåelse skal innsatsen målrettes mot bransjer og sektorer som har potensial for redusert sykefravær. Det skal settes egne mål for prioriterte bransjer. Den nye avtalen skal gjelde for hele arbeidslivet. Avtalen legger stor vekt på partenes felles innsats på arbeidsplassen.

• Etablere en ny arbeidsmiljøsatsing med vekt på kunnskapsutvikling, formidling og veivisning i forebyggende arbeidsmiljøarbeid.
• Hele arbeidslivet får tilgang på arbeidslivssentrenes ressurser. NAV Arbeidslivssenter og den enkelte virksomhet får også større handlingsrom til selv å bestemme hvordan de vil samarbeide.
• Målrette innsatsen mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall gjennom bransjeprogrammer.
• Forsøk med kompetansetiltak for langtidssykmeldte som på grunn av sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver.
• Virksomheter som i dag har utvidet egenmelding kan og bør fortsette med det. I avtalen oppfordres virksomheter som i dag ikke har utvidet egenmelding til å vurdere dette. Det blir også foreslått at det innføres en plikt for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte.

Sykefraværarbeid
Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i avtaleperioden, det vil si de neste fire årene, med mindre partene blir enige om noe annet. Men det presiseres i avtalen at partene likevel kan diskutere problemstillinger knyttet til sykelønn.

Som støtte til legers sykmeldingsarbeid skal det utarbeides en ny kursmodul om sykmeldingsarbeid i SKIL – Senter for kvalitet i legekontor. Kursmodulene utvikles av SKIL med partene og myndighetene i en referansegruppe, og skal bygge på eksisterende faglige støtteverktøy for sykmelder. Manuellterapeuter og kiropraktorer, som er de to andre yrkesgruppene med sykmeldingsfullmakt, nevnes ikke i avtalen.

Den nye IA-avtalen sier at ordningen med utvidet rett til egenmelding har vært et godt og hensiktsmessig virkemiddel for å fremme dialog på arbeidsplassen og avlaste helsevesenet med hensyn til oppfølging av korttidssykefravær.  Partene i IA-avtalen foreslår derfor at muligheten til å avtale utvidet rett til egenmelding presiseres i folketrygdloven. Det foreslås videre at det innføres en plikt for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte. Dette vil medføre at flere arbeidstakere enn i dag kan få mulighet til utvidet egenmelding.

Organisasjonene både på arbeidsgiver og arbeidstakersiden oppfordrer tidligere IA-virksomheter til å videreføre ordningen med utvidet rett til egenmelding. De oppfordrer også virksomheter som ikke tidligere har hatt utvidet egenmelding, til å vurdere denne ordningen.

Partene og myndighetene vil ha oppmerksomhet rundt den lovfestede sykefraværsoppfølgingen og følge med på ny kunnskap og informasjon på området. Utviklingen av nye, digitale tjenester innenfor sykefraværsoppfølgingen gir bedre muligheter til å utnytte fleksibiliteten i dagens regelverk og å målrette innsatsen. Avtalepartene er opptatt av at fleksibiliteten i dagens regelverk utnyttes best mulig for å sikre en målrettet innsats mot lange og/eller hyppig gjentagende sykefravær. Dette krever bl.a. at virksomhetene har god oversikt over den enkelte ansattes sykefravær og tar initiativ til tidlig dialogmøte 2 og dialogmøte 3 når dette er hensiktsmessig. Arbeids- og velferdsetaten skal sikre at slike møter avholdes når arbeidsgiver, arbeidstaker eller sykmelder ber om dette. I tilfeller hvor bedriftsintern tilrettelegging ikke fører frem, skal Arbeids- og velferdsetaten vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves så tidlig som mulig.

Gradert sykmelding er en kombinasjon av arbeid og sykepenger som benyttes når arbeidstakeren er delvis arbeidsufør, slik at den ansatte kan være fraværende fra jobb en del av tiden og jobbe en del av tiden. Tiltaket er vanlig i Norge og andre høy-inntektsland, særlig i de nordiske landene. Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra NAV kartlagt forskning om effekten av gradert sykmelding versus full sykmelding.

– Funnene tyder på at gradert sykmelding kan gi positive resultater, slik som høyere arbeidsdeltakelse og kortere sykefravær, sier prosjektleder og forsker ved Folkehelseinstituttet Jose Meneses.

Rapporten: Effekt av gradert sykmelding vs. full sykmelding på sykefravær og arbeidstilknytning: en systematisk kartleggingsoversikt

Det er kjent at inaktivitet og kosthold påvirker hvor raskt vi taper muskelmasse. En ny svensk studie fra Umeå universitet bekrefter at det aldri er for sent å snu utviklingen.

– Effektene av trening i vår studie er spesielt oppmuntrende fordi vi bare inkluderte individer med lav muskelmasse, en tilstand som lett kan bli sett på som irreversibel hos eldre, skriver forskerne.

Det er helt vanlig å miste muskler når vi blir eldre. Men jo mer muskelmasse vi taper, desto skrøpeligere blir vi. På fagspråket kalles dette for sarkopeni. Eldre med veldig lav muskelmasse kan til slutt få vanskeligheter med daglige gjøremål, som å gå på butikken eller stå opp om morgenen uten hjelp. De vil også ha større risiko for å falle, få dårligere gripeevne, langsommere gange og generelt føle seg mindre pigge.

Mer muskler, mindre fett

Studien inkluderte 70 deltakere, som alle var over 70 år og som hadde lav muskelmasse. Halvparten var menn og halvparten kvinner. Deltakerne ble delt i to grupper og den ene gruppen skulle være med på gruppetrening tre dager i uka. Den andre halvparten skulle bare fortsette å leve som de pleide.

På forhånd ble deltakernes fett og muskelmasse målt. Etter 10 uker ble det gjennomført nye tester. Gruppa som hadde vært med på trening tre dager i uka, hadde i gjennomsnitt økt sin muskelmasse med 1,2 kilo og minsket mengden fett med 0,5 kilo. Kontrollgruppa hadde ikke økt sin muskelmasse.

Det var mennene som i størst grad viste forbedring på funksjonstesten i etterkant av treningen. Det var ingen signifikant forskjell blant kvinnene. I statistikk betyr signifikant at resultatet ikke kan skyldes tilfeldigheter eller slump.

Trening uten dyre apparater

Øvelsene skulle trene muskler som er relevante i dagliglivet. Alle øvelsene ble gjort uten bruk av dyre treningsapparater. Først brukte deltakerne sin egen kroppsvekt til å trene med, etterhvert begynte de å ta i bruk vekter som for eksempel ryggsekker med ekstra vekt. Instruktøren passet på at øvelsene ble gjort på en forsvarlig måte, og så til at deltakerne økte intensiteten etterhvert.

Det var lavt frafall fra treningsopplegget, og forskere beskriver deltakerne som svært motiverte.

Les forskningsartikkelen her

Dette kommer frem i en doktoravhandling som Joar Harøy står bak. Harøy er tilknyttet Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole (NIH).

Med hjelp fra en gruppe masterstudenter har han kartlagt omfanget av lyskeproblemer blant fotballspillere og hvordan man kan forebygge dem. 632 spillere fra fem 1. divisjonsklubber og 30 2.-divisjonslag har deltatt. I tillegg har en gruppe forskere ved Sports Orthopedic Research Center i København vært med.

Av alle mannlige fotballspillere som skades, blir hver sjette satt ut av spill på grunn av lyskeskader. Lyskeproblemer oppstår som oftest, i 2/3 av tilfellene, i adduktorene som består av seks separate muskler. Oppunder 30 prosent av spillerne er til enhver tid plaget av lyskeproblemer.

– Resultatene er så gode at storlag som PSV Eindhoven og Chelsea allerede har adoptert øvelsen, sier Joar Harøy. Flere lag i tippeligaen, som Strømsgodset, Molde, Ranheim, Start og Viking har også tatt i bruk øvelsen.

Øvelsen er døpt «Copenhagen adduction exercise» og går ut på å styrke de såkalte hofteadduktorene. Dette er en muskelgruppe som består av seks separate muskler og som brukes til å trekke beina sammen med. De brukes spesielt aktivt i fotball.

Øvelsen kan gjøres på tre nivåer. Begynn slik:

• Ligg på siden, støtt deg opp på albuen
• Hvis du ligger på venstre side: Bøy det høyre beinet opp; hold det venstre (på gulvet) strakt.
• Løft venstrebeinet rolig opp, ca 30-40 cm fra gulvet – rolig ned igjen. Høyre (øvre) bein skal også opp og ned. Nederste bein skal helt ned til bakken mens hoften (øverste bein) skal halvveis ned til bakken (se video)
• Bruk 3-5 sekunder pr. repetisjon.
• Nivå 2 gjøres mens en hjelper holder deg oppe med grep på innsiden av høyre kne, mens på nivå 3 holder hjelperen løfter din høyre fot.

– Man må bare være forsiktig. Dette er en øvelse man må ta i bruk veldig gradvis for å unngå overbelastning. Fra starten er fem repetisjoner nok, understreker Harøy.

Se video som viser øvelsen på Skadefri.no