Ifølge den nylig offentliggjorde rapporten økte sykefraværet fra 2018 til 2019, målt som tapte dagsverk i prosent av avtalte dagsverk, med 2,6 prosent eller 0,15 prosentpoeng i gjennomsnitt.

Sykefraværsprosenten har endret seg lite de siste sju årene.

Ulik utvikling
Det er det legemeldte sykefraværet, sykmeldinger manuellterapeuter inkludert, som står for økningen fra 2018 til 2019. Gjennomsnittet skjuler at ulike grupper har hatt en ulik utvikling. Industri og primærnæringer har redusert sykefraværsprosenten med mellom 0,5 og 1 prosent. Undervisning samt overnatting og servering har økt sykefraværsprosenten med henholdsvis 4 og 3 prosent.

Sykefraværsprosenten har gått noe mer opp for kvinner enn for menn. Utviklingen i sykefraværsprosenten fra 2018 til 2019 betyr at flere grupper står lengre unna ambisjonen i den nye IA-avtalen som gjelder 2019-2022 om at sykefraværet skal reduseres med 10 prosent i gjennomsnitt sammenliknet med årssnittet for 2018 i perioden 2018–2022.

Muskel- og skjelett på fraværstopp
Nær fire av ti sykefraværsdagsverk skyldes fravær diagnostisert med muskel- og skjelettsykdommer. To av ti sykefraværsdagsverk skyldes ulike psykiske lidelser.

Over tid er det registrert en viss nedgang i muskel- og skjelettsykdommer og en økning i psykiske lidelser, en tendens som fortsatte fra 2018 til 2019.

Ifølge rapporten er det usikkert i hvilken grad endringene skyldes endret syk­domsbilde eller endringer i legenes kodepraksis. Blant annet henvises det til at Brage mfl. (2012) fant at økningen skyldes en kombinasjon av at legene har endret kodepraksis, og at terskelen for sykmelding ved mer forbigå­ende og mindre alvorlige psykiske plager har blitt senket.

Overdiagnostisering?
Hypotesen om endret kodepraksis samsvarer for så vidt med en fersk rapport fra Frischsenteret som har undersøkt diagnosepraksis når det gjelder psykiske lidelser i ulike kommuner. De finner at det er uforklart variasjon i bruk av diagnosen når det gjelder unge med psykiske helseplager. Forskerne stiller derfor spørsmål om det store fokuset på psykiske lidelser har ledet til overdiagnostisering og at ikke-medisinske aspekter ved dagliglivet blir gjort til et medisinsk anliggende.

Kilder

• Faggruppen for IA-avtalen. Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. IA-rapporten 2020  
• Markussen S og Røed K.: Bidrar medikalisering av ungdom til utstøtning fra skole og arbeidsliv? 

Klinisk relevant effekt av paracetamol ved artrose er ikke dokumentert. Kunnskapsgrunnlaget avspeiler ikke den omfattende bruken av paracetamol i befolkningen. Det er konklusjonen i en oppsummeringsartikkel publisert i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift. 

Paracetamol er et velkjent og lett tilgjengelig legemiddel. Hovedindikasjonen er milde til moderate smerter, ofte i muskel- og skjelettapparatet.

Med bakgrunn i økende popularitet i befolkningen har norske forskere gjort en ­litteraturgjennomgang for å evaluere effekten av paracetamol sammenliknet med­ ­placebo ved fire vanlige smertetilstander.

Relevant litteratur ble identifisert gjennom et litteratursøk i databasene Embase og Medline for perioden 1.1.2007–15.9.2017. Kunnskapsgrunnlaget omfattet randomiserte kliniske studier, systematiske oversikter og metaanalyser som sammenliknet effekten av paracetamol med placebo ved spenningshodepine, migrene, uspesifikke korsryggsmerter og artrosesmerter.

Når paracetamol ble sammenliknet med placebo var «number needed to treat» for relevant smertereduksjon i størrelsesorden 10–20 for spenningshodepine og 5–10 for migrene. Studier hvor paracetamol er gitt i prodromalfasen til migreneanfall finnes ikke. Ved akutte uspesifikke korsrygg­smerter var det ingen statistisk signifikante forskjeller i smertereduksjon mellom paracetamol og placebo, men det er knyttet usikkerhet til om optimal paracetamoldosering kunne ha gitt andre resultater. For pasienter med artrosesmerter i kne eller hofte var paracetamol statistisk signifikant bedre enn placebo, men forskjellen var så liten at den ikke er klinisk relevant.

Forskernes konklusjoner er at effekten av paracetamol ved spenningshodepine, migrene og uspesifikke ryggsmerter i beste fall er beskjeden, sammenliknet med placebo . Klinisk relevant effekt av paracetamol ved artrose er ikke dokumentert. Kunnskapsgrunnlaget avspeiler ikke den omfattende bruken av paracetamol i befolkningen.

Kilde
Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2020; 6: 31–5. 

Helsebiblioteket gir helsepersonell, studenter og befolkningen for øvrig tilgang til medisinsk forskning og kunnskap. Blant annet har Helsebiblioteket abonnert på en rekke medisinske tidsskrifter. Disse har alle med norsk IP-adresse hatt tilgang til.

Dagens Medisin har tidligere omtalt at Helsebiblioteket.no måtte kutte 4500 tidsskrift i tilbudet, fordi Folkehelseinstituttet (FHI) sliter med å finansiere ordningen. Nå skriver avisa at det fra nyttår bare være ett tidsskrift igjen. New England Journal of Medicine (NEJM) vil, som det eneste, fortsatt tilbys.

Helsebiblioteket har hatt økonomiske problemer siden 2016. Årsakene er økte priser på abonnementer, budsjettkutt og valutasvingninger med svak norsk krone.

– Vi ønsker ikke å kutte i tilbudet i Helsebiblioteket. Vi vet at det vil føre til økte kostnader for det offentlige, og vi vet at det vil føre til begrenset tilgang til kunnskap for helsepersonell, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg (bildet) til Dagens Medisin.

Lenke
Les sak i Dagens Medisin…

Det skriver Dagens Medisin som omtaler en systematisk oversikt fra svenske SBU (Statens beredning för medicinsk och social utvärdering).

SBU har sett på legemiddelbehandling av to smertetilstander hos eldre – smerte ved artrose og smerte ved diabetisk nevropati. Oversikten viser at behandlingen har svært liten effekt på gruppenivå.

Rapporten omfatter et større antall legemiddelgrupper som ofte brukes i smertebehandling, for eksempel opioider, NSAID og paracetamol.

Å konkludere med at det er unødvendig å bruke legemidlene, er imidlertid for enkelt, sier prosjektleder i SBU, Jonatan Alvan til svenske Dagens Medicin.

– Vi ser i studiene at det er visse deler av populasjonen som har ok effekt, og det er langt fra alle som får bivirkninger, sier Alvan.

Lenker

• Artikkel i Dagens Medisin, se her…
• SBUs systematiske oversikt, se her…

Den populære kursrekken, som består av tre kurs a to dager, arrangeres i samarbeid med Foreningen Ultralyd i Allmennpraksis (FUA) og Ultralyd Trøndelag.

Nytt trinn 1-kurs avholdes 23.-24. oktober i Oslo. Det er godkjent som tellende i Norsk Manuellterapeutforenings spesialistordning. Det er videre godkjent i følgende spesialiteter i Den norske legeforening: Fysikalsk medisin og rehabilitering (18 timer), Ortopedisk kirurgi (18 timer), Allmennmedisin (18 timer).

Leger, manuellterapeuter, fysioterapeuter og annet kvalifisert helsepersonell med interesse og nytte av ultralyddiagnostikk, kan delta.

Kursinnhold
Grunnleggende ultralydfysikk
Ultralyddiagnostikk muskelskjelett
Ultralyd på nerver
Ultralydstyrt nåling og injeksjoner
Ultralydpatologi
Hands on egentrening
Kurset avsluttes med en eksamen siste dag

Forelesere er de erfarne manuellterapeutene Jørn Bjørnaas (Ultralyd Trøndelag), Geir Vollstad og Eirik Hauger (Manuellterapeutenes Servicekontor).

Mer informasjon og påmelding, se her…

NB. Det tas forbehold om avlysning dersom myndighetenes Covid-19-retningslinjer tilsier det. 

Etter to tiår i Kalfaret 31 har utdanningen flyttet til splitter nye lokaler i Årstadveien 17 i Bergen. Her deler den hus med blant annet psykologisk universitetsklinikk, Institutt for klinisk psykologi, Allmenmedisinsk forskningsenhet, Senter for kvalitet i legekontor, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin og flere andre institusjoner innenfor helsesektoren.
Manuellterapistudentene Olsen og Nypan er svært fornøyd med den nye lokaliseringen.
– Den gamle bygningen i Kalfaret hadde sin sjarm, men var upraktisk og kald på vinterstid. Det var tungvint å måtte flytte benker opp og ned mellom etasjene, sier Olsen.
Nypan er enig, og legger til at manuellterapistudentene føler seg satset på.
– Vi er blitt prioritert og har fått fine lokaler med mye nytt utstyr og i et tverrfaglig miljø. Her ligger alt til rette for at ulike helse- og medisinske miljøer kan spille hverandre gode.
Alrek helseklynge ligger litt lengre borte fra Bergen sentrum enn den gamle utdanningen, men nærmere byfjellene og sykehusene på Haukeland og Haraldsplass.
På grunn av koronasituasjonen har de 24 studentene på kull 2019-2020 ikke møttes fysisk siden i januar. I forrige uke kunne de imidlertid ta i bruk de flunkende nye lokalene i Årstadveien.

Videoen viser Alrek helseklynge, sett fra utsiden.
[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=d3Jzv4Wi3cQ[/embedyt]

Konferansen er et møtepunkt for forskere, helsepersonell, brukere og andre som er interessert i muskelskjeletthelse. Det er lagt opp til to innholdsrike dager med flere spennende foredrag og oppdatert forskning på artrose, inflammatoriske sykdommer, rygg og osteoporose. I tillegg blir det en egen sesjon om implementeringsforskning. Det blir lagt opp til frie foredrag og poster-sesjon basert på innsendte abstrakt. Foredragsholdere på konferansen er fra Norge, Sverige og Island.

Arrangøren vil til enhver tid følge gjeldende anbefalinger fra nasjonale helsemyndigheter i forhold til Covid-19. De satser på å arrangere konferansen med mulighet for både fysisk tilstedeværelse og mulighet for deltakelse via digital løsning. Begge løsningene krever påmelding.

Lenke
Gå til program og påmelding her…

Andelen som får et svakt smertestillende legemiddel på resept øker – i hovedsak paracetamol – mens de som har fått utlevert NSAIDs går noe ned, skriver Folkehelseinstituttets nettside.

Dette er legemidler som leger ofte forskriver til muskel- og skjelettpasienter.

NSAIDs er en gruppe legemidler som har betennelsesdempende virkning, men som kan gi til dels alvorlige bivirkninger.

– Denne utviklingen er i tråd med anbefalingen om forsiktig bruk av NSAIDS på grunn av økt blødningsrisiko og andre bivirkninger fra mage og tarm, sier seniorrådgiver Hilchen Thode Sommerschild i Folkehelseinstituttet.

Fordelingen av smertestillende legemidler på resept i 2019

• 15 prosent har fått utlevert et NSAID.
• 10 prosent har fått utlevert et opioid (morfinlignende)
• 11 prosent har fått utlevert et svakt smertestillende

Noen har fått legemidler fra flere av disse gruppene, så samlet sett fikk 24 prosent minst et smertestillende legemiddel på resept, 28 prosent av kvinner og 20 prosent av menn, viser tall fra Reseptregisteret.

– Det er den økte bruken av paracetamol forskrevet på resept som øker totalsalget. Paracetamol er et førstehåndsmiddel til behandling ved langvarig behandling av kroniske smerter, og kan da skrives ut på blå resept, sier Sommerschild.

Les hele saken på Folkehelseinstituttets sider…

Hælsmerte, også kjent som plantar fasciitt, er en meget vanlig og plagsom lidelse. Så mange som opptil 90 prosent blir bra av seg selv, men hos en liten del kan smertene bli kroniske.

Overlege Marius Molund disputerte nylig med  avhandlingen «Isolated gastrocnemius tightness in foot pathology – diagnostics, treatment and outcomes». Her har han undersøkt om tilstanden kan behandles ved hjelp av et enkelt kirurgisk inngrep.

– Mange forskjellige behandlingsmetoder har vært forsøkt for hælsmerte, men ingen av disse har bevist effekt i kliniske studier. De senere år har det vært publisert en del studier som viser en sammenheng mellom hælsmerte og stramhet i muskulaturen baktil i leggen. Mindre studier har foreslått kirurgisk seneforlenging som en behandlingsmulighet.

– Vi tror det her er fremtidens behandling for pasienter med plantar fasciit, sier Molund.
I sine studier har Marius Molund som den første vist at pasientene som ble operert hadde vesentlig bedre effekt på smerte, funksjon og livskvalitet enn pasienter som ble behandlet med tøyningsøvelser. Den kirurgiske metoden gjøres med et lite snitt i knehasen. Inngrepet kan gjennomføres i lokalbedøvelse, tar under 15 minutter og man kan gå på benet allerede samme dag.

– Mer enn 80 prosent er fornøyd med inngrepet, sier Molund til Sykehuset Østfolds hjemmeside.

Metoden har meget lav risiko for komplikasjoner og man oppnår permanent bedre ankelbevegelse etter inngrepet.

– Resultatene viser at dette bør være den foretrukne behandling for pasienter med kroniske hælsmerteplager. Men det er viktig å understreke at man ikke skal gå til kirurgi med en gang man får hælsmerter. Vi sier bestandig at det må gå minst ett år før det vurderes, fordi de aller fleste blir bra igjen av seg selv, sier Molund.

Lenke
Sak på Sykehuset Østfolds nettside…

Stortinget har i statsbudsjettet vedtatt at egenandelene for lege-, psykolog-, manuellterapi- og fysioterapitjenester skal øke med 6,85 prosent fra 1. juli 2020.

Vedtaket betyr at egenandelen for

• undersøkelse hos manuellterapeut (A1d) øker med 12 kroner til 185 kroner
• behandling inntil 20 minutter hos manuellterapeut (A8a) øker med 11 kroner til 174 kroner
• behandling for ytterligere påbegynt 10 minutt hos manuellterapeut (A8b) øker med 4 kroner til 63 kroner.

Utgifter til manuellterapi inngår i Egenandelstak 2. Pasienter som har oppnådd beløpsgrensen på 2 176 kroner, får frikort.